Spanias nasjonale høyesterett, Tribunal Supremo Nacional, har stevnet Mike Pompeo, USAs tidligere CIA-direktør og utenriksminister, for å avgi vitnesbyrd om den massive spionoperasjonen han angivelig orkestrerte mot Julian Assange, og om et relatert komplott av Trump-administrasjonen om å kidnappe eller myrde WikiLeaks-utgiveren i London.

Stevningen, bekjentgjort av den spanske avisa ABC sist fredag ble utstedt av Spanias høyesterettsdommer Santiago Pedraz. Den forlanger angivelig at Pompeo, sammen med William Evanina, tidligere direktør for USAs Nasjonale kontraetterretning og sikkerhetssenter, skal vitne for en spansk domstol, enten med personlig oppmøte eller via videolink, seinere denne måneden.

Pompeo og Evanina er stevnet i forbindelse med den pågående straffesaken mot David Morales, en tidligere spansk marinesoldat som eide og ledet det private sikkerhetsselskapet UC Global. Morales’ foretak fikk i 2015 kontrakt med Ecuadors regjering for å besørge sikkerhet for landets London-ambassade, der Assange hadde tilflukt som politisk flyktning.

Ifølge UC Global-varslere, som besørget bevismateriale til den spanske rettsprosedyren, inngikk Morales i 2016 en avtale med amerikanske myndigheter om omfattende overvåkning av WikiLeaks-grunnleggeren. De tidligere ansatte uttalte også at det var diskusjoner om potensielt å bortføre Assange eller forgifte ham, året etter.

Dette henger sammen med en Yahoo! News-eksposé i september i fjor, der det ble hevdet det i 2017 var diskusjoner på toppnivåer i den amerikanske Trump-administrasjonen om å gå til ekstraordinære tiltak mot Assange, inkludert en mulig kidnapping eller et attentat.

Yahoo! News-rapporten, basert på diskusjoner med 30 tidligere amerikanske offisielle embetsrepresentanter, hevdet at Pompeo, som daværende CIA-direktør, var sentral i denne refererte planleggingen, og at han instruerte sine underordnede at i kampanjen mot Assange var «ingenting off limits», mao. alle mulige tiltak var tillatt.

Ifølge Business Insider har ikke Pompeo respondert på den spanske stevningen, selv om han kun har blitt kalt for å avlegge vitnesbyrd, og den spanske domstolen har gjort det klart at han er utenfor den spanske påtalemyndighetens jurisdiksjon.

Pompeo var nært tilknyttet Trump-administrasjonens angrep på demokratiske rettigheter og dens krigshissing, som inkluderte åpne brudd på folkeretten. Som Trumps utenriksminister er det å kunne anta at Pompeo må ha vært involvert i attentatet mot den øverste iranske generalen Qasem Soleimani, i Irak i januar 2020.

Pompeo har allerede gitt fra seg noe av en beretning om hans tid som CIA-direktør, der han i 2019 sa til et publikum i Texas, ett år etter at han forlot stillingen: «Da jeg var kadett, hva er kadettmottoet på West Point? Du skal ikke lyve, jukse eller stjele eller tolerere dem som gjør det. Jeg var CIA-direktøren. Vi løy, vi jukset, vi stjal. Vi hadde hele opplæringskurs om det. Det påminner deg om det amerikanske eksperimentets herlighet.»

Da Yahoo! News-rapporten ble publisert oppfordret Pompeo til at kildene måtte tiltales i henhold til USAs nasjonale sikkerhetslover, som var så godt som å bekrefte rapportens sannhetsgehalt.

Det amerikanske justisdepartementets holdning til den spanske rettsprosedyren er også en stilltiende innrømmelse av skyldighet. Yahoo! News rapporterte i november i fjor at justisdepartementet hadde forholdt seg tause som graven til alle forespørsler fra den spanske høyesterettsdommeren Santiago Pedraz om bistand til rettsforfølgelsen av Morales.

Den amerikanske regjeringen nektet å besørge noen som helst forespurt informasjon om amerikanske IP-adresser for datakommunikasjon med tilgang til den illegale overvåkningen av Assange, innsamlet av UC Global. Samtidig hadde justisdepartementets offisielle embetsrepresentanter forsøkt å lure ut informasjon fra Pedraz, blant annet en ekstraordinær og foruroligende forespørsel om identiteten til UC Global-varslerne.

Evanina har ifølge Assanges advokater besørget en enda mer direkte bekreftelse på at påstandene om samspill mellom den amerikanske regjeringen og UC Global er sannferdige.

Dokumenter fra Assanges advokater til den spanske domstolen, referert i Objective, hevder Evanina «tilsto» at: «Amerikansk etterretning hadde tilgang til kameraene i Ecuadors ambassade i London, til opptak av samtaler inne i ambassaden, til besøkendes tekniske enheter, og til reisedokumenter for dem alle, og også skal ha planlagt å drepe eller kidnappe asylanten.»

