Jernbanearbeidere – vi vil gjerne høre fra dere. Ta kontakt med oss med oppdateringer om streiken, beskrivelser av deres betingelser, og deres synspunkter på kampen som må føres.
Tirsdag var starten på de nasjonale jernbanestreikene i Storbritannia kalt av transportarbeiderfagforeningen Rail, Maritime and Transport (RMT), med ytterligere streikedager planlagt for torsdag og lørdag, og med jernbanetjenester som er forventet å bli kraftig forstyrret utover uka. Arbeidere på T-banen London Underground iverksatte også streikeaksjoner, og stengte ned de fleste av hovedstadens T-banelinjer, og begrenset sterkt tibudene på andre.
World Socialist Web Site besørget live-oppdatering fra streiken gjennom hele dagen [engelsk tekst].
Stemningen på streikevaktene var besluttsomhet. Arbeidere beskrev liv gjort ulevelige av levekostnadskrisen, utmattende overtid, underbemanning og nedskjæringer av finansieringsmidler. De rapporterte om planer for et brutalt og farlig angrep på arbeidsplasser, lønninger, vilkår og betingelser på jernbanene.
Mange streikende erkjente at kampen bare så vidt har begynt og reiste oppfordringen om bredere aksjonering, inkludert en generalstreik, med henvisning til andre seksjoner av arbeiderne som presser på for arbeidskamp. #RailStrikes var emneknaggen som toppet trenden på Twitter hele dagen, og tusenvis brukte også emneknaggene #GeneralStrike og #GeneralStrikeNow.
Dette sentimentet setter arbeiderklassen på en kollisjonskurs med en Conservative-regjering fast bestemt på å knuse enhver motstand. Toryene reagerte på streikene ved å gjenta hver eneste av truslene de har framsatt de siste ukene, og insistere på at dette ville bli en kamp til siste slutt. Transportminister Grant Shapps ga intervjuer til BBC og Sky News, der han avviste syting fra RMT og Labour Party om at regjeringen burde føre samtaler for å få slutt på arbeidstvisten.
Shapps sa Labour-regjeringene til Tony Blair og Gordon Brown aldri hadde forhandlet med streikende «brannbekjempere og postkontorarbeidere». Regjeringen ville i stedet endre loven for å tillate togoperatørene å ta inn arbeidere fra utleiebyråer som streikebrytere under streiker, og sto fortsatt fast på å vedta minimumsnivåer for tjenester under streiker, som vil gjøre arbeidskamper ineffektive.
Sky News’ Kay Burley uttrykte sympati med RMTs tilbud om å få avviklet arbeidstvisten, og spurte Shapps: «Hvorfor bretter du ikke opp ermene og setter deg til forhandlingsbordet med fagforeningene denne uka, slik at vi ikke får to streikedager til?»
Hennes støttende ytringer indikerer frykten noen innen styringskretsene nærer for at jernbanestreikene vil kunne antenne en bredere bevegelse i arbeiderklassen, og deres forståelse for at RMTs framstilling som en uforsonlig opponent er et falskneri.
Bekreftelsen kom fra Eddie Dempsey, RMTs senior-assisterende-generalsekretær, som uttalte til Independent: «Mye av det regjeringen sier er vanvittige overdrivelser og oppflammende kommentarer. De vil ikke ha noe forlik ... dersom vi fikk til dette forliket, da ville disse streikene bli avblåst.» Deretter øste han hyllester over selskapsledelsen for Network Rail og togoperatørene, som han sa hadde opptrådt «med verdighet», og vært «skikkelige».
Andrew Haines, administrerende direktør for Network Rail, fortalte også til Times Radio at han mandag kveld hadde kommet veldig nært å oppnå en avtale med RMT om «ei troverdig pakke for arbeidskolleger, med den typen arbeidsplassreformer som også ville bli verdsatt av skattebetalerne. Vi var innen en myggs værhår fra enighet.»
Bare Toryenes uforsonlighet forhindret et råttent kompromiss, og et knefall fra RMTs side. Statsminister Boris Johnson gjentok hans egen besluttsomhet for å beseire jernbanearbeiderne. Under et statsråd advarte han mot «tretthet» av Ukraina-krigen, og insisterte på at Storbritannia forblir «standhaftig», og at budsjettdisiplin også må opprettholdes. Dette innebærer å presse gjennom reformer i jernbanebransjen, og bredere sett. «Og vi har behov for at fagforeningsbaronene setter seg ned med Network Rail og togselskapene, og tar i tu med det.»
