Den amerikanske økonomien har tatt nok et betydelig skritt i retning resesjon der det økonomiske resultatet var i negativt terreng for andre kvartal på rad, en situasjon som ofte refereres til som en «teknisk resesjon».
Da resultatene for første kvartal ble offentliggjort ble de generelt ansett å være av liten reell betydning, og bare utslag av et statistisk avvik. Men de siste dataene indikerer at de derimot var starten av en trend.
I USA er det den føderale etaten National Bureau of Economic Research (NBER) som bestemmer den offisielle definisjonen av en resesjon, og den vil enda ikke på ei stund treffe noen beslutning. Men uansett hva etaten måtte bestemmer, dataene for de to siste kvartalene indikerer en betydelig nedgang de siste seks månedene. For desemberkvartalet 2021 vokste den amerikanske økonomien med en årlig rate på 6,9 prosent.
Bryter man ned dataene var det ei rekke resultater som peker på de underliggende trendene. Forbrukerutleggene, som utgjør rundt to tredjedeler av det totale økonomiske volumet, vokste med bare 1 prosent for kvartalet, ned fra en økning på 1,8 prosent i det første. Forbruksveksten er nå på den laveste raten siden starten av pandemien.
Reallønningene faller, og den disponible realinntekten falt med 0,5 prosent for kvartalet, det femte kvartalsfallet på rad.
Det største slepet på veksten var nedgangen i selskapenes varebeholdninger, som kuttet 2 prosent av det overordnede resultatet. Walmart, USAs største detaljforhandler, rapporterte tidligere at de kuttet prisene i et forsøk på å tømme varelagre som hadde bygget seg opp på grunn av fallende etterspørsel. Næringslivets investeringer gikk også ned.
Det er et samordnet forsøk på å benekte at en resesjon tar tak. USAs finansminister Janet Yellen sa tidligere denne uka at den amerikanske økonomien ikke var i resesjon, og hun ville «bli overrasket» om NBER skulle erklære det.
Ett av grunnlagene for slike påstander er den lave arbeidsledigheten, nå på 3,6 prosent. Hvordan kan det bli en lavkonjunktur dersom arbeidsledigheten er på det laveste nivå på 50 år? Dette ignorerer det faktum at store selskaper nå begynner å kutte ned på ansettelser og at tiltakende arbeidsledighet generelt er en av de siste indikatorene som oppstår dersom det er en nedadgående trend.
Videre ser det også ut til å være en gjentakelse av Covid-spilleboka: Fornekt kontinuerlig virkeligheten ved å peke på den lave arbeidsledigheten, og på en eller annen måte vil de underliggende økonomiske betingelsene opphøre å eksistere.
Men en nøkkelfaktor i det som stadig omtales som det «stramme arbeidsmarkedet» er mer enn én million menneskers død – mange av dem i arbeidsfør alder – og de millionene som har vært rammet av Covid, og i perioder ikke er i stand til å arbeide på grunn av en umiddelbar infeksjon, og andres behov for å droppe ut av arbeidsstyrken for å ta vare på familie og kjære, og den tiltakende effekten av Long Covid som redusere tilbudet av arbeidskraft.
Utsagn som tar sikte på å dekke over situasjonen er én ting, men objektiv virkelighet er en annen.
Skribenten Greg Ip bemerket i Wall Street Journal (WSJ) at uansett om en resesjon til slutt blir erklært, «de siste økonomiske dataenes budskap er klart vekkende: Gjenvinningen er faktisk over.»
Han påpekte at «nøkkelindikatorer for økonomisk aktivitet har skrubbet til stillstand».
«Husholdningers og selskapers totale forbruksutlegg vokste ikke i andre kvartal, etter gjennomsnittlig 6 prosent årlig vekst i de seks foregående kvartalene,» la han til.
WSJ refererte i en annen artikkel kommentarer fra James Knightly, fra finansgiganten ING, som sa en nedtur «egentlig bare er et spørsmål om tid», på grunn av inflasjonspresset på husholdninger og aksjemarkedene under betingelser der «nedgangen i boligmarkedet virkelig øker moment nå.»
