Rettsprosessen for fabrikkerte anklager mot militante arbeidere fra plantasjen Alton Estate, i nærheten av Maskeliya, er enda ikke påbegynt, og har fratatt arbeiderne deres jobber, lønninger og andre sosiale rettigheter. Trakasseringen begynte tidlig i fjor, etter at arbeidere der startet en arbeidskampanje for høyere lønninger og bedre livsvilkår.

Rundt 500 arbeidere på plantasjen Alton Estate la 2. februar 2021 ned arbeidet og reiste deres krav

om høyere lønninger, og den 5. februar deltok de i plantasjearbeidernes nasjonale én-dagsstreik, sammen med 150 000 av deres arbeidskolleger. Plantasjearbeiderne på Alton Estate opprettholdt deres streik helt til 22. mars, i protest mot plantasjeledelsens trakasseringer.

Politiet arresterte seinere 22 arbeidere og to ungdommer på falske anklager, og beskyldte dem for fysisk trakassering av en plantasjeforvalter og skader på hans bungalow, under en protest i nærheten av bygningen den 1. februar. Det ble anlagt sak mot disse arbeiderne ved tingretten i Hatton.

Horana Plantations Company, selskapet som administrerer plantasjen Alton Estate, sparket samtidig 38 arbeidere, uten engang å ha avholdt en gransking. De ble falskt beskyldt for å ha deltatt i en protest sammen med 80 ikke-navngitte arbeidere, i nærheten av plantasjeforvalterens bolig og for å ha angrepet ham. 34 av disse arbeiderne ble overlevert brev som informerte dem at de var sparket, og fire ytterligere fikk kun en muntlig instruksjon om ikke å stille på jobb.

Under en nylig høring i tingretten den 3. august forespurte politiet om at saken ble utsatt til den 12. oktober, og sa påtalemyndighetene enda ikke hadde lagt fram noen siktelser mot de beskyldte arbeiderne. Den atten måneder lange forsinkelsen med innmelding av siktelser understreker at påstandene er fabrikkeringer, produsert av selskapet og politiet, og hjulpet og støttet av plantasjenes fagforeninger. Plantasjeforvalterne ivrer etter å rettsforfølge arbeiderne for en angivelig skade på plantasjesjefens bolig fordi det ville resultere i strenge straffer.

Enhver som blir funnet skyldig i å ha skadet offentlig eiendom kan bli fengslet fra ett og opp til tjue år, og bøtelagt 1 000 rupier, eller tre ganger takstverdien av skaden påført eiendommen, avhengig av hva som er det høyeste beløpet.

Separate høringer for arbeidsretten om oppsigelsene som har vært innmeldt av fagforeninger og noen av arbeiderne, skulle vært avholdt den 3. august. Disse er nå utsatt til 27. og 29. september.

Fire av de sparkede arbeiderne ble i juni gjeninnsatt, uten engang å ha fått noen dokumentasjon i form av brev, etter en rettsbeslutning i arbeidsretten. De ble imidlertid tatt tilbake som nyansatte rekrutter, og uten noen kompensasjon for deres grunnløse oppsigelser.

Video presentert for arbeidsretten 2. august hevdet å vise at arbeiderne angrep plantasjeforvalterens bungalow. Personene på opptakene er imidlertid umulig å identifisere. Nehru Karunakaran, advokaten som representerte arbeiderne, sa de 38 arbeiderne som er anklaget for å ha skadet forvalterens hjem ikke er å se på videoen.

De 38 sparkede arbeiderne og de 22 som nå står overfor en rettssak ble målrettet av plantasjeledelsen på Alton Estate fordi de var i front for arbeidernes kamp for deres rettigheter.

Alton Estate-ledelsens ondskapsfulle heksejakt ble utført med åpen støtte fra fagforeningen Ceylon Workers Congress (CWC), og med stilltiende tilslutning fra andre fagforeninger som National Union of Workers (NUW), Democratic People’s Front (DPF) og Up-Country People’s Front (UPF).

Selskapets kalkulerte angrep er ikke bare rettet mot arbeidere på plantasjen Alton Estate. Det har hatt som siktemål å intimidere alle av plantasjenes arbeidsstyrke, midt under en breiere bestrebelse for å pålegge større arbeidsbelastninger, med ledsagende nedskjæringer av lønninger.

På samme måte ble elleve arbeidere i fjor sparket av ledelsen på plantasjen Katukelle Estate i Talawakelle, og fem arbeidere fra plantasjen Welioya Estate i Hatton. Disse angrepene ble også sluppet løs med stilltiende støtte fra fagforeningene CWC, NUW, DPF, UPF og Lanka Jathika Estate Workers Union.

