Et avsidesliggende område av Afghanistan ble onsdag rammet av et jordskjelv med styrke 6,1, som har drept minst 1 000 mennesker og skadet minst 1 500. Mens det verst rammede området er den fjellrike Paktika-provinsen, er det også rapportert om dødsfall i de østlige provinsene Khost og Nangarhar. Mange flere lik antas å være begravet i gjørme- og leirras, med kraftige regnskyll som har forhindret redningsarbeidet.
Jordskjelvet er det dødeligste siden 2002, den gang et skjelv med styrke 6,1 drepte rundt 1 000 personer nord i landet. Dette siste rammet tidlig onsdag morgen, rundt 50 kilometer sørvest for Khost, beliggende sørøst for hovedstaden Kabul, ifølge United States Geological Survey. Skjelvets relativt grunne dybde, ca. 9,6 kilometer, forverret konsekvensene, med «sterke og lange støt» følt i Kabul, og rystelser følt så langt unna som Lahore i Pakistan, nesten 500 kilometer fra episenteret.
Tusentalls mennesker har blitt tvunget til å sove ute under vanskelige værforhold, nært ned til minusgrader, der hele landsbyer, hovedsakelig bygget av leire og halm, har kollapset. Landets sterkt begrensede infrastruktur gjør det særdeles vanskelig å få besørget noen relevant nødbistand. Afghanistans skrantende skjelett av et helsevesen er totalt inadekvat under normale omstendigheter, langt mindre til å kunne hanskes med naturkatastrofene som hjemsøker landet. Med få luftdyktige fly og helikoptre måtte regjeringen avbryte nødssøkene og redningsoperasjonene etter 24 timer, og har utstedt en presserende appell om internasjonal bistand.
Disse forferdelige forutsetningene er resultat av Afghanistans katastrofale møte med amerikansk imperialisme. Det begynte, i 1979, med Carter-administrasjonens og CIAs intervensjon for å finansiere og bevæpne islamske fundamentalister, deriblant Osama bin Laden og Al Qaida, i en stedfortrederkrig mot Afghanistans regjering som da var støttet av Sovjetunionen.
Amerikansk imperialisme trodde siden den kunne bruke det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen i 1991 som en anledning til å overvinne sin egen økonomiske tilbakegang i utlandet og sine sosiale konflikter hjemme, ved å anvende sin militære makt til å føre tilsyn med en «Ny verdensorden», i sine selskapers og sin finanselites interesser.
Etter angrepene i New York den 11. september 2001 lanserte USA i oktober en krig og okkupasjon av Afghanistan, utført i jakt på økonomiske interesser, men skjult for offentligheten under dekke av «krigen mot terror», mot en regjering de hevdet innkvarterte Osama bin Laden.
De menneskelige og sosiale kostnadene av krigen i Afghanistan har vært katastrofale, og pågår den dag i dag. Ifølge offisielle tall, som utvilsomt underteller ofrene, ble 164 436 afghanere drept under krigen, sammen med 2 448 amerikanske soldater, 3 846 amerikanske militærkontraktører og 1 144 soldater fra andre NATO-land. Hundretusenvis av afghanere og titusenvis av NATO-personell ble såret. Krigen og okkupasjonen har kostet den amerikanske offentligheten rundt $ 2 billioner, med ytterligere $ 6,5 billioner som over årene skal betales i renter og nedbetalinger.
Krigen har produsert en av de største flyktningebefolkninger i verden. Status ved begynnelsen av inneværende år, før krigen i Ukraina, var at rundt 1 av 10 flyktninger i utlendighet – det vil si 3 millioner – er afghanere av fødsel, de fleste av dem bosatt i nabolandene Pakistan og Iran. Tre av fire afghanere har lidd internt eller eksternt fordrivelse i løpet av deres liv.
Ifølge Verdensbanken (WB) er Afghanistan det sjette fattigste land i verden, med en bruttonasjonalinntekt per innbygger på bare $ 500. FN anslår at 23 millioner afghanere, eller mer enn halvparten av befolkningen, lider av akutt sult. Anslagsvis 8,7 millioner er i fare for hungersnød, med 5 millioner barn som er på randen av hungesnød. Og dette er tall fra før de siste månedenes stigninger i prisene på basisvarer.
Afghanistan-krigen, bisarrt kalt Operation Enduring Freedom, skapte et helt nytt leksikon av kriminelle aktiviteter: extraordinary rendition [utenomjuridisk overlevering], Guantanamo Bay, dronekrigføring og waterboarding [vannbrett-tortur], for å nevne noen få.