Biden-administrasjonen leder kampanjen for å benekte økonomisk virkelighet, akkurat som den gjør for Covid. Yellen sa på en pressekonferanse etter at BNP-tallene ble kunngjort at økonomer og de fleste amerikanere hadde en definisjon av resesjon som inkluderte tap av arbeidsplasser og masseoppsigelser, aktivitet i privat sektor som avtar betydelig, og «familiebudsjetter under enorm belastning», og det er «ikke det vi ser akkurat nå.»
Familiebudsjetter «ikke under enorm belastning?» Man kan bare spørre hvilken planet Yellen er på.
President Biden utstedte en uttalelse kort tid etter at dataene ble bekjentgjort, der han sa det ikke var noen overraskelse at økonomien «bremser opp da Federal Reserve handler for å få ned inflasjonen».
Tilskyndelsen til en oppbremsing og resesjon er Feds bevisste politikk, ikke for å få ned inflasjonen – tiltakene vil ikke redusere prisene på matvarer eller bensin, eller løse problemer i de globale forsyningskjedene – men er rettet mot å undertrykke arbeiderklassens voksende lønnsbevegelse.
Feds mål er viden kjent innen styrende økonomiske og politiske kretser, men holdes skjult, tildekket av mantraet om behovet for å bekjempe inflasjonen, for at ikke eksponeringen skal gi ytterligere næring til den voksende harmen i arbeiderklassen.
Senator Elizabeth Warren skrev en artikkel i WSJ denne uka, i et forsøk på å polere hennes «venstre»-kredibilitet i deler av Det demokratiske partiet, som delvis løftet lokket på hva som faktisk finner sted.
Hun bemerket at Feds aggressive rentehevinger stort sett er uten innvirkning mot inflasjonsveksten og advarte for at rentehevingene var innrettet på å «dempe etterspørselen». Dersom Fed gikk for hardt til verks, eller for brått, skrev hun, ville «den resulterende resesjonen etterlate millioner av mennesker ... med mindre lønnsslipper, eller ingen lønnsslipp i det hele tatt».
Warren pekte på bemerkningene fra Demokratenes tidligere finansminister Lawrence Summers, som nylig fortalte London School of Economics: «Vi trenger fem år med en arbeidsledighet på mer enn 5 prosent for å få kontrollert og holdt inflasjonen nede – med andre ord, vi trenger to år med 7,5 prosent arbeidsledighet, eller fem år med 6 prosent ledighet, eller ett år med 10 prosent ledighet.»
Men Warren, som alltid er like ivrig etter å sikre at arbeiderklassen forblir gjetet inn i domenene av Det demokratiske partiets rammeverk, berømmet Biden-administrasjonens handlinger, og sa den erkjente at USA har «mange redskaper for å bekjempe inflasjon som ikke vil gjøre økonomien mindre og amerikanerne fattigere.»
Slike påstander ignorerer to fakta: At administrasjonens begrensede tiltak vil gjøre lite eller ingenting for å få ned prisene, og at Biden har erklært han står fullt og helt bak Feds handlinger.
BNP-tallene i USA, verdens største økonomi, ble kunngjort bare dager etter at Det internasjonale pengefondet (IMF) reviderte sitt anslag for vekst ned, og advarte for at den globale økonomien «vakler» på randen av resesjon.
I verdens nest største økonomi, Kina, var veksten i junikvartalet bare 0,4 prosent, og unngikk så vidt en sammentrekning, med estimater for de neste månedenes vekst revidert ned.
Den tredje av verdensøkonomiens pådrivere, eurosonen, er også på kanten av resesjon, med advarsler om en stor nedgang for blokkas ledende økonomi, Tyskland, innen utgangen av året, på grunn av kutt i russisk gassforsyning som følge av den USA-ledede krigen i Ukraina.
