Sverige og Finland kunngjorde 16. mai en slutt på tiår med nøytralitet, og proklamerte at de hadde til hensikt å tilslutte seg Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) og dens eskalerende konflikt med Russland.

Mindre enn tre uker seinere ble Sveriges hovedstad Stockholm omgjort til en marinegarnison, med ankomst av ei amerikansk amfibisk angrepskampgruppe, bestående av angrepsskipet USS Kearsarge, dokkinglandgangsskipet USS Gunston Hall, destroyeren USS Gravely, bestykket med styrte missiler, og kommandoskipet USS Mount Whitney.

Mark Milley, USAs øverkommanderende [Chairman of the Joint Chiefs of Staff], erklærte der han sto på dekket av USS Kearsarge, et krigsskip så stort det ville vært klassifisert som hangarskip i en hvilken som helst annen marine enn USAs, hans intensjon om å gjøre Østersjøen, med New York Times’ ord, om til en «NATO-innsjø».

Sverige har offisielt forblitt alliansefritt siden Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet, etter å ha holdt seg nøytralt under både den første og den andre verdenskrig.

Nå har landet, i løpet av bare uker, blitt omgjort til en ny front i USAs krig med Russland, der landets byer ikke bare er vertskap for en massiv USA-NATO militær tilstedeværelse, men, og like illevarslende, blir målrettet av russiske langdistansevåpensystemer.

Ved å presse på for Finlands og Sveriges tiltredelse som de facto medlemmer av NATO, har USA åpnet opp en front nummer to i sin krig mot Russland, og omgjort Østersjøkysten til ei kruttønne.

Krigsskipenes ankomst var del av marineøvelsen BALTOPS 22, som ifølge NATO involverer «Fjorten NATO-allierte, to NATO-partnernasjoner, mer enn 45 skip, mer enn 75 fly, og rundt regnet 7 000 personell.» Storbritannia sendte HMS Defender, destroyeren som i juni 2021 seilte inn i farvannet rundt Krim-halvøya og utløste en duellerende konfrontasjon som førte til at russiske styrker slapp bomber i skipets kurs.

Offisielle amerikanske embetsrepresentanter har gjordt det klart at marineøvelsen skal ses helt innenfor rammeverket av den nåværende konflikten med Russland.

Viseadmiral Gene Black, kommandør for Naval Striking and Support Forces NATO (STRIKFORNATO), og for USAs sjette flåte, sa: «I tidligere gjentatte BALTOPS-manøvrer har vi snakket om å møte morgendagens utfordringer. Disse utfordringene er over oss – her og nå.»

Ved å bruke krigen i Ukraina som påskudd har USA bestrebet seg for å få doblet NATOs landgrense mot Russland, med inkluderingen av Finland.

USA har iverksatt planer, under utvikling i flere år, for å gjøre hele regionen til ei frontlinje i krigen mot Russland. Dette truer en gjentakelse, i enda større målestokk, av måten Ukraina etter 2014-kuppet ble forvandlet til en USA/NATO-stedfortreder, bevæpnet med våpen for milliarder av dollar.

Denne begivenhetenes utvikling har hatt grufulle konsekvenser for Ukrainas befolkning, der titusenvis av dem har dødd og millioner har blitt fordrevet, som resultat av inneværende års krig.

Med denne utviklingen blir de vidtrekkende målene for USA/NATO-krigsbestrebelsene stadig klarere. De har gått langt utover målene, først kunngjort av Ukraina i 2021, om å gjenvinne Krim med militære midler. USA og NATO søker å få tatt full kontroll over Østersjøen og Svartehavet, som del av pådriveren for å avvikle Russland i sin helhet.

Casey Michel, en fellow fra tankesmia Hudson Institute, grunnlagt av atomkrigsforfekteren Herman Kahn, siterte godkjennende i en bredt referert artikkel publisert i The Atlantic, tidligere forsvarsminister Dick Cheneys forslag fra 1991, om å gjennomføre «demonteringen ikke bare av Sovjetunionen og Det russiske imperiet, men av Russland selv, så landet aldri igjen kan bli en trussel mot resten av verden.»

Michel konkluderer: «Heller enn å knuse Russlands imperiale aspirasjoner da de hadde sjansen satt Bush og hans etterfølgere rett og slett passivt med hendene i fanget, og håpet på det beste. Den luksusen har vi ikke lenger. Vesten må fullføre prosjektet som ble påbegynt i 1991. Den må bestrebe seg for fullstendig å de-kolonisere Russland.»

