Ei gruppe på åtte forretningsmenn som støtter Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro, ble 23. august mål for en ransakings- og beslagleggingsordre utstedt av Alexandre de Moraes, dommer i Brasils Høyesterett, Supremo Tribunal Federal (STF), og nåværende rettspresident for landets høyeste valgdomstol, Tribunal Superior Eleitoral (TSE).

Den juridiske aksjonen ble motivert av meldinger utvekslet i ei privat WhatsApp-gruppe og lekket av Metrópoles, der forretningsmennene åpent forsvarte etableringen av et autoritært diktatur i Brasil, ledet av Bolsonaro. I tillegg til ransakingene beordret rettsorderen brytingen av bankhemmelighold og blokkeringen av de målrettedes sosialnettverk.

Denne episoden har, én måned før landets presidentvalg, brakt for dagen den brasilianske styringsklassens framskredne politiske krise.

Moraes’ handling representerer en seksjon av styringselitens nervøse respons på Bolsonaros pågående planer for å omstøte det kommende presidentvalget. Til tross for endeløse forsikringer i borgerlige media om at disse åpne truslene og systematiske forberedelsene er urealiserbart skryt, er det unektelige bestrebelser for et valgkupp på gang.

Den borgerlige opposisjonens respons på presidentens autoritære angrep innebærer ikke noen gjenoppliving av Brasils demokrati. De politiske kreftene bak Moraes’ handlinger bestreber seg derimot, med deres opponering mot Bolsonaros åpent fascistiske angrep, for styrkingen av det borgerlige statsapparatet på bekostning av demokratiske friheter og retten til politisk opposisjon, basert på behovet for å undertrykke landets ustoppelige tilspissing av klassekonflikt.

Moraes’ rettsbeslutning mot forretningsmennene, som ble offentliggjort tidlig i forrige uke, var basert på en forespørsel fra senator Randolfe Rodrigues (Rede) [Rede Sustentabilidade; et sentrum-venstre parti], og på andre forespørsler signert av Gleisi Hoffmann, partipresident for Arbeiderpartiet (PT) [Partido dos Trabalhadores], og kongressmedlemmer fra PT og Partiet for Sosialisme og Frihet (PSOL) [Partido Socialismo e Libertade; som er alliert med PT]. Disse dokumentene tydeliggjør disse politiske pseudo-venstre-kreftenes grad av underdanighet til Brasils reaksjonære borgerlige stat.

Det var på forespørselen fra Randolfe, som også er en koordinator for PT-presidentkandidat Lulas valgkamp, at Moraes per dekret beordret brytingen av bankhemmelighold og blokkeringen av de etterforskedes sosialmedier. Han baserte forespørselen utelukkende på «fakta rapportert ... i Guilherme Amados spalte» i Metrópoles, dvs. på lekkede meldinger som uttrykker klar støtte for et coup d’état, men derimot ingen konkrete bevis på involvering i forberedelser for et slikt kupp.

Rede-senatoren konkluderte med at å «fastslå gruppas relasjoner til antidemokratiske handlinger, spesielt deres finansiering... den nåværende Granskingen som etterforsker angrepene på det demokratiske regimet, er det beste virkemidlet».

En tilsvarende oppfatning ble uttrykt av PSOL-kongresskvinnene Fernanda Melchionna, Sâmia Bomfim og Vivi Reis, som alle tilhører den Morenoistiske tendensen Sosialistisk Venstrebevegelse (MES) [Movimento Esquerda Socialista]. De skrev følgende til Moraes: «Med tanke på innholdet i Forespørsel 4.874/DF, relatert ditt ansvarsfelt ... forespør vi deg om å vurdere å tillegge etterforskningsprosedyren, for å verifisere forretningsmennenes sannsynlige kriminelle praksis, som er referert i dens kjerne, til å treffe alle de nødvendige skritt ikke bare for å etablere behørig straffeansvar, men å treffe alle de tiltak du finner hensiktsmessige for å forsikre at resultatet av 2022-valget blir fullt ut respektert og oppfylt». [Utheving tillagt]

Den tilliten disse seksjonene av det pseudo-venstre tillegger Moraes er slående. Granskingen hyllet av dem under påskudd av å konfrontere «falske nyheter» og «antidemokratiske angrep» utføres bak rettssystemets lukkede dører, og bak folkets rygg. Granskningsesultatene inkluderer autoritære angrep, eksempelvis utestengingen på sosialmedier av Partiet for Arbeideres Sak (PCO) [Partido da Causa Operária; lenke til engelsk tekst] for å ha stilt spørsmål ved STFs og Moraes’ egne angrep på ytringsfriheten, og trekk i retning av internettsensur.

Moraes’ egen bakgrunn er definitivt ikke som en forkjemper for demokrati. Han var leder av Sikkerhetssekretariatet til São Paulo-delstatsregjeringen under Geraldo Alckmin, som nå er Lulas visepresidentkandidat. Moraes har vært en åpen talsmann for brutal anvendelse av militær-politi- makt, og hans periode som statssekretær for Sikkerhetssekretariatet var preget av intensivert voldelig undertrykking av politiske demonstrasjoner, i tillegg til en kraftig stigning i antall politidrap. Han overtok i en kort periode i 2016 ledelsen av Michel Temers justisdepartement, etter riksrettssaken mot PTs Dilma Rousseff, før han ble utnevnt til å sitte på STF-dommerbenken.

