Perspective

Hvem skal betale for Bidens nye «for alltid-krig»?

USA og landets NATO-allierte lovet denne uka å syvdoble deres tilstedeværelse av tropper i Europa, for å forberede for det de kaller «krigskamp mot nukleærbevæpnede jevnbydige konkurrenter» – det vil si krig mot Russland og Kina.

NATO-medlemmene erklærte at de skal øke deres «høyberedskapsstyrker» fra 40 000 til 300 000. Biden kunngjorde at USA skal sende ytterligere 20 000 soldater til Europa, midt under den eskalerende krigen med Russland, ledsaget av en permanent utplassering av destroyere bestykket med styrte missiler, i tillegg til F-35-fly.

USA, som bruker mer på sine væpnede styrker enn de 10 nest-største militærene til sammen, har nå økt sine militære utgifter seks år på rad. Bidens militærbudsjett for 2023, allerede det største som er registrert, ble økt med ytterligere seks prosent ved en avstemming i Senatets komité for de væpnede tjenester, som brakte totalen til $ 858 milliarder.

Siden starten av Biden-administrasjonen har USA lovet over $ 50 milliarder i militær og økonomisk bistand til Ukraina. Ukrainas president Zelenskyj uttalte at landet trenger minst $ 60 milliarder i året i bistand for å videreføre sin krigsinnsats, et tall som tilsvarer nesten halvparten av Ukrainas totale økonomiske produksjon før krigen startet.

I fjor, da Biden kunngjorde USAs tilbaketrekning fra Afghanistan, sa han: «Vi er en nasjon som for lenge har vært i krig. Om du er 20 år i dag, da har du aldri kjent et Amerika i fred.» Han erklærte: «Det er på tide å avslutte denne for alltid-krigen.»

Nå forplikter Biden den amerikanske befolkningen til en ny for alltid-krig, og hevder det ikke er noen grenser for ressursene som må vies til den.

Da han på torsdag under en pressekonferanse på NATO-toppmøtet i Madrid ble spurt om å «forklare hva det betyr for det amerikanske folket», og om han lovte «uendelig støtte fra USA til Ukraina» svarte Biden: «Vi kommer til å støtte Ukraina så lenge som det tar.»

En annen reporter spurte om «den høye prisen på bensin i USA og rundt om i verden», og ville vite: «Hvor lenge er det rettferdig å forvente at amerikanske sjåfører og sjåfører rundt om i verden betaler dette prispåslaget for denne krigen?»

Biden gjentok: «Så lenge som det tar.»

Ingen tenkte så langt som til å stille Biden det åpenbare spørsmål: Hvor lang tid vil «det» ta? Hva vil kostnaden av denne åpen-ende krigen bli, og hva blir konsekvensene?

USA står i spissen for en global konflikt som truer millioner av menneskers liv og, om den utvikler seg til en utveksling av atomvåpen, skjebnen til selve menneskeheten.

Forøvrig, kan noen forestille seg at en krig mot Russland, der målet er å omvelte regjeringen i verdens største land, kombinert med en krig mot Kina, verdens nest største økonomi, kan oppnås uten totalt å utarme den amerikanske befolkningen?

De sosiale og økonomiske konsekvensene av militariseringen av samfunnet, som ble lovet av USA og landets allierte på NATO-toppmøtet, er ukalkulerbare. I alle land skal offentlige utgifter til folkehelse og sosial infrastruktur sløyes, for å frigjøre ressurser til krigsinnsatsen.

Krigens kostnader skal pålegges arbeiderklassen gjennom avviklingen av sosiale programmer, og forlangendet at arbeiderne aksepterer en reduksjon i reallønninger for «nasjonalinteressen».

Utbruddet av krigen har blitt ledsaget av den fullstendige oppgivelse av alle forsøk på å stoppe spredningen av Covid-19. Ifølge den amerikanske regjeringens estimater vil det den kommende høsten bli 100 millioner nye tilfeller av Covid-19-infeksjoner, mer enn antallet av alle Covid-19-tilfeller til dags dato rapportert. Og Kongressen har nektet å vedta ytterligere pandemifinansiering, som betyr at amerikanere uten helseforsikring vil bli tvunget til selv å betale for Covid-19-vaksiner, testing og sykehusbehandlinger.

