Amerikansk general, ute av aktiv tjeneste, oppfordrer til «koalisjon av de villige» for marinekonflikt med Russland

Regjeringene i USA, Storbritannia og andre NATO-medlemsland forbereder et vesentlig nytt stadium av USA-NATO-krigen mot Russland, ved bruk av deres krigsskip for å bryte den russiske blokaden av ukrainske havner, som skaper forutsetningene for en direkte skytende krig mellom NATO og russiske marinestyrker.

Denne massive eskaleringen fra USAs og NATOs side blir presentert som en «koalisjon av de villige», som ekko av ordene til Bush-administrasjonen for å beskrive 2003-invasjonen av Irak.

Firestjernersgeneralen Jack Keane, ute av aktiv tjeneste, nå styreleder for Institute for the Study of War og styreleder for AM General, produsenten av militærkjøretøyet Humvee, oppfordret onsdag til opprettelsen av en «internasjonal koalisjon av krigsskip ledet av USA» for å sikre kontroll over Svartehavet.

General Jack Keane, der han oppfordrer til en «koalisjon av de villige». [O. anm.: for norsk teksting aktiver «cc» (rød understreking); velg «hjulet» (Settings); velg «Subtitles»; velg «Auto-translate»; velg «Norwegian» i språklista]

«Vi ... drar til havna i Odessa og lar skipene ... plukke opp kornet som må hentes, og eskorterer dem ut,» sa Keane til Fox News.

«Den andre risikoen er at den russiske marinen er der. De kunne se dette som en provokasjon, og vi kunne få en potensiell konfrontasjon.»

Han sa det var «godt innenfor risikoprofilen å få dette gjort».

Keane videreutviklet kommentarene fra admiral James Stavridis, som tidligere denne måneden sa Svartehavet ville bli «den neste vesentlige fronten i Ukraina-krigen».

Wall Street Journal publiserte som respons på en tidligere versjon av Keanes bemerkninger en redaksjonell lederartikkel med tittelen «Bryting av Russlands ukrainske kornblokade». Lederen erklærte: «Et Svartehavsoppdrag for å eskortere kommersielle skip kan bli nødvendig for å forhindre en global matmangel.»

Journal samstemte entusiastisk i Keanes forslag, og skrev:

Oppdraget ville være å danne en internasjonal koalisjon av krigsskip for å eskortere kommersielle fartøyer trygt ut av Odessa og Svartehavet. Dette ville fungere som en koalisjon av de villige, og ikke et prosjekt fra Den nordatlantisk traktatorganisasjonen som ville tillate Mr. Putin å hevde det er nok en NATO-provokasjon.

Journal fortsatte:

Det er militære risikoer. ... Noen kritikere vil hevde at et eskorteoppdrag ville være for risikabelt, som en marineversjon av en «flyforbudssone». Men dette er veldig annerledes. ... Ingen militære engasjement ville bli nødvendig, dersom Russland ikke blander seg inn.

Dette kan, teknisk sett, hevdes om enhver militærkonflikt. Dersom den opponerende hæren bare legger ned sine våpen da vil ingen kamp være nødvendig.

Til tross for de optimistiske forsikringene fra Keane om «risikoprofilen», forestillingen at Russland ganske enkelt vil stå til side mens amerikanske og britiske skip bryter landets blokade er selvfølgelig høyst usannsynlig.

I nesten ethvert tenkelig scenario kan denne operasjonen raskt bli til et stort sjøslag, akkurat som en «flyforbudssone» er synonymt med en åpen og direkte krig mellom Russland og NATO.

Journal gadd ikke engang skjule sin kynisme, men gjorde det klart at denne store eskaleringen ville være «best planlagt og lagt opp som en humanitær operasjon». Det vil si, en direkte skytende krig mellom de to største atomvåpenmaktene ville bli «utlagt» [‘pitched’] som en måte å få slutt på sult i verden.

Språket anvendt av Keane og Wall Street Journal samsvarer perfekt med retorikken til offisielle amerikanske embetsrepresentanter, og fra deres imperialistallierte.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen beskyldte i en tale tirsdag på World Economic Forum i Davos i Sveits, Russland for å bombe ukrainsk matinfrastruktur, og for å «hamstre sine egne mateksporter som en form for utpressing». Hun sa at å «holde tilbake forsyninger for å øke globale priser, eller handle hvete i bytte mot politisk støtte. Dette er å bruke sult og korn for å utøve makt.»

USAs utenriksminister Antony Blinken beskyldte Russland for å begå «en bevisst innsats» for å undergrave globale matforsyninger.

Blinken uttalte: «[Det] russiske militæret har gjentatte ganger blokkert sikker passasje til-og-fra Ukraina ved å stenge Kertsj-stredet, tilstramme kontrollen over Azov-havet, og stasjonere krigsskip utenfor ukrainske havner. Og Russland har gjentatte ganger angrepet ukrainske havner.»

Han la til: «Matforsyningen for millioner av ukrainere – og millioner flere rundt om i verden – har bokstavelig talt blitt holdt som gissel av det russiske militæret.»

USAs forsvarsminister Lloyd Austin annonserte tidligere denne uka at USA vil forsyne Ukraina med antiskip-missiler av typen Harpoon, via Danmark som mellomledd. Harpoon-missilet er den amerikanske marinens standard antiskip-bevæpning, istand til å senke store krigsskip.

Ukrainas innenriksdepartementsrådgiver Anton Gerasjtsjenko tvitret sist fredag at «USA forbereder en plan for å ødelegge [den russiske] Svartehavsflåten,» som del av en «plan for å fjerne blokkeringen av havnene». Han fortsatte: «Det diskuteres leveranser av kraftige antiskip-våpen (Harpoon og Naval Strike Missile, med en rekkevidde på fra 250 til 300 km).»

USA besørget i forrige måned etterretning til Ukraina som tillot landet å angripe og senke den russiske missilkrysseren Moskva, flaggskipet i Russlands Svartehavsflåte.

De første landene som offisielt støttet den NATO-ledede marineoperasjonen i Svartehavet var Litauen og Storbritannia. Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis oppfordret mandag for en plan for å bryte blokaden, og erklærte: «Vi vil trenge en koalisjon av de villige – land med betydelig marinemakt, for å beskytte skipsledene, og landene som er berørt av dette.»

Den britiske avisa Guardian rapporterte at Storbritannias utenriksminister Liz Truss var enig i forslaget, inkludert «minerydding av havna, og å besørge Ukraina våpen med lengre rekkevidde, for å forsvare havna mot russisk angrep».

Planene som nå diskuteres vil markere en betydelig ny eskalering av krigen, og øker utsiktene til at NATO og russiske krigsskip skyter på hverandre, og den potensielle påkallingen av NATOs Artikkel 5, og oppgivelsen av alle begrensninger av konflikten, med katastrofale konsekvenser for hele menneskeheten.

Loading