Den unge garde av bolsjevik-leninister i Russland hedret Trotskij, på årsdagen for hans attentat

Molodaia Gvardia Bolshevikov-Leninitsev (MGBL) [Den Unge Garden av Bolsjevik-Leninister] holdt 21. august møter i St. Petersburg og Tsjelyabinsk, en by vest i Sibir, for å hedre Trotskij og markere 82-årsdagen for hans attentat. Trotskij, som sammen med Vladimir Lenin var med-leder for Den russiske revolusjon i 1917, ble 20. august 1940 angrepet av en stalinistagent i hans bolig i Coyoacan, Mexico. Han døde dagen etter.

MGBL samlet seg i St. Petersburg (tidligere Leningrad) på byens Mars Field, gravplassen for hundrevis av revolusjonens martyrer. I Tsjelyabinsk møttes MGBL-medlemmer på ettermiddagen, der de la ned blomster foran et fotografi av Leo Trotskij, som var plassert under bysten av Vladimir Lenin på byens Scarlet Field. Dette gjorde de med det uttrykkelige formål å «understreke Trotskijs tilknytning til Lenin, både i hans synspunkter og hans handlinger». Talen nedenunder, der MGBL uttaler deres forpliktelse til trotskismen og deres støtte til Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale, ble opplest under minnemarkeringen.

Dette bøddelens slag, regissert av det termidorianske byråkratiet som i Kreml kronet seg selv med en super-Borgia, var det brutale høydepunktet for et politisk genocid – et genocid mot arbeiderklassens revolusjonære marxistiske avantgarde.

Konsekvensen av Stalins terror for Sovjetunionens og verdenssosialismens skjebne var intet mindre enn katastrofal. Arbeiderklassen sliter fortsatt med innvirkningene av Stalins kontrarevolusjon.

Attentatet på Trotskij satte imidlertid ikke en stopper for det politiske arbeidet til verdensbevegelsen han grunnla. Den fjerde internasjonale levde videre, som det skulle vise seg, til å se sammenbruddet av Stalins regime. Av det følger selvfølgelig at attentatet ikke slettet Trotskij fra historien. Etter hvert som historikere studerer og tolker det 20. århundre vokser Leo Trotskijs figur bare i betydning og størrelse. Få andre liv har reflektert det forrige århundres kamper, ambisjoner og tragedier så dypt og edelt som Trotskijs.

Trotskij forklarte tre år før hans død, i en samtale med en skeptisk amerikansk journalist, at han ikke anså sitt liv som ei rekke forvirrende og i siste instans tragiske episoder, men som forskjellige stadier i den revolusjonære bevegelsens historiske utviklingsforløp. Hans framvekst til makten i 1917 var resultat av arbeiderklassens revolusjonære oppvåkning. Hans makt var i seks år avhengig av de sosiale og politiske relasjonene som ble skapt av denne offensiven. Nedgangen for Trotskijs personlige politiske posisjoner kom av den revolusjonære bølgas svekking.

Trotskij mistet makten ikke fordi han var noen mindre erfaren politiker enn Stalin, men fordi den sosiale kraften hans makt var basert på – den russiske og internasjonale arbeiderklassen – var i politisk retrett. Den russiske arbeiderklassens utmattelse etter Borgerkrigen, det sovjetiske byråkratiets voksende politiske makt, og nederlagene den europeiske arbeiderklassen led, spesielt i Tyskland, var i siste instans de avgjørende faktorer for Trotskijs fjerning fra makten.

Trotskijs død kom på kulminasjonen av den fascistiske og stalinistiske kontrarevolusjonen. Praktisk talt alle av Trotskijs gamle kamerater i Sovjetunionen hadde innen 1940 blitt likvidert. Alle fire av Trotskijs barn var døde. Hans to døtre, de eldste, døde begge prematurt, som følge av vanskeligheter forårsaket av deres fars forfølgelse. Hans to sønner, Sergei og Lev, ble myrdet av Stalins regime.

Historien er, som det ofte har blitt bemerket, den største av alle ironikere. I flere tiår har stalinister hevdet at Trotskij bestrebet seg for Sovjetunionens ødeleggelse, at han samspilte med imperialistene for å oppstykke Sovjetunionen. For disse påståtte forbrytelsene ble Trotskij in absentia dømt til døden av Sovjet-regimet. Men til slutt var det Sovjet-byråkratiet selv, som Trotskij så framsynt advarte for, som likviderte Sovjetunionen.

Etterforskningen av Trotskijs attentat utført av Den internasjonale komitéen (IC) var designet for å avsløre hele omfanget av den stalinistiske konspirasjonen mot Den fjerde internasjonale (FI), og i prosessen, også avsløre for arbeiderklassen stalinismens uløselige kontrarevolusjonære karakter.

Denne etterforskningen ble utført i møte med hysterisk motstand fra alle de pabloistiske organisasjonene, som så avsløringen av stalinismens forbrytelser som et politisk farlig tilbakeslag for deres bestrebelser for å eliminere trotskistbevegelsen, og forsone seg politisk med de stalinistiske organisasjonene.

Pabloistene var spesielt forarget over eksponeringen av stalinistiske agenter, hvorav mange fortsatt levde, og i noen tilfeller sågar var aktive i pabloistorganisasjoner, da etterforskningen «Sikkerhet og Den fjerde internasjonale» begynte i 1975.

Stalin og den byråkratiske kasten som kvalte arbeiderstaten i Sovjetunionen, eliminerte generasjoner av kommunister under den kontrarevolusjonære forebyggende borgerkrigens bølge, kjent som Den store terroren. Tusener av tilhengere av Venstreopposisjonen og Den fjerde internasjonale ble myrdet. GPUs aktiviteter strakk seg langt utenfor Sovjetunionens grenser.

