Perspective

6. januar-høringene og det pågående komplott mot demokratiet

Høringene holdt av Representantenes hus’ 6. januar-komité bringer for dagen bevismateriale som gjør det umiskjennelig klart at Donald Trump forsøkte å gjennomføre et kupp for å omstøtet resultatene av 2020-valget, og forbli ved makten som diktator.

Det er ingen ting ordinært eller rutinemessig ved disse høringene, som relaterer seg til hendelser uten historisk presedens: Presidenten i De forente stater av Amerika lanserte en konspirasjon med nynazistgrupper, høyesterettsdommere og 147 av Republikanernes kongressmedlemmer, for å omstøte Konstitusjonen gjennom rå makt.

Under komitéens tredje høring på torsdag – som ble avholdt midt på arbeidsdagen for å sikre et minimalt seerantall – presenterte komitéen bevis for at Trump og hans toppadvokat John Eastman kjente til at deres plan for å tvinge visepresident Mike Pence til å avvise lister av valgdelegatene fra delstater vunnet av Biden var grunnlovsstridig. Så snart Pence, som opp til det tidspunkt hadde støttet Trumps grunnløse påstander om valgfusk, kommuniserte at han ville bekrefte resultatene, vendte Trump og hans medsammensvorne seg voldsomt mot ham.

Høringen avslørte at etter at Trump begynte å angripe Pence offentlig, kom hans støttespillere innen 12 meter fra å fange visepresidenten. En høyreekstremist og militant, som har vendt kappa og blitt konfidensielt vitne, har avlagt vitnesbyrd om at væpnede fascister hadde til hensikt å drepe visepresidenten og andre ledere, deriblant Demokratenes House Speaker, Nancy Pelosi.

Den pensjonerte konservative føderale dommeren John Michael Luttig fortalte komitéen på torsdag at Trump og «hans allierte og støttespillere er en klar og nåværende fare for det amerikanske demokratiet».

Luttig sa, med det sterkeste språket til nå, at komplottet ikke var en saga blott, men en pågående konspirasjon for å etablere et diktatur:

Helt til den dag i dag lover den tidligere presidenten, hans allierte og supportere, at de i 2024-presidentvalget – om den tidligere presidenten eller hans salvede etterfølger som Det republikanske partiets presidentkandidat skulle tape det valget – vil forsøke å velte 2024-valget på samme måte som de forsøkte å velte 2020-valget, men i 2024 vil lykkes der de mislyktes i 2020.

Komitéen avslørte også informasjon som beviser at Republikanere på dommerbenken i Høyesterett, US Supreme Court, spilte en kritisk rolle i kuppforsøket, selv om komitéen selv strakk seg langt for å hevde at domstolens institusjonelle integritet forble intakt.

John Eastman hadde under oppløpet til 6. januar bak-kanal-kontakt med prominente størrelser i Høyesterett og ble klar over at minst to av de ni dommerne var tilbøyelige til å ville støtte pseudo-juridiske forsøk for å stanse den konstitusjonelt pålagte sertifiseringen av valgdelegatkollegiet, Electoral College.

Før torsdagens høring kom det informasjon for dagen som viste at Eastmans kontakt var Virginia Thomas, høyesterettsdommer Clarence Thomas’ kone. Eastman hadde tidligere jobbet i Thomas’ stab, og var del av Thomas politiske krets. Bare de politisk naive kan tro at Virginia Thomas opptrådte uten hennes ektemanns viten eller involvering.

I tekstmeldinger avslørt av Representantenes hus’ spesialkomité oppfordret Virginia Thomas innstendig Trumps stabssjef Mark Meadows til å sende Trumps politiske motstandere «til Guantanamo Bay» for tortur, med den begrunnelse at de blokkerte for komplottet. Dette inkluderte tilsynelatende også Pence, som Thomas hadde uttrykt sin «avsky» for til Meadows etter Pence’ kunngjøring om at han ikke ville blokkere sertifiseringen av Electoral College.

Virginia Thomas oppfordret også Meadows til å bringe fram Trumps høyreekstreme advokat, Sidney Powell, og la henne spille en mer prominent rolle i operasjonen.

Powell meldte den 6. januar inn til Høyesterett det som kalles en «nødssituasjonsøknad», «emergency application», på vegne av Louie Gohmert, Republikaner og Trump-alliert fra Texas, og ei rekke høyreekstreme delstatspolitikere. Nødssituasjonssøknaden argumenterte for at Pence brøyt Konstitusjonen ved å påberope «tvisteløsningsprosessen» i valgloven, Electoral Count Act, som sier at dersom det er utfordringer relatert delstatenes lister av valgdelegater til Electoral College, såkalte slates, da har visepresidenten konstitusjonell myndighet til å løse tvisten ved å bestemme hvilken slate er den korrekte. På grunn av prosedyrereglene knyttet til slike «nødssituasjonssøknader» hadde én dommer, Republikaneren Samuel Alito, makt og myndighet til å innvilge eller avslå anmodningen, uten å bringe saken inn for hele dommerbenken.

Nødssituasjonssøknaden ble innmeldt på et eller annet tidspunkt etter den seine morgenen og fram til midt-ettermiddagen, samtidig som mobben ransaket Kongressen. Den ble offisielt dokumentert og registrert av Høyesterett kl. 15:51, i løpet av de 199 minuttene da forsvarsdepartementet hadde forsinket utkommanderingen av Nasjonalgarden for å rydde vekk oppstandsinnbryterne.