Denne uka kunngjorde New York City at byadministrasjonen reduserer den offentlige finansieringen av skoler med $ 215 millioner, i det som forventes å bli ei bølge av sparepolitikk og innstrammingstiltak rundt om i landet.

Krigen har allerede drevet fram krav om å kutte «rettighets»-utgifter. «NATO trenger flere våpen og mindre smør» skrev Glenn Hubbard, den tidligere styrelederen for Council of Economic Advisers, tidligere i år i en artikkel i Wall Street Journal, og forlangte kutt i utgiftene til grunnprogrammene Social Security, Medicare og Medicaid. «Det å kompensere for utgifter for å imøtekomme høyere forsvarsutgifter vil helt sikkert fordre å bremse veksten i sosialforsikringsutgifter,» skrev han.

Mens militærutgifter som er ute-av-kontroll, mot bakteppet av tiår med Wall Street-redningsaksjoner har bidratt til inflasjonskrisen, prøver det amerikanske politiske etablissementet å velte hele byrden av krisen over på arbeiderklassen. [Sentralbanken] Federal Reserve har satt i gang et program for bevisst å øke arbeidsledigheten ved å heve basisrentene, i håp om å gjenopprette «balansen» i arbeidsmarkedet, ved å kaste hundretusenvis av mennesker ut av arbeid.

Intensiveringen av krigen vil finne sted mot en flodbølge av permitteringer, som begynner i teknologi- og eiendomssektoren og brer seg gjennom bilindustrien. Ifølge én sporer var det 26 000 permitteringer i teknologisektoren bare i forrige måned, opp fra 20 000 måneden før.

Den globale krigen som Biden-administrasjonen initierer er på en og samme tid en krig mot arbeiderklassen i USA. Gjennom krig søker den amerikanske styringsklassen å avlede de indre spenningene utad gjennom å skape en ytre fiende, samtidig som den bygger opp undertrykkelseskreftene for å knuse streiker og sosiale kamper.

Bidens forpliktelse for ubegrenset amerikansk engasjement i krigen med Russland nyter støtte fra hele det amerikanske politiske etablissementet. Resultatet av NATO-toppmøtet ble hyllet av de store amerikanske avisenes redaksjoner, fra de Demokrat-innordnede New York Times og Washington Post, til den Republikaner-innordnede Wall Street Journal.

«Uansett hva ellers som finner sted i løpet av president Bidens embetsperiode, og uansett hvor lenge denne perioden skulle vare, hendelsene denne uka i Europa vil sikre at hans presidentskap er et med store konsekvenser,» proklamerte Post.

Ikke et eneste Demokrat-medlem av Kongressen har kritisert Bidens løfte om endeløse ressurser for krigsinnsatsen.

Til tross for den endeløse propagandakryssilden innrettet på oppildning av det offentlige hatet mot Russland og Kina, er krigen i Ukraina stort sett bredt upopulær. I en YouGov-rundspørring publisert denne uka sa 40 prosent av de spurte at USA burde være «mindre militært involvert i konflikter rundt om i verden», sammenlignet med 12 prosent som sa landet burde bli mer involvert.

På spørsmål om hva Bidens høyeste prioritet burde være, sa 38 prosent at Det hvite hus burde forsøke å ta tak i de stigende levekostnadene, sammenlignet med 8 prosent som sa USA burde «sikre et nederlag for Russland i Ukraina».

Førti-seks prosent av de spurte sa de «opponerer mot at USAs militære styrker blir direkte involvert i kamp i Russland-Ukraina-krigen,» sammenlignet med bare 23 prosent som støtter et slikt trekk.

Den amerikanske befolkningen har ikke glemt forbrytelsene amerikansk imperialisme har utført mot folket i Irak, Afghanistan, Libya, Syria, Jemen og dusinvis av andre land, som har vært utsatt for amerikanske destabiliseringskampanjer, stedfortrederkriger og morderiske økonomiske sanksjoner.

Bortsett fra Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) eksisterer det ingen organisert politisk opposisjon til amerikansk imperialismes krigsplaner. Arbeiderklassen er det sosiale grunnlaget for byggingen av en ny antikrigbevegelse. Akkurat som imperialistkrig i utlandet samtidig er en krig mot arbeiderklassen hjemme, så er kampen mot krig samtidig arbeiderklassens kamp mot ulikhet, utbytting og det kapitalistiske profittsystemet.

Loading