Skaden forårsaket av denne store forbrytelsen ble forsterket av det faktum at i 35 år – nesten halvparten av perioden fra attentatet og fram til i dag – var praktisk talt ingenting kjent om hvordan GPU utførte drapet på Trotskij. Det var ikke før i 1949 eller 1950 at morderens sanne navn ble offentlig kjent, som resultat av etterforskning utført av den meksikanske kriminologen Alfonso Quiroz Cuarón.

Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) lanserte i 1975 et initiativ kalt «Sikkerhet og Den fjerde internasjonale», som forsøkte å kaste lys over agenter i Den fjerde internasjonale, både i fortid og samtid.

Det som var involvert i etterforskningen var svimlende: En enorm mengde etterforskningsarbeid som trakk seg over flere kontinenter, og hundrevis av timer med intervjuer og tusenvis av sider med historisk dokumentasjon. For første gang var det en systematisk etterforskning av infiltrasjonen av agenter fra GPU og den amerikanske regjeringen i trotskistbevegelsen.

ICFI ville ikke la seg intimidere av skrik og skrål fra revisjonistene. De kunne kalle Den internasjonale komitéen «sekterisk» og «paranoid» til de ble blå. Med anvendelsen av disse etikettene angrep de faktisk ICFIs kamp for revolusjonære prinsipper, fokusering på disiplin, årvåkenhet og sikkerhet i organisasjonens rekker.

Sikkerhet og Den fjerde internasjonale representerte intet mindre enn gjenopprettelsen av hele Bolsjevismens historiske kontinuitet gjennom Den fjerde internasjonale og Den internasjonale komitéen, fra den stalinistiske kontrarevolusjonens onde grep og forfalskninger.

Alle løgnene, forvrengningene og forbrytelsene begått av stalinismen mot trotskismen, mot den politiske legemliggjøringen av kampen for Oktoberrevolusjonens verden; alle de monstrøse handlingene som ble begått, for å forvirre og desorientere generasjoner av arbeidere om Oktoberrevolusjonens reelle historie og Trotskijs rolle – alt dette ble med et slag avslørt, et slag stalinismen og alle den imperialistiske kontrarevolusjonens organer aldri vil komme seg fra.

Det er grunnen til at Molodaia Gvardia Bolshevikov-Leninitsev (MGBL) [Den Unge Garden av Bolsjevik-Leninister] må arbeide for å overvinne undertrykkelsen av sannheten om stalinismens forbrytelser, ved å undertrykke forvrengningene og videreføringen av løgner, det vil si, alt det som skjuler omfanget av den stalinistiske konspirasjonen. Uten en kamp for historisk sannhet er det umulig å skape en disiplinert organisasjon, bevisst sine mål og oppgaver, i stand til ikke bare å gjennomføre den sosialistiske revolusjon, men til å spre den over den internasjonale arenaen.

I så henseende uttrykker vi, der vi står for sannheten om analysen og karakteriseringen av Trotskijs personlighet, hans aktiviteter og Den fjerde internasjonales aktiviteter, vår oppriktige solidaritet med etterforskningen utført av ICFI for nesten 50 år siden, men det å bevare dens relevans i dag fordrer derfor enhver bevisst trotskist og arbeiders seriøse studier.

Milepæler i Den fjerde internasjonales historie de 40 siste årene, deriblant splittelsen med Workers’ Revolutionary Party (WRP) i Storbritannia, grunnleggingen av Socialist Equality Parties og lanseringen av World Socialist Web Site, og analysen av det imperialistiske verdenssystemets krise ble utført av lederskapet som ble smidd, helt klart, i kraft av erfaringene fra Sikkerhet og Den fjerde internasjonale.

Vår organisasjon vil følge Den internasjonale komitéen, der den baserer seg på dens avanserte erfaring, takket være hvilken arbeiderklassen til slutt vil være i stand til å løse vår tids største krise: Det revolusjonære lederskapets krise.

Molodaia Gvardia Bolshevikov-Leninitsev bestreber seg for bidra til å løse denne krisa gjennom sine aktiviteter, rettet mot å etablere en seksjon av Den internasjonale komitéen i Russland, og kanskje i hele den tidligere Sovjetunionen.

Verken slaget fra Stalins bøddel eller flommen av løgner og forfalskninger, og heller ikke revisjonen av Trotskijs levende og brennende arv, har henvist hans store sak til graven, eller redusert skaren av hans genuine tilhengere.

Og uansett hvor mange endeløse strømmer av løgner og forfalskninger som pøses ut over Lev Davidovitsj Trotskijs ærlige navn, de kan ikke redusere eller ødelegge sannheten om en mann som, til hans siste hjerteslag, uselvisk trodde på og levde for den sak han viet hele sitt bevisste liv, til siste slutt.

Uansett hvor mye den moderne generasjon leser Lenins og Trotskijs verk gjennom Stalins prisme, uansett hvor mye den måtte tro på stalinistiske løgner og heve stalinistisk amalgam over sannheten, sannheten kan ikke slukkes ut: der de begynner med litervis av blekk og avslutter med hellig blod. Sannheten vil bli hetere og lyse sterkere enn et magnesiumglimt, og den vil bli ei ledestjerne over den jordiske himmelhvelvingen for alle dem som ønsker å slåss og kjempe under den, for kommunismens triumf, for den sanne frihetens og sannhetens triumf, som skrider modig lenger og lenger i retning av det mål Trotskij – den store revolusjonære, lederen av proletariatet og martyr for hans sak – kjempet og døde for!

Loading