50 000 kobbergruvearbeidere i Chile innleder streik mot Boric-regjeringen

Midnatt til onsdag startet 50 000 kobbergruvearbeidere en streik ved gruver og raffineringsanlegg på tvers av hele Chile, i landets første nasjonale gruvearbeiderstreik på 20 år.

Chile produserer 10 prosent av verdens kobber – et kritisk viktig metall som har stor betydning i industriell produksjon – og landets gruvearbeidere representerer en mektig og historisk militant del av den internasjonale arbeiderklassen. Den fristløse streiken er vind i seilene for en voksende global bevegelse mot ulikhet og stigende levekostnader, forsterket av USA/NATO-krigen mot Russland.

Streiken ble utløst av forrige fredags uventede kunngjøring fra president Gabriel Borics regjering om at et av landets viktigste kobberraffinerier, Fundición Ventanas, nær Valparaiso, ville bli permanent nedlagt og alle raffineriets ansatte sparket. Beslutningen vakte masseforargelse blant gruvearbeidere og tvang Kobberarbeidernes fagforening (FTC) til å kalle en streik.

Boric-regjeringens beslutning om å stenge ned Fundición Ventanas ble presentert som et miljøtiltak, med den begrunnelse at anlegget var en av de største luftforurenserne i landet. Ved begynnelsen av juni var utslipp fra anlegget årsak til at dusinvis av skoleelever bosatt i nærheten av anlegget ble syke. Men embetsfunksjonærer fra det statseide kobberselskapet Codelco, La Corporación Nacional del Cobre de Chile, sa at selskapet med en investering på bare $ 53 millioner kunne installert rensemekanismer som ville blokkere 99 prosent av utslippene.

Mens Boric-regjeringen har forsøkt å presentere arbeiderne som fiendtlig innstilte til å beskytte miljøet, bor arbeiderne selv i nærheten av anleggene og gjorde det klart at deres forlangender er at regjeringen investerer tilstrekkelige ressurser for å beskytte deres arbeidsplasser i tillegg til å redusere forurensningen. Streikende gruvearbeidere bar plakater med teksten «Miljø og arbeid» og «Nei til nedleggelse, ja til investering».

Kampen er et industrielt opprør mot Boric og hans koalisjon Approveo Dignidad (Godkjenn Verdighet), som er basert på Borics valgkoalisjon Frente Amplio (Bred front), det stalinistiske Kommunistpartiet i Chile, og flere mindre partier. Arbeidere på streikevakt foran Fundición Ventanas-anlegget hadde ei Boric-dukke hengende i ei galge, med et skilt der det sto «Boric: Sjef-forræderen». Over hele landet bar gruvearbeidere plakater med påskrifter, og de hengte bannere ut over veioverganger nær fabrikkporter, med fordømmelser av Boric som en forræder.

Chiles president Gabriel Boric ankommer presidentpalasset La Moneda i Santiago, Chile, mandag 2. mai 2022. [Foto: AP Photo/Esteban Felix] [AP Photo/Esteban Felix]

Boric ble valgt i november 2021 på ei bølge av sosial opposisjon mot den høyreorienterte politikken til den foregående konservative presidenten Sebastian Piñera, og før ham Sosialdemokraten Michelle Bachelet, de to som vekslet som presidenter i årene fra 2006 til 2022, og førte tilsyn med de endeløse privatiseringsprogrammene som bidro til å gjøre Chile til landet med de største sosiale ulikhetene i Sør-Amerika. Fra-og-med oktober 2019 skaket masseprotester landet, i det som har blitt kjent som el Estallido Social (Det sosiale utbruddet), og Borics kandidatur markerte den chilenske styringsklassens bestrebelse på å undertrykke sosial opposisjon med «venstre»-demagogi.

Borics angrep på gruvearbeidernes arbeidsplasser har framkalt et dyp raseri blant kobbergruvearbeidere mot deres fagforening, FTC, som støttet Boric i valget i 2021 og som oppfordret gruvearbeiderne til å støtte hans regjering. Boric erklærte på et møte i juli 2021 med FTC-ledelsen: «I Chile er det rom for en større fordeling av rikdommen, og forslagene fra FTC peker i denne retningen.» I ukene før parlamentsvalget forkynte FTC-lederen til hans medlemmer: «Enten inngår vi et kompromiss med ham [Boric], ellers går vi hjem som feiginger og forrædere.»

FTC-byråkratene klarte faktisk å oppnå begge deler. Nå, etter å ha vunnet FTCs tilslutning, har Boric utkommandert politiet for å arrestere streikende gruvearbeidere. En pressemelding fra fagforeningen på onsdag kunngjorde at flere gruvearbeidere ble arrestert på deres arbeidsplasser, av politi som handlet etter ordre fra Codelco og den nasjonale regjeringen.

Til tross for dette kunngjorde FTC-lederne på torsdag at de var beredt til å møte regjeringen, for å diskutere om å få avsluttet streiken.

Dette er ikke første gang Boric-regjeringen har angrepet streikende arbeidere med vold. I mai satte Boric inn politiet for å angripe streikende oljeraffineriarbeidere ved Hualpén-raffineriet 500 kilometer sør for Santiago, der de brukte vannkanoner, pepperspray og tåregass, og banket, slo og arresterte arbeidere. De forhatte carabineros-politistykene angrep også brutalt fattige ungdommer som tidligere i år deltok i matopptøyer i Santiago, på grunn av de stigende levekostnadene.

