Umiddelbart etter at Storbritannias innenriksminister Priti Patel fredag i forrige uke kunngjorde at hun hadde godkjent Julian Assanges utlevering til USA, ble forleggeren og journalisten kledd naken og plassert i ei tom celle i Londons maksimalsikjerhetsfengsel Belmarsh Prison.

Dette siste overtrampet mot Assanges demokratiske rettigheter og hans menneskerettigheter ble rapportert av hans far John Shipton sist tirsdag, på et møte i Berlin og ved andre av hans taleengasjementer i Europa. Denne brutale behandlingen ble tildelt med begrunnelsen å skulle forhindre Assange fra å ta sitt eget liv.

Det er i realiteten en videreføring av det Nils Melzer, avtroppende FN-spesialrapportør, har karakterisert som statstortur av Assange, begått av britiske og amerikanske myndigheter.

Forfølgelsen av journalisten går fram på to spor. På den ene siden er det den pseudo-juridiske utleveringsprosessen, med målsettingen å få sendt Assange til USA hvor han vil stå overfor 18 anklager ihht. den amerikanske spionasjeloven, og med utsikter til 175 års fengselsdom for å ha publisert sannferdige dokumenter som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.

På den andre siden er det den pågående trakasseringen av Assange, som har vært gjenstand for forskjellige former for vilkårlig internering i mer enn et tiår. Dette inkluderer nå mer enn tre års fengsling i Belmarsh Prison, et anlegg kalt «Storbritannias Guantanamo Bay», mesteparten av tiden uten noen domfellelse.

Assanges kone Stella Moris rapporterte på Twitter at Assange også ble nektet besøkende hele helgen etter Patels kunngjøring. Utleveringsordren vil nå bli gjenstand for en ytterligere anke gjennom britiske domstoler. Men under betingelser av en betydningsfull beslutning, som har store og potensielt dystre konsekvenser for hans liv, ble Assange bevisst isolert og etterlatt helt aleine.

Det klare målet for britiske myndigheter var ikke å forhindre Assanges selvmord, men å intensivere hans lidelser så mye som mulig. Implikasjonene av at en slik behandling blir tildelt en mann med intense psykologiske anliggender, som stammer fra den langtrukne USA-ledede forfølgelsen, er åpenbare. Den britiske staten ønsker Assange død.

Assange ble påført et lignende overgrep under de første britiske rettsmøtene for hans utlevering, i januar 2020. Etter saksbehandlingens første dag ble han på uforklarlig vis lagt i håndjern elleve ganger, og han ble to ganger strippet, samtidig som vokterne uten begrunnelse konfiskerte hans juridiske dokumenter.

Det er med andre ord et klart mønster der Belmarsh-myndighetene bestreber seg på å ydmyke og nedverdige Assange, og forsterke hans fornemmelse av maktesløshet i viktige øyeblikk av den amerikansk-britiske utleveringsoperasjonen.

Rapporten om at Assange ble satt under selvmordsvakt er også en fordømmende tiltale mot rettsavgjørelsene som tillater hans utlevering til USA. Etter de innledende tingrettshøringene blokkerte dommer Vanessa Baraitser for utlevering, med den snevre begrunnelse at Assanges dårlige helsetilstand og de brutale betingelsene i amerikanske fengsler betydde at han ville dø dersom han ble sendt til USA.

Den rettskjennelsen ble omgjort av Storbritannias High Court i desember i fjor, på grunnlag av falske og selvmotsigende forsikringer fra den amerikanske regjeringen om at behandlingen av Assange ikke ville bli så ille som hevdet av hans forsvarsadvokater. Forsikringene ble akseptert, til tross for en Yahoo! News-rapport i september som påsto at Trump-administrasjonen og CIA i 2017 hadde diskutert kidnapping eller attentat mot Assange.

Men selv om High Court har besluttet at Assanges utlevering ikke ville være undertrykkende, eller noen risiko for hans liv, erkjenner altså Belmarsh Prison, om deres handlinger skal tas for pålydende, at det er en overhengende risiko for Assanges død.

Britiske myndigheter vil ikke gjøre noe forsøk på å avklare denne selvmotsigelsen. De har de tre siste årene ignorert advarsler fra hundrevis av leger om Assanges svekkede helse, og hans påtrengende behov for en umiddelbar løslatelse.

