Offentlige embetsfunksjonærer, næringslivets representanter og media forbereder den tyske offentligheten på ei massiv energikrise for den kommende vinteren. Skulle gassimporten fra Russland tørke helt ut vil de tyske gasslagrene være tomme innen februar neste år, ifølge en beregning fra den Brussel-baserte tankesmia Bruegel.

Det sirkuleres allerede tallrike planer for å påtvinge lavere temperaturer i privatboliger og offentlige bygninger, og for å stenge ned store deler av den offentlige infrastrukturen – deriblant svømmebasseng, biblioteker og idrettsanlegg. Selv nedstengingen av skolers luftrenseranlegg, i drift for å redusere risikoen for koronavirusinfeksjoner, er oppe til diskusjon.

Næringslivets representanter advarer om kollaps for store operasjoner i den energikrevende industrien, eksempelvis kjemibaserte virksomheter. Mange små bedrifter, som bakerier, frykter for deres eksistens. Rainer Dulger, president for Tysklands arbeidsgiverforbund, sa til Süddeutsche Zeitung: «Vi står overfor den største krisa landet noen gang har sett ... Vi vil tape velstanden vi i årevis har hatt.»

I henhold til tysk og europeisk lovgivning er privathusholdninger og kritisk infrastruktur, som sykehus, sykehjem og omsorgsfasiliteter, underlagt en prioritert beskyttelse. Men dette er det allerede reist tvil om. Økonomiminister Robert Habeck (Die Grünen) foreslo å revurdere prioriteringen for allokeringen av gassforsyning, til fordel for industrien.

Under et besøk i Wien sa han den relevante forskriften var tiltenkt bare kortsiktige forstyrrelser av gassleveransene. Den ga ingen mening i tilfelle måneder-lange forstyrrelser. Industrien kunne ikke automatisk stilles bakerst i køen, og ministeren sa dette måtte det «tenkes på».

Siegfried Russwurm, president for Tysklands føderale industriforbund (BDI), [Bundesverband der Deutschen Industrie], sa de nåværende prioriteringsreglene for en gassmangel «bare ble opprettet for kortsiktige avbrudd av individuelle rørledninger». Han erklærte at med den nye og tøffere energivirkeligheten «må politikere i Berlin og Brussel lage et nytt regelsett».

Men selv om kritiske fasiliteter og privathusholdninger skulle opprettholde deres prioritet i energiallokeringen, vil mange ikke lenger ha råd til de stive prisene for gass og elektrisitet. Ifølge Tysklands føderale statistikkbyrå [Bundesamt für Statistik], steg prisene for energiprodukter i juni allerede med hele 38 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Naturgass registrerte en prisstigning på 60,7 prosent, og elektrisitet koster nå 22 prosent mer.

Klaus Müller, president for det føderale reguleringsetaten Bundesnetzagentur – reguleringskontoret for elektrisitets-, gass-, telekommunikasjons-, post- og jernbanemarkeder – en miljøorientert politiker og tidligere offisiell representant for Bündnis 90/Die Grünen, uttalte seg i forrige uke til nyhetsbyrået RND, der han avklarte omfanget av den ekstra økonomiske byrden: «For dem som nå mottar deres oppvarmingsregninger, er kostnadene allerede doblet – og det er sågar før konsekvensene av Ukraina-krigen er tatt med i betraktning.»

Han gikk videre til å forklare: «Fra 2023 vil gasskunder måtte være forberedt på minst en tredobling av deres regninger.» Han sa det var var «absolutt realistisk» at kunder som for tiden betaler € 1 500 i året for gass [NOK 15 263] i framtiden blir bedt å punge ut med € 4 500 [NOK 45 788], og mer.

I tillegg til rekordhøye energipriser er den fortsatt høye inflasjonen også en massiv belastning. Ifølge Bundesamt für Statistik var det gjennomsnittlige prisnivået i juni 7,6 prosent høyere enn for ett år siden. Matvarer er 12,7 prosent dyrere, og drivstoff registrerte en økning på 33,2 prosent – til tross for «drivstoffrabatten» i form av reduserte mineraloljeavgifter, der det meste renner inn i mineraloljeselskapenes lommer.

Energikrisa er i vesentlig grad hjemmelaget. Dette er prisen befolkningen må betale for krigen NATO fører mot Russland i Ukraina. Forsøket på å tvinge Russland i kne ved å pålegge landet økonomiske sanksjoner, og forsyne Ukraina med våpen for milliarder, har utløst energikrisa.

Kansler Olaf Scholz (sosialdemokratene) gjorde det klart i hans gjestekronikk i Frankfurter Allgemeine Zeitung på mandag at regjeringen ikke under noen omstendighet er villig til å trekke seg, og søke en forhandlingsløsning. Han skrøyt av at EU med unionens historiske avgjørelser de siste månedene hadde tatt et stort skritt i retning av å bli «en geopolitisk aktør».

Den tyske regjeringen vil ikke gi slipp på sine planer om å bli en verdensmakt, som er tilknyttet Tysklands største opprustingskampanje siden Hitler. Veien er «ikke lett, selv for et land så sterkt og velstående som vårt,» skrev Scholz. «Vi trenger utholdenhet.» Han erkjente at mange av landets innbyggere allerede led av krigens innvirkninger, og at de så med engstelse fram til deres neste strøm-, olje- eller gassregning. Men han var overbevist om at «vi vil komme ut av denne krisa sterkere og mer uavhengige enn da vi gikk inn i den».

