Perspective

Bidens reise til Asia er i forberedelse for militær konfrontasjon med Kina

Samtidig som hans administrasjon jekker opp sin stedfortrederkrig med Russland i Ukraina er president Biden på hans første besøk i Asia, der han samspiller med store allierte og strategiske partnere for å trappe opp den USA-ledede konfrontasjonen med Kina, for å svekke landet økonomisk og forberede for krig.

Bidens besøk til Sør-Korea og Japan – amerikansk imperialismes viktigste militære allierte i Øst-Asia – kulminerer i et møte i morgen med lederne av alliansegruppa Quad – Quadrilateral Security Dialogue – ei strategisk gruppe rettet mot Kina, som omfatter USA, Japan, Australia og India.

USAs president Joe Biden, til høyre i midten, sammen med Sør-Koreas president Yoon Suk Yeol, til venstre i midten, der Biden taler på kommandosentralen Combat Operations [AP Photo/Evan Vucci]

Umiddelbart før hans avreise til Sør-Korea møtte Biden finske og svenske statsledere i Det hvite hus for å diskutere deres søknader om å bli med i NATO, for å styrke alliansen mot Russland. I Seoul på lørdag signerte han til godkjent lov Kongressens nylig vedtatte militærhjelpepakke til Ukraina på $ 40 milliarder, med siktemål å fange inn og svekke Russland gjennom langvarig krig.

Biden-administrasjonen har fra starten av Ukraina-krigen ikke vist den aller minste interesse for å verve Beijing som mekler, i forhandlinger for å få en slutt på konflikten. Washington har tvert imot fordømt Kina for å nekte å fordømme den russiske invasjonen, har truet landet med økonomiske sanksjoner og beskylder Beijing, uten fnugg av bevis, for å forberede seg på invasjon av Taiwan.

New York Times hevdet at formålet med Bidens besøk var «å demonstrere at USA forblir fokusert på å motsette seg Kina, selv om hans administrasjon samtidig regisserer en krig mot Russland i Europa.» Det er imidlertid ikke noe som helst defensivt ved den eskalerende amerikanske militæroppbyggingen og tilhørende demoniseringen av Beijing.

Bidens samtaler med Sør-Koreas nyvalgte president Yoon Suk-yeol understreket formålet med turen som helhet – å gjenoppta store felles militærøvelser, styrke Sør-Koreas militære kapasiteter, og få konsolidert sentrale forsyningskjeder, som leveranser av halvledere, for å begrense enhver økonomisk avhengighet av Kina i tilfelle konflikt.

Både Sør-Korea og Japan er mangeårige amerikanske militærallierte, og begge huser vitale amerikanske baser som er sentrale for Pentagons krigsplanlegging. Selv om påskuddet er den angivelige nordkoreanske trusselen, er konsolideringen og styrkingen av disse alliansene rettet mot Kina. De to landene har begge amerikanske antiballistiske luftvern-missilsystemer installert, som er et sentralt element i USAs strategiske forberedelser for en atomkrig. Det er verdt å merke seg at det er diskusjoner på gang i begge landene om utplasseringen av amerikanske mellomdistanse-nukleærmissiler på deres territorier.

En høytstående offisiell amerikansk forsvarsrepresentant anvendte krigsspråk da han i forrige uke sa til nettstedet Defense One at Bidens reise var «proof positive», dvs. klar bekreftelse, på at USA kunne opprettholde begge frontene, både i Europa og Asia. «Alle er fokuserte på Ukraina, og det forstår vi, men det betyr ikke at vi har sluttet å samarbeide med allierte og partnere i regionen Det indiske hav-Stillehavet, det betyr ikke at vi har stoppet vår luft- og marineaktivitet i Det indiske hav-Stillehavet,» sa forsvarsfunksjonæren.

USA har fortsatt landets marineprovokasjoner i Sør-Kina-havet under dekke av «navigasjonsfrihet», og sendte så nylig som 10. mai et krigsskip gjennom det smale Taiwan-stredet mellom øya og det kinesiske fastlandet.

Biden-administrasjonens fokus på Taiwan i diskusjonene i Asia er spesielt illevarslende. På samme måte som USA utfordret og provoserte Moskva inn i en krig i Ukraina, som et virkemiddel til kjøre det russiske militæret fast i en langstrukket konflikt, bestreber USA seg nå på å utnytte Taiwan som ei potensiell hengemyr for de kinesiske væpnede styrker.