Ledelsen på plantasjen Alton Estate har det siste året kuttet lønningene og økt arbeidsmengden. De fleste arbeidere på plantasjen får utbetalt ei halvdagslønn, selv om de jobber i åtte timer. For å få utbetalt ei heldagslønn må de plukke minst 18 kilo teblader per dag.

En kvinnelig arbeider, som er blant de trakasserte fra plantasjen Alton Estate, sa til WSWS: «Politiet har fortsatt ikke framlagt noen siktelser, og derfor har domstolene utsatt sakene uten noen rettshøring. Jeg må bruke 400 rupier (rundt NOK 9, 70) for bussbilletter, i tillegg til å betale advokathonorarer, hver gang jeg møter for domstolene. Vår fagforening har nektet å kompensere oss for advokathonorarene. Vi ble trakassert fordi vi forlangte våre rettigheter overfor plantasjeledelsen. Fagforeningene forsvarer oss ikke.»

Plantasjefagforeningene, med selskapsprofitter som deres eneste bekymring, støtter fullt ut de harde nye arbeidsnormene. CWCs generalsekretær Jeevan Thondaman sa i forrige uke, i et intervju med fjernsynskanalen News First: «Plantasjearbeidere jobber under et 150-år-gammelt lønnssystem. Dette må endres, og det må innføres et inntektsdelingssystem for å forbedre folkets livsvilkår.»

CWC og de andre plantasjefagforeningene støtter den såkalte «inntektsdelingsordningen». Thondamans påstand om at den vil «forbedre arbeidernes livsvilkår» er ei åpenbar løgn.

Under dette systemet blir en arbeider tildelt et stykke plantasjeareal å skulle ivareta. Avlingen blir avgitt til selskapet, som trekker fra kostnadene for gjødsel og andre forsyninger som blir besørget, og de tilhørende profittene. Arbeideren, som må mobilisere sin familie for å hjelpe til med dyrkingen, får den resterende andelen. Arbeidere taper også tilgangen til pensjonsordninger, som pensjonsfond, så vel som skrinne velferdstilbud og andre sosiale rettigheter. De fleste plantasjene

har imidlertid ikke vært i stand til å påtvinge denne ordningen på grunn av arbeidernes motstand mot dens radbrekkende arbeidsbelastning og minimale inntekter.

Konfrontert med den uforlignelige økonomiske krisa tidligere i år, begynte den forhenværende Rajapakse-regjeringen å pålegge massene harde innstrammingstiltak. Dette provoserte fra april av fram ei bølge av masseprotester, som førte til generalstreiker som også involverte arbeidere på plantasjene. Demonstrasjonene de seks siste månedene har vært de største i Sri Lankas historie.

Mens massemotstanden mot regjeringen tvang Gotabhaya Rajapakse til å flykte fra landet, og til å trekke seg, presser president Ranil Wickremesinghe nå på for den fulle gjennomføringen av et innstrammingsprogram forlangt av Det internasjonale pengefondet (IMF). Alle plantasjefagforeningene, som alle andre srilankiske fagforeninger, støtter disse tiltakene.

Wickremesinghe har invitert alle parlamentariske partier til å bidra til etableringen av en allpartiregjering for å slippe løs disse sosiale angrepene. CWC, med fagforeningsledere som har hatt ministerstillinger i tidligere administrasjoner, var av de første som kunngjorde at de ville tilslutte seg et slikt regime.

Dette viser enda en gang at arbeidere ikke kan forsvare deres rettigheter gjennom fagforeningene, som er styringselitens og profittsystemets arbeidslivspoliti. Dét er grunnen til at arbeidere må bygge aksjonskomitéer for å forsvare deres rettigheter. Etter initiativ fra Socialist Equality Party (SEP) er det etablert aksjonskomitéer på plantasjene Alton og Glenugie. Vi oppfordrer andre plantasjearbeidere til å etablere aksjonskomiéer på deres plantasjer.

SEP, det eneste partiet som konsekvent har ført en kampanje for å forsvare plantasjearbeiderne fra Alton Estate, oppfordrer arbeidere og ungdommen over hele øya til å forlange gjeninnsettingen av de sparkede plantasjearbeiderne og henleggelsen av alle de fabrikkerte rettssakene mot de trakasserte arbeiderne på plantasjen Alton Estate. Dette må fremmes som del av kampen for en Demokratisk og Sosialistisk Kongress av Arbeidere og Landsbygdmassene, som vil legge grunnlaget for en arbeidernes og småbøndenes regjering basert på et sosialistisk program.