Alito avviste ikke umiddelbart nødssiuasjonssøknaden, selv om den var en flagrant grunnlovsstridig anmodning om å omstøte resultatene av 2020-valget. Alito rapporterte heller ikke til media dens offisielle mottak og arkivering, som fant sted uten å bli bekjentgjort for offentligheten. Han holdt nødssituasjonssøknaden i lomma, i påvente av utfallet av begivenhetene på Capitol Hill.

Det demokratiske partiet var godt inneforstått med anmodningens innmelding og arkivering og gjorde ingen tiltak for å informere offentligheten om at en høyreorientert dommer var på nippet til å besørge et pseudo-legalt fikenblad for Trumps kupp. Det var på grunn av nødssituasjonssøknaden – som Alito da enda ikke hadde avvist – at Pelosi ble tvunget til å kalle Kongressen sammen til sesjon igjen kl. 20:00, kvelden den 6. januar, for å bekrefte valgresultatene før Alito kunne innvilge nødssituasjonssøknaden. Det var ikke før kl. 13:00 den 7. januar at Alito utstedte en usignert rettsordre som avviste Powells innmelding, på et tidspunkt da anmodningen var gjort betydningsløs av forrige kvelds sertifisering.

Demokratene gjorde ingenting den 6. januar for å forhindre Trumps pågående kupp, av frykt for at enhver handling ville ha utløst masseopposisjon i befolkningen. Denne månedens høringer har bare presentert Republikanske «helter», til dels på grunn av Demokratenes bestrebelser for å bevare Det republikanske partiet, men også fordi det rett og slett ikke fantes noen blant Demokratene. Slik sett handler høringene ikke bare om hva Trump gjorde, men også om hva Demokratene ikke gjorde.

Mike Pence’ advokat Greg Jacobs vitnet på torsdag, der han sa at hadde Trump lyktes da kunne maktspørsmålet «gjerne ha blitt avgjort i gatene». Den påstanden holder ikke vann. Selv om det ville ha blitt en massiv folkelig forargelse over omveltingen av et valg ville Det demokratiske partiet ha gjort alt hva det kunne for å forhindre slike demonstrasjoner, og i stedet søkt et framforhandlet forlik med Trump, som ville ha holdt ham ved makten.

Demokratenes feige og unnvikende initielle respons satte tonen. Biden-administrasjonen har, i navn av to-parti-fellesskap med presidentens «Republikaner-kolleger», tillatt de ledende kuppmakerne å forbli på frifot, har i Kongressen opprettholdt over 100 Republikanere som kongressmedlemmer etter at de stemte mot å bekrefte valgresultatet, og har motarbeidet tiltakende oppfordringer til å reise riksrettstiltale [‘impeachment’] mot Clarence Thomas, for å fjerne ham fra Høyesterett, til tross for hans rolle i kuppet. I respons på skandalen utstedte høyesterettsdommer Sonia Sotomayor sågar et offentlig notat – sjeldent for høyesterettsdommere – som berømmet Thomas som «en mann som bryr seg dypt om domstolen som en institusjon».

Historien gjør det presserende klart at Det demokratiske partiets bredere strategi skaper betingelser og forutsetninger der vil-gjerne-være Führere kan trives. Inflasjonen er gjennom taket, etter år med kvantitative lettelser (QE; Quantitative Easing) og redningspakker for storselskaper. Amerikanernes gjeldsbelastninger og lånekostnader stiger raskt. Det demokratiske partiet forteller amerikanerne at $ 50 milliarder er nødvendig for å bevæpne det ukrainske militæret, mens partiet sløyer de sosiale programmene og arbeidsledighetsrettighetene som millioner beror på for å overleve. Og koronaviruspandemien raser gjennom millioner av familier og husholdninger, samtidig som administrasjonen forteller dem at pandemien er over.

Faktisk beseiret Trump-støttede kandidater, 48 timer før torsdagens høring, deres mer moderate motstandere i Republikanernes kritisk viktige primærvalg på tvers av landet, blant annet i en valgduell om den sentrale embetsfunksjonen Secretary of State i Nevada, den offisielle embetsrepresentanten som vil være ansvarlig for å sertifisere denne svingdelstatens valgresultater i 2024. Det ytre høyre ser ut til å være godt posisjonert til å innta en prominent posisjon i mange delstatsregjeringers funksjoner, så vel som i Kongressen.

Trump og hans medsammensvorne lærer av deres feil og planlegger deres neste trekk. Høringene avslører at kuppet den 6. januar 2021 mislyktes, men ikke på grunn av mangel på institusjonell støtte fra militæret, domstolene og Det republikanske partiet, og ikke på grunn av motstand fra Det demokratiske partiet. Det mislyktes på grunn av de utførendes uerfarenhet og uflaks.

Det utvikles en bevegelse i arbeiderklassen mot utålelige sosiale betingelser, stigende priser og et utbredt hat mot hele det politiske etablissementet. Arbeiderklassens framvoksende sosiale makt er den eneste kraften som kan lede kampen mot ulikhet, diktatur og fascisme. Det kan den gjøre ved å angripe deres felles kilde: kapitalistsystemet.

Loading