Det var WikiLeaks-utgiver og journalist Julian Assange som ved hans publisering i 2010 av Afghan war logs, en enorm mengde lekkede amerikanske militærdokumenter, fikk rettet verdens oppmerksomhet mot bevisene for krigens kriminalitet. De afghanske krigsloggene avslørte myten om at okkupasjonen av Afghanistan var en «god krig», angivelig ført for å bekjempe terrorisme, utvide demokratiet og beskytte kvinners rettigheter.
De avslørte massedrap av sivile, begått av både amerikanske og britiske styrker, underrapportering og tildekking av sivile dødsofre og krigsforbrytelser, deriblant flere anledninger der amerikanske og britiske tropper åpnet ild mot sivile. Men ikke én av de kriminelle som er ansvarlige for krigen har blitt tiltalt, og langt mindre straffet. I stedet er det Assange som de tre siste årene har blitt forsvunnet inn i Londons maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison, i påvente av utlevering til USA, på siktelser i henhold til den amerikanske spionasjeloven, med utsikter til 175 års fengsel.
Afghanistans tragiske situasjon har blitt ytterligere forverret av Washingtons tyveri av Afghanistans finanseiendeler, og påleggingen av en økonomisk blokade – ensbetydende med å sulte landet i hjel – etter at Taliban i fjor sommer tok kontroll, midt under det amerikanske militærets ydmykende tilbaketreking fra USAs lengste krig noensinne.
Det hvite hus etterlot landet i ruiner, der det sto overfor en enorm humanitær katastrofe. USA og landets allierte gjorde gjennom de 20 årene med okkupasjon ingenting for å utvikle Afghanistan. I stedet ble økonomien knust og landets landbruket undergravd av bistand. Dette, sammen med den manglende sikkerheten, tørker og naturkatastrofer, spilte rett i hendene på Afghanistans krigsherrer og narkotikahandlere, da fattige bønder vendte seg til valmuedyrking og opiumshandel.
Afghanistans katastrofale tilstand understreker den ødeleggende innvirkningen av amerikansk imperialismes fire tiår med skjulte operasjoner, krig og okkupasjon av det som allerede var et av planetens fattigste land. Dette må tjene som en advarsel til arbeidere over hele verden, om hva USA og NATO har i vente for Ukraina.
Nå avdøde Madeleine Albright, USAs utenriksminister under president Bill Clinton fra 1997 til 2001, advarte i hennes siste tekst skrevet for New York Times, publisert den 23. februar – i likhet med flere andre kommentatorer – at dersom Russland skulle invadere Ukraina: «Vil det langt fra bli noen gjentakelse av Russlands annektering av Krim i 2014; det vil bli et scenario i likhet med Sovjetunionens skjebnesvangre okkupasjon av Afghanistan på 1980-tallet.»
Hun refererte til USAs bruk av stedfortrederstyrker i løpet av 1980-tallet, som ble støttet, innkvartert og trent av Pakistan, og finansiert av USA og Saudi-Arabia, for å få avsatt Afghanistans regjering som var innordnet med Sovjetunionen, og for undergraving av Moskvas innflytelse i regionen rundt Det kaspiske hav og Persiabukta. Afghanistan selv er ei skattekiste av ikke-utnyttede mineraler, som forskjellige estimater verdsetter til å være fra $1 til $3 billioner.
I konfliktene og masseødeleggelsene som fulgte ble Taliban pleiet og brakt til makten med Washingtons velsignelser, i troen på at Taliban ville bidra til å stabilisere Afghanistan etter 15 år med krig, samtidig som det utøvde økende press på Kina og Russland.
Albrights ord må tas på alvor. Som amerikansk ambassadør til FN ble hun i 1996 spurt på CBS-nyhetsprogrammet 60 Minutes hvorvidt hun tenkte på kostnaden påført det irakiske folket av USAs knusende sanksjoner mot Irak etter Gulfkrigen i 1991, som sulteforet Irak for tilgang til medisiner og matforsyninger, og i løpet av den tiden tok livet av minst 500 000 irakiske småbarn. Uten å bestride antallet barneofre, svarte Albright: «Vi mener prisen er verdt det.»
Afghanistan har, etter to tiår med USA-støttede stedfortrederkriger og en militær okkupasjon, blitt brutalisert og utfattig. Landets skjebne er en advarsel for hva amerikansk imperialisme har i vente for alt hva den berører, enten dens nominelle «allierte» eller dens mål for amerikanske operasjoner for regimeskifte.
USA forbereder, med den stadige utvidelsen av amerikansk krig mot Russland, å bringe samme type ødeleggelser til Europa som ble påført Afghanistan og Irak, til enda større kostnader i liv og verdier.