Tyskland har siden begynnelsen av 1970-tallet handlet gass til en billig pris og med pålitelige leveranser, først fra Sovjetunionen og deretter fra Russland. Selv rett før Russlands reaksjonære angrep på Ukraina, som NATO bevisst framprovoserte med alliansens stadige framrykkinger østover, handlet Tyskland mer enn 50 prosent av sin gassimport fra Russland.

Siden den gang dekker gassleveransene bare 30 prosent av etterspørselen, på grunn av sanksjoner og krigen forøvrig. Den ferdigstilte gassrørledningen Nord Stream 2 er fortsatt ikke satt i drift. Yamal-rørledningen, som går gjennom Hviterussland og Polen, har stanset sine operasjoner. Gassrørledningen Nord Stream 1 endte opp med å levere bare 40 prosent av sin potensielle kapasitet fordi ei gassturbin til reparasjon i Canada ble offer for sanksjonene.

Forøvrig har Nord Stream 1 for tiden vært underlagt årlig planlagt vedlikehold, som først var forventet sluttført i dag, torsdag 21. juli. Det er imidlertid fortsatt uklart om russisk gass vil flyte til Tyskland igjen. Det ville være umulig å kompensere for et fullstendig avbrudd.

EU-kommisjonen har kalkulert at dersom forsyningene denne måneden blir fullstendig stanset, da vil bare i underkant av 15 prosent av gassen Russland har levert til Europa så langt i år kunne oppveies av andre leverandører. Kommisjonen sa at EU ville misse målet om å fylle sine gasslagre til 80 prosent innen begynnelsen av november, der det maksimalt mulige var fra 65 til 71 prosent.

EU importerte i første halvår i år mer naturgass enn i første halvår 2021, selv om importen fra Russland falt med 30 milliarder kubikkmeter. Men alternative importmuligheter er nå stort sett uttømt. Norge og Nederland, som leverer gass i rørledninger til Tyskland, har nådd deres maksimale kapasitet.

Den globale tilgangen på flytende naturgass (LNG) er nå heller ikke forventet å kunne øke. Etterspørselen fra Kina, verdens største LNG-importør, forventes de neste månedene å øke betydelig. I tillegg raser det en brann ved Freeport, den nest-største eksportterminalen i USA, som ikke vil være tilbake til full operasjon før ved slutten av året.

Tyskland har ingen egne LNG-terminaler. De to flytende terminalene som for tiden er under bygging kan maksimalt losse én milliard kubikkmeter naturgass per måned, rundt 10 prosent av én vintermåneds forbruk.

LNG er også ekstremt dyr. På børsene har prisen på enkelte tidspunkt vært syvdoblet. Dette skaper vanskeligheter for mellomhandlere som Uniper, Tysklands største gass-trader, som hadde inngått langsiktige leveringskontrakter til faste priser. Den tyske regjeringen støtter disse selskapene med milliarder av euro, og omskrev i mai energisikkerhetsloven for å la dem videreføre de høyere prisene til deres sluttforbrukere.

Regjeringens embetsfunksjonærer håner ofrene for deres politikk med kyniske råd. Klaus Müller, sjef for det føderale reguleringskontoret Bundesnetzagentur oppfordret befolkningen til å ta i betraktning tekniske tiltak, med tanke på de massive prisøkningene: «Snakk med utleieren din, eller med en håndverker, om det fortsatt er en ledig en å finne. Spør hva som kan gjøres for å optimalisere oppvarmingen.»

Han foreslo også: «Øk budsjettet ditt frivillig, eller sett av penger hver måned, for eksempel på en spesiell konto.» Hvem er det han prøver å lure, med den slags?

Ifølge et parlamentarisk spørsmål reist i september 2021 av Die Linke (Venstrepartiet), har 12 prosent av de heltidsansatte som innbetaler helse- og sosialforsikring, ei brutto månedslønn på under € 2 000 [NOK 20 350]. Og hva med de arbeidsledige, pensjonistene og studentene? Det er rett og slett umulig for slike å ruste opp deres hjem, eller legge seg opp de nødvendige reservene. De kan knapt betale for livsnødvendighetene, med de pengene de har tilgjengelig hver måned.

For å kompensere for de massive prisstigningene er det for øyeblikket innført en engangsutbetaling som kompenseringstilskudd for energiprisene, på € 300 [NOK 3 053], som først utbetales i september, og som beskattes – bare en dråpe i bøtta. Mottakere av arbeidsledighetstrygd får enda mindre. Pensjonister som ikke betaler inntektsskatt, de går vekk tomhendte.

Mens et spesialfond på € 100 milliarder raskt ble gjort tilgjengelig for Bundeswehr (de væpnede styrker), lar regjeringskoalisjonen arbeidere falle utfor kanten av ei klippe. Det er allerede på gang diskusjoner om oppvarmingssentre og et husleiemoratorium, fordi det er klart at mange ikke lenger vil ha råd til de stigende energikostnadene.

Tyskerne skal fryse og sulte for krig – det er prisen regjeringen pålegger befolkningen, for at landet igjen skal bli Europas ledende militærmakt.