Evanina var den eneste tidligere offisielle embetsfunksjonæren i Trump-administrasjonen som offentlig har bekreftet Yahoo! News’ historie, som i detalj beskrev det angivelige komplottet for å kidnappe eller myrde Assange. Selv om Evanina gjentatte ganger fordømte WikiLeaks-grunnleggeren, uttalte han at USA «hadde en utsøkt samling av hans planer og intensjoner». Han snakket om eskaleringen av elektronisk og menneskelig overvåkning mot Assange.

Med henvisning til en droppet plan for at Assange en gang i 2017 skulle rømme fra ambassaden og søke asyl i utlandet, uttalte Evanina: «Vi var veldig sikre innenfor De fem øynene på at vi ville være i stand til å forhindre ham» fra å komme ut av britiske og amerikanske myndigheters klør. The Five Eyes er benevnelsen på den USA-ledede elektroniske overvåkingsalliansen, som inkluderer Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada.

Bemerkningen peker på bredden av imperialistkampanjen mot Assange, og impliserer i betydelig grad australske myndigheter og sentrale deltakere, i angrepet på WikiLeaks-grunnleggerens rettigheter, til tross for det faktum at han er en australsk statsborger og journalist.

Med andre ord, uansett om Pompeo stiller opp for den spanske domstolen eller ikke, den USA-ledede skitne trikskampanjen mot Assange er et anliggende som er offentlig dokumentert. Den spanske stevningen avslører igjen det pågående amerikanske forsøket på å få utlevert Assange fra Storbritannia som et pseudo-juridisk skalkeskjul for en kriminell overleveringsoperasjon, som involverer brudd på folkeretten og på nasjonal lovgivning på tvers av flere jurisdiksjoner.

Yahoo! News-rapporten gjorde det klart at den intensiverte amerikanske kampanjen mot Assange var en respons på WikiLeaks’ eksponering, tidlig i 2017, av illegale CIA-spioneringsoperasjoner. Det ble utarbeidet en tiltale mot Assange, over separate publikasjoner fra 2010 og 2011, som avslørte krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, slik at det skulle foreligge et falskt juridisk grunnlag for Assanges internering i USA dersom han ble kidnappet av CIA i London.

Dette anliggendet ble reist av Assanges advokater under høringer for British High Court relatert til Assanges utlevering, i oktober i fjor. Mark Summers QC uttalte: «Dette er første gang, som vi er klar over, at USA har søkt bistand fra en britisk domstol for å oppnå jurisdiksjon over noen der bevisene tyder på at de har vurdert, om ikke planlagt, attentat på, kidnapping av, en illegal overlevering av [‘rendering’], og forgiftningen av denne personen.»

Til tross for dette aksepterte UK High Court verdiløse og selvmotsigende amerikanske diplomatiske forsikringer om at Assange ikke ville bli behandlet så ille som hans advokater hevdet, dersom han ble sendt til et amerikansk fengsel. UK Supreme Court nektet i mars å høre en anke fra Assange mot rettsbeslutningen fra den lavere rettsinstansen.

WikiLeaks uttalte på Twitter i helgen at den britiske innenriksministeren Priti Patel ganske umiddelbart vil kunngjøre om hun innvilger en utleveringsordre. Gitt den britiske regjeringens intense fiendtlighet til Assange er utfallet ikke annet enn en formalitet. På papiret har han imidlertid nok en ankevei innen det britiske rettssystemet, men mer enn et tiår med vilkårlige angrep på hans rettigheter betyr at selv den ikke er garantert.

Med andre ord, Assange er stilt overfor utsiktene til en rask overlevering til USA, eller en ytterligere forlenget periode i forvaring i maksimalsikkkerhetsfengselet Belmarsh Prison, i tilfelle en anke skulle tillates, i fangehullet der han nå allerede har sittet i mer enn tre år.

Den nakne kriminaliteten i angrepet på WikiLeaks-grunnleggeren viser at kampen for hans frihet ikke kan gå framover gjennom klagende appeller til regjeringer, domstoler og offisielle institusjoner. Kampanjen mot Assange er støttet av hele det politiske etablissementet, som et virkemiddel til å intimidere et utbredt antikrigsentiment, midt under amerikanske konfrontasjoner med Russland og Kina, og for å etablere en presedens for angrep på bredere sosial og politisk opposisjon fra arbeiderklassen.

Den amerikanske rettsforfølgelsen begynte under Det demokratiske partiets Obama-administrasjon, ble intensivert av Den republikanske Trump-administrasjonen, og blir nå videreført av Joseph Biden. I Storbritannia er Conservatives og Labour Party som av ett stykke mot Assange. I Australia har den nyvalgte Labor Party-regjeringen allerede signalisert at den ikke vil gjøre noe som helst for å forsvare WikiLeaks-utgiveren, samtidig som den tegner seg for USAs forlangender om antiKina-aggresjon.

Kampen for Assanges frihet er med andre ord uløselig knyttet til en politisk kamp mot alle disse regjeringene, en kamp ført av arbeiderklassen, den enorme massen av befolkningen. Forsvaret av Assange må bringes inn i arbeidernes voksende sosiale og politiske kamper, som en spydspiss i kampen mot militarisme, krig og den medfølgende vendingen til autoritære styreformer.