Landet «må gjøre seg klart til å stå løpet ... Denne regjeringen ble valgt for å gjøre de vanskelige tingene ...»
Hovedtyngden av Storbritannias presse står med Johnson i hans bestrebelser for å beseire jernbanearbeiderne, og få satt et eksempel for den bredere arbeiderklassen. Daily Mail skrev: «Dersom jernbanenes bosser og ministre kapitulerer, da vil det utvilsomt utløse lignende iøynefallende lønnsforlangender på tvers av hele den offentlige sektor ...»
Telegraph oppfordret til statsundertrykking: «Med et flertall på 80 kan regjeringen innføre nødssituasjonslover, i morgen den dag. Den burde også stoppe streikerne fra å ta igjen for deres tap gjennom overtidsarbeid. Det er på tide å bli tøff».
Times insisterte: «Regjeringen må stå fast» og statsminister Boris Johnson «må demonstrere at han er beredt til å gjøre hva som helst».
Labour Party tilbrakte dagen med å bekrefte partiets motstand mot jernbanestreiken, samtidig som partiet klaget over at Toryene hadde provosert den fram, og nå kunne samarbeide med fagforeningene for å få slutt på den. Denne posisjonen ble delt av partiets høyreside under sir Keir Starmer, og av de siste restene av partiets corbynist-venstre.
Bare en håndfull Labour-MP-er, pluss tidligere partileder Jeremy Corbyn som nå sitter som en uavhengig, tilsluttet seg streikevakter etter Starmers instruksjon i går om å holde seg unna. De fleste var fra Corbyns svinnende gruppe av allierte, deriblant Diane Abbott, tidligere skyggeinnenriksminister, Richard Burgon, leder av Socialist Campaign Group, John McDonnell tidligere skyggefinansminister, og Ian Lavery, tidligere leder av National Union of Mineworkers (NUM). Mens andre, deriblant Anas Sarwar, leder av Scottish Labour, deltok på grunn av deres delte bekymring for at Starmer har ødelagt den støtten Labour fortsatt har i arbeiderklassen.
RMT-generalsekretær Mick Lynch har appellert til Starmer og «hans team» om å «surfe på motstandsbølga» og støtte streikene. Unite-generalsekretær Sharon Graham uttalte: «Vi forventer at Labour-MP-er forsvarer arbeidere, i ord og handlinger ... Det er på tide å bestemme hvem sin side man er på. Arbeiderenes eller de slette bossenes?»
** image 2; caption: RMT-lederen Mick Lynch taler på Trades Union Congress-demonstrasjonen i London, 18. juni 2022 [Foto: WSWS Media]
All slik retorikk, enten den kommer fra fagforeningene, Labour-venstre, eller sågar fra noen innen partiets blairist-høyre, er bare for å sukker den bitre pillen av oppfordringer om et framforhandlet knefall.
Dette er de tre partene i denne jernbanestreiken, og i enhver arbeidskamp som pågår eller truer: Styringsklassens majoritetsfraksjon anført av Johnson, som søker å få knust streiker med rå og brutal makt; fagforeningene og deres støttespillere innen styringsklassen, som argumenterer for en fredelig overgivelse; og arbeiderklassen på sin søken etter en måte å slåss for sine interesser.
Arbeidere står overfor en krig på to fronter. Johnsons Toryer kan kalle på hele apparatet til staten og media, fagforeningene på deres byråkratiske apparat og deres venner i Labour Party. For å overvinne disse hindringene trenger arbeiderklassen sine egne organisasjoner og sitt eget program for å komme seirende ut – arbeideres grunnplankomitéer, på hver eneste arbeidsplass, som slåss for inflasjonsknusende lønnsøkninger, en slutt på alle angrep på jobber, pensjoner og arbeidsvilkår, og for fellingen av denne forhatte regjeringen.
Socialist Equality Party oppfordrer arbeidere til å kontakte oss i dag, for å ta opp denne kampen, med hjelp fra Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Besøk vår temaside om Den nasjonale jernbanestreiken i Storbritannia, for oppdateringer og viktig lesning [engelske tekster].
