Da Biden-administrasjonen i mai kunngjorde at den ville sende utskytingssystemer for styrte mellomdistansemissiler til Ukraina, insisterte Det hvite hus på at våpnene ikke ville bli brukt til å angripe russisk territorium.
«Vi kommer ikke til å sende missilsystemer til Ukraina som rammer inne i Russland,» sa Biden til reportere. «Vi verken oppmuntrer eller gjør det mulig for Ukraina å angripe utenfor landets grenser,» la han seinere til i en gjestekronikk i New York Times, der han kunngjorde utplasseringen av missilsystemer av typen HIMAR til Ukraina.
En talsperson for Pentagon indikerte imidlertid fredag at USA ikke vil fraråde Ukraina å anvende amerikanske våpen for å angripe territorium som Russland gjør krav på.
På spørsmål fra en reporter om det var noen «avgrensinger» for hva som kunne bli målrettet av USA-leverte våpen, og om Kertsj-brua i Azov-havet ville bli «utelukket som et potensielt mål,» uttalte forsvarsdepartementets embetsfunksjonær: «Det er ingen avgrensinger jeg er klar over for ukrainerne som slåss på deres suverene territorium mot Russland.»
Kertsj-brua ble bygget av Russland i årene 2015 til 2018, og danner hovedforbindelsen mellom Russland og Krim-halvøya som Russland annekterte i kjølvannet av det USA- og EU-støttede kuppet i Kiev i 2014. Uttalelsen fra den offisielle amerikanske embetsfunksjonæren fra forsvarsdepartetment som antyder at brua utgjør Ukrainas «suverene territorium» er nok et uttrykk for USAs støtte til Ukrainas krigsmål, åpent vedtatt som militærstrategi i 2021, om å gjenerobre Krim med militære midler.
Embetsfunksjonærens uttalelser kan bare tolkes som et grønt lys for Kiev til å angripe Kertsj-brua, som utgjør en betydelig provokasjon. De kom bare én dag etter at Philip Breedlove, NATOs tidligere øverstekommanderende i Europa, erklærte: «Kertsj-brua er et legitimt mål».
Breedlove sa i samtale med den britiske avisa Independent: «Flere personer jeg har snakket med sier at å ‘droppe’ [dvs. ødelegge] Kertsj-brua ville være et massivt slag for Russland. Kertsj-brua er et legitimt mål.»
Breedlove fortsatte: «Men skulle de ønske å droppe den brua, da ville det kreve en mer dedikert bombeoperasjon.»
Han la til: «Jeg hører mange folk spørre om det er riktig for Ukraina å gå til slike aggressive handlinger og om hvorvidt Vesten vil støtte det, men dét argumentet kan jeg ikke forstå.»
Breedlove indikerte at et slikt angrep på russisk territorium kunne innebære bruk av amerikanske Harpoon-missiler, som er i stand til å angripe landmål til tross for i første rekke å være kjent som et marinevåpen.
Fredagens Pentagon-brifing, som passerte stort sett uten å bli rapportert i pressen, var også sjokkerende i sin klarttekst om den grad USA over år systematisk har arbeidet for å forberede sin ukrainske stedfortrederkrig med Russland.
USA initierte i 2015 først et treningsprogram for Ukraina – ja, 2015 – for å bistår landet med kapasitet til å bemanne, opplære, utplassere, distribuere og opprettholde kampklare våpenenheter. Det er denne bakgrunnen som er viktig for å forstå hvordan Ukraina tidlig i krigen var i stand til å konfrontere en større, mer kapabel russisk styrke, i stand til å holde seg rørlig, styrke underordnede, oppnå beundringsverdige suksesser, allerede trent og opplært til visse evner og kapasisteter som USA som så vel som andre land hadde besørget – spesielt med Javelins, men ikke bare Javelins – og derfor, Russland gikk i februar inn i kamp med et langt mer dyktig militære enn det de forventet, og som de – ærlig talt, hadde møtt tilbake i 2014.