Biden har, der han tar opp hvor Trump slapp, provoserende undergravd den lengestående Ett Kina-politikken hvorved USA de facto anerkjenner Det kinesiske kommunistpartiets regime i Beijing som hele Kinas legitime regjering, medregnet Taiwan. Da formelle diplomatiske relasjoner med Kina ble etablert i 1979 kuttet USA sine diplomatiske bånd til Taipei, nedgraderte kontrakter og fjernet alle militære styrker fra øya.

Biden har i løpet av det siste året droppet de tidligere opprettholdte barrierene for toppnivåmøter, har vedgått at amerikanske militære «instruktører» er stasjonert på Taiwan, og har økt amerikanske marineaktiviteter gjennom Taiwan-stredet og i tilgrensende farvann. Da Kina responderte med å øke landets luftaktiviteter nært Taiwan beskyldte Washington Kina for å forberede seg for invasjon.

USA bevæpner faktisk Taiwan bevisst, for en utmattelseskrig mot enhver potensiell kinesisk invasjon, og insisterer på at øya handler våpen for asymmetrisk krigføring mot et langt større kinesisk militær. General Mark Milley, styreleder for den militære fellesstaben [Joint Chiefs of Staff] fortalte i april under en kongresshøring at Taiwan kunne trekke viktig lærdom fra Ukraina som en «bevæpnet nasjon» – a «nation in arms».

«Dersom din motstander prøver å invadere deg, og hver mann [og] kvinne i militærdyktig alder er bevæpnet, og de har fått litt trening, da kan det være en veldig effektiv anvendelse,» sa Milley. Og man kunne tillegge, spesielt hvis de er bevæpnet til tennene med sofistikerte amerikanske våpen for milliarder av dollar, og blir supplert med lammende økonomiske og finansielle sanksjoner.

Charles Edel, en senioranalytiker ved Senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS), sa sist torsdag til utenrikskomitéen i Representantenes hus at USAs strategi i Ukraina-krigen besørget en god «mal» som administrasjonen kan bygge på, når den tenker på hvordan den skal beskytte Taiwan fra en potensiell kinesisk invasjon.

USA vurderer i virkeligheten ikke på hvordan de skal forsvare Taiwan, men på hvordan de kan anvende Taiwans befolkning som kanonføde i en krig med Kina.

Bidens besøk til Asia understreker det faktum at amerikansk imperialisme hensynsløst forfølger en strategi med sikte på å sikre kontroll over den strategiske eurasiske landmassen og dens ressurser, og forhindre enhver utfordring av sitt globale hegemoni fra Russland eller Kina, som USA anser som sine viktigste trusler. Washington er i sin historiske nedgang drevet til å ty til militære midler for å opprettholde sin dominans.

I mer enn et tiår, fra president Obamas såkalte «Pivot to Asia», flyttingen av militært fokus fra Midtøsten til konfrontasjon med Kina, har USA forsøkt å undergrave og omringe landet diplomatisk, økonomisk og militært. Biden-administrasjonen, som nå er oppslukt av en sosial og økonomisk krise uten sidestykke på hjemmebane, med gjenkomsten av klassekamper, har kastet Europa ut i krig og forbereder for det samme i Asia, som truer verden med et sammenstøt mellom atomvåpenbestykkede stormakter.

General Mark Milley, som er akutt bevisst på hva som truer, advarte på lørdag kadettene han talte til ved deres uteksaminering fra US Military Academy West Point, om å være beredt på verdenskrig. «Den verden dere får oppdrag ute i har potensial for en betydelig internasjonal konflikt mellom stormakter. Og det potensialet er økende, det er ikke avtakende,» sa han.

En amerikansk krig med Kina ville være en katastrofe for arbeiderklassen i Asia og internasjonalt. Det eneste middelet for å stoppe dette jaget, hodestups mot en katastrofal atomkrig, er en enhetlig kamp mot kapitalistsystemet, en kamp som forener arbeidere i Kina, USA og rundt om i verden på grunnlag av et internasjonalistisk og sosialistisk perspektiv, mot systemet som er rotårsaken til krig.

Loading