Samtidig har Patels kunngjøring blitt møtt med ei massiv bølge av opposisjon, fra grupper for pressefrihet, juridiske eksperter og prominente offentlige personligheter. Disse fordømmelsene av den USA-ledede forfølgelsen av Assange gjenspeiler et grunnfjell av støtte til WikiLeaks-grunnleggeren blant arbeidere og unge mennesker, med millioner av dem som anser ham å være en heroisk størrelse, og hans eneste «forbrytelse» å ha avslørt amerikansk imperialismes illegale kriger og diplomatiske konspirasjoner.

Femten journalist- og forlagsforeninger fra seks forskjellige land ble samlet i Genève i Sveits på onsdag. De fordømte Patels avgjørelse og forlangte Assanges umiddelbare løslatelse.

Dominique Pradalie, president for International Federation of Journalists, sa på vegne av de 600 000 mediearbeidere hun representerer fra 140 land: «Julian Assange er en journalist, en politisk fange som står overfor en dødsdom. Vi forlanger at Julian Assange blir løslatt, at han kan returnere til sin familie og endelig tillates å leve et normalt liv.»

Pierre Ruetschi, leder av Den sveitsiske presseklubben, pekte på de bredere implikasjonene av USAs forsøk på å straffeforfølge en journalist for hans publiseringsvirksomhet. Ruetschi advarte at «demokratiet blir tatt som gissel. Dette forsøket på å kriminalisere journalistikk er en alvorlig trussel.»

Patels kunngjøring har også blitt fordømt av flere regjeringer. Mexicos president Andrés Manuel López Obrador (AMLO) innkalte tirsdag til en pressekonferanse, hvor han spilte utdrag fra Collateral Murder-videoen som ble utgitt av Assange og WikiLeaks i 2010. Den viser amerikanske soldater i Bagdad som skyter ned ubevæpnede sivile fra et Apache-helikopter, derav to Reuters-journalister.

«Han er vår tids beste journalist, i hele verden, og har blitt veldig urettferdig behandlet, verre enn en kriminell,» uttalte López Obrador, og stemplet forfølgelsen av Assange som «en forlegenhet for verden». Den meksikanske presidenten sa han ville kreve av Biden at han avslutter påtaleforsøket når de møtes kommende tirsdag, og sa hans land ville «åpne dørene» for WikiLeaks-utgiveren.

López Obrador er en kapitalistpolitiker, og hans regjering har pålagt innstramminger og annen høyreorientert politikk. Hans uttalelser besørger likevel et lite glimt av den virkelige opinionen relatert USAs forfølgelse av Assange, som fortsatt blir begravd av de korporative mediene. Den er allment ansett som en illegitim operasjon, rettet mot å dekke over krigsforbrytelser og som et angrep på fundamentale demokratiske rettigheter.

De meksikanske uttalelsene er også en tiltale mot Australias nye Labor Party-regjering. Den har avvist oppfordringer, blant annet fra Assanges familie, om å intervenere til Julians forsvar, en mann som er australsk statsborger. Labor-statsminister Anthony Albanese har nektet å forlange at Biden avslutter rettsforfølgelsen.

Senior Labor-ministre har uttalt at de ikke vil utøve deres juridiske og diplomatiske fullmakter for å få løslatt WikiLeaks-grunnleggeren, slik australske myndigheter har gjort når landets statsborgere har vært utsatt for forfølgelse i andre land.

Den mest betydningsfulle utviklingen den siste uka har vært støtten til Assange fra arbeidende mennesker, uttrykt i hundretusenvis eller sågar millionvis av innlegg på sosiale medier.

Dette finner sted under betingelser med et kraftig oppsving av klassekamp, rettet mot innstramninger, de skyhøye levekostnadene og lønnsundertrykkelser. I Storbritannia har denne uka rundt 50 000 jernbanearbeidere gått til kraftfulle streikeaksjoner, mot nettopp den regjeringen som sitter med nøkkelen til Assanges celledør. Det er også utbredt fiendtlighet mot utbruddet av militarisme, skarpest uttrykt i den USA-ledede stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina.

Som World Socialist Web Site har forklart, arbeiderklassen er støttegrunnlaget for kampen for å få løslatt Assange, for forsvar av demokratiske rettigheter og for å få slutt på imperialistkrig. Vi oppfordrer arbeidere og unge mennesker til å ta opp denne kampen, ikke minst ved å dele informasjon om Assanges forfølgelse, og ved å vedta resolusjoner på skoler og arbeidsplasser som opponerer mot den, og oppfordrer til en massekamp for hans frihet.