Pentagonfunksjonæren la til:
Og det vi så i Ukrainas vellykkede motstand mot det første angrepet var at årene med trening og opplæring, utstyrsutrusting og rådgiving, kombinert med økningen av nøkkelkapasiteter bare i løpet av de første ukene av 11 000 stykk antipanser- og nesten 1 500 stykk antiluftvåpen-elementer, sammen med kritisk viktig etterretningsdeling, gjorde det mulig for Ukrainas væpnede styrker å forsvare Kiev og tvinge russerne til å trekke seg tilbake, og revurdere deres mål på slagmarken og deres tilnærming.
Pentagon-representantene gjorde det klart at mens den amerikanske bevæpningen av Ukraina fant sted over år, ville USAs engasjement i krigen fortsette i mange år framover. USA «tenker på Ukrainas behov over måneder og år,» sa den offisielle funksjonæren for forsvarsdepartementet.
Disse uttalelsene ble ledsaget av kunngjøringen om et ytterliger våpensalg for $ 400 millioner til Ukraina, inkludert utplasseringen i landet av ytterligere fire HIMARS-utskytingssystemer for mellomdistansemissiler, som nå bringer totalen til tolv enheter.
Disse uttalelsene ble avgitt mot bakteppet av G20-toppmøtet, der USA kategorisk har utelukket enhver bilateral diskusjon for å bringe krigen til en slutt.
Utenriksdepartementets talsmann Ned Price ble spurt om utenriksminister Anthony Blinken ville møte den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov, og ga et kategorisk nei, der han sa: «Vi vil gjerne se at russerne gir oss en grunn til å møte dem på en bilateral basis ... Men det eneste vi har sett komme ut fra Moskva er mer brutalitet og aggresjon mot landet Ukraina og dets befolkning.»
Som i enhver krig blir de stridendenes målsettinger stadig tydeligere etter hvert som tiden går. Til tross for det USA kaller «taktiske» tilbakeslag, planlegger USA å pøse på med våpen og tropper inn i landet for å blø Russland tørt, og for å gjøre Ukraina i stand til å igangsette en motoffensiv, der Krim utgør et sentralt mål. For alt hva styringsklassen angår skal denne krigen vedvare, som allerede har krevd tituseners liv, og med Joe Bidens ord, «så lenge det måtte ta» for å oppnå disse målene.
Vesentlige angrep på russisk territorium, som ødeleggelsen av Kertsj-brua, ville utgjøre en kvalitativ opptrapping av krigen. Den enorme risikoen ved en slik handling ble presisert i en artikkel skrevet av Malcolm Chambers og publisert tidligere i år i Financial Times, med tittelen: «Krim kan bli Putins vippepunkt i et utfordring-og-våge-spill med atomvåpen [‘nuclear chicken’].»
I fravær av en våpenhvile... ukrainske styrker vil være ivrig opptatt av å forhindre at Krim blir ei frihavn som Kreml kan anvende for å forsyne sine styrker i resten av Ukraina fra... Kertsj-brua kan bli en fristende pris.
Dersom angrep på disse krigsmålene skulle bli oppfattet som forløpere til en fullskala Krim-invasjon, da kan de øke risikoen for en nukleær eskalering. Dette er et av de mest foruroligende scenarioene. Putin strakk seg langt for å understreke denne risikoen i månedene før invasjonen.
Putins løsslupne nukleære trusler de siste månedene har begynt å miste deres potens. For å kunne opprettholde troverdighet måtte Russland gjøre det eksplisitt at en invasjon av Krim utgjør ei rød linje. Konfrontert med å tape Krim kan Putin betrakte dette som en verdig satsing, der han tror Ukraina (med vestlig oppmuntring) vil blunke først. Dét ville være et øyeblikk av ekstrem fare.
Som Chambers gjør det klart vil et angrep på Kertsj-brua massivt utvide muligheten for at krigen spinner over i en nukleær duell, et showdown, med helt ufattelige konsekvenser. Det faktum at Pentagon offentlig har nektet å utelukke en slik handling gjør det klart og tydelig hvilken fullstendige hensynsløshet og hvilken desperasjonen som veileder amerikanske beslutningstakere.