Amerikanske medier sender, ved å antyde «demonteringen» av Russland, en klar melding: Målsettingen med krigen er ikke bare å styrte den nåværende regjeringen, men den systematiske ødeleggelsen og oppstykkingen av Russland, og plyndringen av landets strategiske mineraler og petrokjemiske ressurser.

Siden signeringen til lov den 21. mai av ei våpenpakke for Ukraina på $ 40 milliarder har USA annonsert ytterligere $ 700 millioner i våpenutrusting, så vel som utplasseringen av M109 selvdrevet artilleri, Harpoon-antiskipmissiler og mellomdistansemissiler i stand til å treffer mål 80 kilometer unna.

Russland gjennomførte i løpet av helgen luftangrep på stridsvogner i Kiev, som Moskva sa var levert av NATO-medlemsland. Luftangrepene ble iverksatt av fly som fløy over Det kaspiske hav, og demonstrerte med det Russlands evne til å angripe mål hundrevis av kilometer unna.

Dmitrij Medvedev, nestleder for Det russiske sikkerhetsrådet, antydet sterkt i forrige uke overfor al Jazeera at dersom våpen levert av USA og NATO ble siktet på mål inne på russisk territorium, da ville Russland utføre angrep mot NATO-territorium.

«Dersom … disse våpnene blir brukt mot russisk territorium da vil våre væpnede styrker ikke ha annet valg enn å angripe beslutningssentre,» erklærte Medvedev. «Det må selvfølgelig forstås at de endelige beslutningssentre i dette tilfelle, beklageligvis, ikke er lokalisert på Kievs territorium.»

Det er umulig å unnslippe den konklusjon at USA ville ønske et angrep som det beskrevet av Medvedev kjærkomment, da det ville tillate USA å fjerne alle gjenværende begrensninger på gjennomføringen av krigen.

Mens amerikansk imperialismes geostrategiske og økonomiske interesser er en vesentlig faktor i konflikten, kan ikke den hensynsløse karakteren av USA-NATOs politiske orientering utelukkende forstås gjennom geopolitikkens linse.

Den amerikanske styringsklassen har behov for en permanent krigstilstand, som del av en bestrebelse for å avlede interne sosiale spenninger utad, og for å framtvinge en fiktiv «nasjonal enhet». Det er nå klart at Biden-administrasjonens avslutting av «for alltid krigen» i Afghanistan var del av en militær omplassering og en endring av fokus, for å føre krig mot Russland og Kina.

Samtidig innebærer og medfører transformasjonen av «Krigen mot terror» til «stormaktskonflikt» en opptrapping av angrepet på arbeiderklassen. Alle tilgjengelige sosiale ressurser som ikke blir satt inn for redningen av de rike, må omdirigeres til krigsinstrumenter. De enorme summene som Kongressen bevilger må betales av arbeiderklassen, spesielt gjennom angrep på sosialprogrammer og andre offentlige utgifter.

Både Washington Post og Wall Street Journal, husorganer for henholdsvis Det demokratiske og Det republikanske partiet, publiserte i løpet av helgen redaksjonelle lederartikler som forlangte kutt i programmer for sosiale rettigheter. Journal forlangte at millioner av mennesker måtte renskes fra rettighetene til Medicaid, helseforsikringsprogrammet for de fattige. Washington Post, i en tilsynelatende henvisning til Jonathan Swifts satiriske forslag om å løse fattigdom gjennom kannibalisme, oppfordret til en «beskjeden» reduksjon av grunnleggende pensjons- og trygderettigheter, omfattet av programmet Social Security.

Men innstrammingene disse avisene nå foreslår er bare innledningen. Den amerikanske styringsklassens prosjekt for global erobring innebærer en massiv restrukturering av sosiale relasjoner målrettet mot å få arbeiderklassen til å bære byrden av kapitalismens krise. Samtidig avslører intensiveringen av klassekampen, som er konsekvensen av ekspanderende krig, den sosiale kraften som må mobiliseres mot krig, arbeiderklassen.

Arbeiderkampene som oppstår på arbeidsplasser på tvers av hele landet, for lønnsøkninger som står i forhold til prisene som går til værs, må bevæpnes med et program for å få slutt på en krig som raskt spinner ut av kontroll, og truer den menneskelige sivilisasjon med ødeleggelse.