Ved å prøve å bli kvitt Bolsonaro ved hjelp av virkemidler som utelukker de arbeidende massenes politiske deltakelse, og å stole på bakromsmanøvrer for å konfrontere de fascistiske truslene, avslører det pseudo-venstre sin motvilje ikke bare mot sosialistiske, men fundamentale demokratiske prinsipper.

Men i disse tiltakene er det også et element av selvbedrag, en bestrebelse for å dekke over de ubeleilige sannhetene som har kommet for dagen. De lekkede meldingene fra pro-kupp-forretningsmennenes gruppe avslørte falskheten i illusjonene promotert av PT og PSOL med deres «Brev for Demokrati», undertegnet sammen med fagforeningsbyråkrater og kapitalistorganisasjoner. Disse brevene forkynner den selvtilfredse oppfatningen at Bolsonaros kuppmanøvrer ikke har noen reell støtte innen det brasilianske borgerskapet og militæret, og at de motarbeides av amerikansk imperialisme og av verdensimperialismen.

Én av forretningsmennene utbrøt i de lekkede meldingene: «Jeg foretrekker et kupp framfor gjenkomsten av PT. Én million ganger. Og det er helt klart at ingen vil slutte å ha business med Brasil. Som de også har med mange diktaturer rundt om i verden.» En annen av dem sa: «Den 7. september er programmert til å forene folket og hæren, og samtidig gjøre det klart hvilken side hæren står på. Flott strategi, og scenen vil bli Rio. Internasjonalt den ikoniske brasilianske byen. Det vil gjøre det helt klart.»

Den nevnte 7. september-demonstrasjonen, markeringen av 200-årsjubiléet for Brasils uavhengighet, forberedes som første akt i Bolsonaros kuppforsøk. Presidenten og hans støttespillere har oppfordret deres fascistrekker til å gå ut i gatene «for en siste gang», med en hovedmarsj organisert i Rio de Janeiro for å sammenfalle med en massiv militærparade. Reklametavler i Brasilia promoterer protestene med frasene «det er nå eller aldri» og for «Brasils andre uavhengighet», en henvisning til omvelting av det nåværende regimet.

Bemerkelsesverdig er at USA aksepterte en invitasjon til å delta i den brasilianske marinens parade på Copacabana. Tre dager seinere skal det amerikanske militæret delta i marinemanøvren Unitas i Rio de Janeiro, sammen med 20 andre land, og skal på forhånd sende to krigsskip til deltakelse i Brasils feiring av Uavhengighetsdagen.

De amerikanske krigsskipenes tilstedeværelse påkaller uunngåelig minnet om USAs støtte til militærkuppet i Brasil i 1964. Den inkluderte den gangen Operasjon Brother Sam, der USA planla utsendelse av en marineflåte til Rio de Janeiro-kysten, for å støtte det brasilianske militærets oppstand mot den nyvalgte presidenten João Goulart.

Selv om Washington ikke har til hensikt å sende representanter til Bolsonaros plattform, vil USAs deltakelse i militærparaden besørge kritisk legitimitet til pro-kupp-demonstrasjonene. Som vedgått av general André Luis Novaes de Miranda, sjef for Brasils Militære Østkommando, er separasjonen av den militære begivenheten fra Bolsonaro-tilhengernes protest «ugjennomførlig».

Ifølge Folha de São Paulo fryktet amerikansk diplomati sammenhengen mellom deres tilstedeværelse og presidentens kupptale mot valgsystemet, men de gikk med på å delta av «diplomatisk forlegenhet». Avisa fortsetter imidlertid å forsikre, «faktum er at USA ga utvetydige tegn på misbilligelse av presidentens kampanje mot valgsystemet.»

Men om USA kunne bli «tvunget» til å delta i handlinger de erkjenner vil bli kanalisert inn bak Bolsonaros kupptrusler ville forretningsmannens påstand at det er «helt klart at ingen vil slutte å ha business med Brasil. Som de også har med mange diktaturer rundt om i verden,» bli i vesentlig grad underbygget.

Pseudo-venstre-sidens holdning til truslene reist av Uavhengighetsdag-arrangementene er igjen en av kriminell selvtilfredshet. Ved å avfeie de alvorlige antidemokratiske angrepene som utelukkende fôr for PTs «muligheter» i valget, erklærte Randolfe, ifølge Folha, at «den 7. september kan bli et vannskille i valgkampen, dersom ‘Bolsonaros kuppintensjoner’ blir bekreftet, fordi PT-valgkampen kan tiltrekke seg stemmer fra kandidater som Ciro Gomes (PDT) og Simone Tebet (MDB).» [O. anm.: PDT – Partido Democrático Trabalhista; MBD (tidligere PMDB) – Movimento Democrático Brasileiro]

Som fastslått i den nylige uttalelsen fra den ICFI-tilknyttede Brazilian Socialist Equality Group (GSI) [Grupo de Igualdade Socialista], «Ned med Bolsonaros og militærets konspirasjoner!» [engelsk tekst]:

Dagens diktatoriske konspirasjoner må avvæpnes, og arbeiderklassen er den eneste sosiale kraften som er i stand til å besørge det. En slik kamp fordrer et fullstendig politisk brudd med PT, fagforeningene og pseudo-venstre-partiene som er ansvarlige for å underordne arbeiderklassen til det nasjonale borgerskapet og imperialismen. Arbeidernes motoffensiv for å forsvare deres sosiale og demokratiske rettigheter er uadskillelig fra en kamp mot kapitalismen selv, som er årsaken til innstramminger, krig og diktatur. Og dét kan bare gjennomføres med en sosialistisk og internasjonalistisk strategi.