Etter at Boric satte inn politiet mot arbeiderne erklærte Camila Vallejo, hans talsperson og leder av Kommunistpartiet, at regjeringen ville stå på sine planer om å stenge ned Fundición Ventanas-anlegget. På en pressekonferanse onsdag sa hun: «Jeg oppfordrer til ro. Det er faktisk sett mobiliseringer, men jeg er av den oppfatning at dette slett ikke er bra, og det har jeg også sagt til innenriksministeren, for å slå alarm om denne mobiliseringen.»

Vallejo var en talsperson for de chilenske studentprotestene i 2011, etter å ha blitt installert av Kommunistpartiet, som også hennes foreldre tilhørte. Vallejo og Boric var begge ledende skikkelser i Fech, akronymet for la Federación de Estudiantes de la Universidad de Chile, hvor de tjente til å avlede demonstrasjoner mot skoleprivatiseringer og studieavgiftsøkninger, vekk fra en kamp mot den chilenske staten og kapitalistsystemet.

Etter flere år med generalisert sosial protest, har oppsvinget mot den chilenske styringsklassen nå nådd hjertet av den chilenske arbeiderklassen, kobbergruvearbeiderne. Raskt stigende inflasjon gjør betingelsene svært vanskelige for chilenske arbeidere. Inflasjonen nådde i mai 11,5 prosent, den høyeste på 28 år. Prisen på diesel har økt 51 prosent på årsbasis, vegetabilsk olje har steget med 32 prosent, kylling med 28 prosent, kjøtt med 26 prosent og husholdningsenergi med 20 prosent.

En juni-studie fra Chiles økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (CEPAL) [La Comisión Económica para América Latina y el Caribe] bemerket at USA/NATO-krigen mot Russland i Ukraina i vesentlig grad har forverrer fattigdom og ulikhet i Latin-Amerika. Den spanske avisa El País skrev, med referanse til studien: «Konsekvensene av krigen i Ukraina, spesielt stigningen av kostnadene for energi og mat, vil i år øke fattigdom i Latin-Amerika og Karibia til 33,7 prosent, og den ekstreme fattigdommen til 14,9 prosent,» begge tall betydelig opp fra 2021.

Borics regjering har på vegne av amerikansk imperialisme støttet sanksjoner mot Russland. Boric reiste til toppmøtet for de amerikanske kontinentene tidligere denne måneden i Los Angeles, Summit of the Americas, til tross for Biden-administrasjonens beslutning om å utelukke Cuba, Venezuela og Nicaragua fra deltakelse. Presidentene i Mexico og Uruguay nektet å delta på toppmøtet, på grunn av Bidens forbud.

Under toppmøtet fordømte Boric Venezuela og Cuba, og han angrep venezuelanske immigranter i Chile. I et intervju med Univisión sa han: «Jeg mener at ingen land av seg selv har kapasitet til å absorbere en migrasjonsstrøm som den som har vært fra Venezuela,» der han gjenspeilte Chiles fascisthøyres xenofobiske angrep.

På tidspunktet for Borics besøk til Los Angeles ble han stor ros til del i amerikanske korporative medier, som eksempel på en «ansvarlig» latinamerikansk leder. Den Bezos-eide avisa Washington Post vurderte de første månedene av Borics presidentperiode som følger: «Mens Boric sverget å gjøre Chile til gravplassen for Pinochet-tidens modell for en økonomi med et fritt marked, har han så langt unngått radikale grep, og utnevnet den nåværende sentralbanksjefen til sin finansminister.» Post bemerket også at Boric har utkommandert det chilenske militæret for å konfrontere urbefolkningers forlangender om landreform, og «reverserer et kampanjeløfte» om å «forsikre grunnleggende trygghet».

Borics popularitet har stupt siden i våres, med meningsmålinger som har vist hans rating for velgergodkjenning synke fra 50 prosent ved begynnelsen av mars til 30 prosent, eller lavere, nå i juni. Etter 100 dager i embetet er Borics rating for misbilligelse nesten det dobbelte av hva den var for hans to forgjengere, Piñera og Bachelet, under deres andre embetsperioder.

Det internasjonale pseudo-venstre bærer ansvaret for Borics valg, og for hans angrep på den chilenske arbeiderklassen. Democratic Socialists of America (DSA) promoterte helt spesielt Boric, som et ledende lys for sosialisme i det 21. århundre, og sendte delegasjoner ned til Chile for å føre valgkamp på hans vegne under fjorårets presidentsvalg.

DSAs «Internasjonale komité» erklærte, i en uttalelse den 16. desember 2021, at DSA «nå mer enn noen gang uttrykker sin ubetingede støtte til venstrekoalisjonen Apuebo Dignidad, bare dager unna den historiske andrerunden av presidentvalget i 2021. Vi håper det chilenske folket velger Gabriel Boric, en demokratisk sosialist og tidligere leder for studentbevegelsen, som sin neste president.»

DSA berømmet Boric som «forpliktet til å få slutt på de dype politiske og økonomiske ulikhetene som preger det chilenske samfunnet», og sa en Boric-seier ville være et tap «for hele den nyliberale og nyfascistiske modellen».

Loading