For en utskriftsvennlig [engelsk] versjon av denne erklæringen, klikk her.

Fredag kveld møttes Railroad Workers Rank-and-File Committee for å diskutere resultatet av forrige ukes samtaler ført for [Det nasjonale forliksrådet] National Mediation Board, og for å diskutere strategi under opptakten til fredagens utløp av den lovpålagte «nedkjølingsperioden». Arbeidere pusher på for en landsdekkende jernbanestreik, men fagforeningene jobber desperat med regjeringen og jernbaneoperatørene for å oppnå en utsalgsavtale for å avverge enhver arbeidsstans. Komitéen utarbeidet og godkjente følgende uttalelse.

For å bli med i Railroad Workers Rank-and-File Committee send en e-post til railwrfc@gmail.com. Alternativt, fyll ut skjemaet nederst i denne artikkelen, så setter World Socialist Web Site deg i kontakt med komitéen.

Brødre og søstre,

Unnlatelsen av å komme til enighet under forrige ukes samtaler ført for National Mediation Board er et tegn på at vi railroaders er i en så sterk posisjon som vi noen gang har vært. Vi har mindre enn ei uke igjen før nedkjølingsfristen utløper 16. september. Vi må bruke hver eneste time som gjenstår til å organisere oss, for å forlange at det kalles for en streik fredag morgen kl. 00:01.

Samtalene i Washington var en konspirasjon mellom jernbanene, det offisielle fagforeningsverket og regjeringen for å prøve å forhindre en streik, og få banket gjennom et knefall i 12. time. Men alle indikasjoner tyder på at våre fiender er i en svekket tilstand. Arbeidsminister Marty Walsh prøvde å fastlegge loven, der han erklærte: «Ikke tull med nasjonens skjøre økonomi bare uker før midtperiodens kongressvalg, det ville ikke falle i smak verken i Kongressen eller hos Biden-administrasjonen,» ifølge en kilde. Men han advarte også partene om at «ingen av dem burde forvente at Kongressen,» som er ridd av krise, «ville intervenere for å forhindre en arbeidsstans». Men om den skulle gripe inn, da ville det bli en politisk fiasko som forverrer deres krise rett før midtveisvalgene.

I mellomtiden, nå mindre enn én måned etter at jernbanene fortalte PEB at vår arbeidskraft ikke bidrar til profittene, har jernbanene blitt tvunget til å motsi seg selv ved å komme med advarsler om den kraftfulle innvirkningen en nasjonal streik ville ha på «økonomien» – det vil si, for profittene.

Fagforeningsbyråkratiet har blitt tatt på senga av omfanget av vår opposisjon. De hadde håpet å få en rapport fra [jernbanenes presidentoppnevnte Nødssituasjonsstyre] Presidential Emergency Board med nok meningsløse fikenblader til at de kunne få avtalen forbi oss, kanskje i verste fall med en «kort koreografert streik», ifølge en tidligere offisiell fagforeningsfunksjonær. Dennis Pierce, presidenten for BLET [Brotherhood of Locomotive Engineers and Trainmen], forsvarte hans sak overfor CNN i forrige uke, der han erklærte at mangelen på en avtale ikke var «et personlig valg av fagforeningenes presidenter», men på grunn av motstand fra arbeidere.

Fagforeningsbyråkrater har årevis i brukt [loven om arbeid på jernbanene] Railway Labour Act, som en behendig unnskyldning for endeløse innrømmelser. Vi måtte akseptere nedskjæringer, påsto de, fordi loven sa vi ikke kunne streike. Alt dette forsvinner med [fristens utløp] den 16. september. De har ikke lenger noen unnskyldning, men de jobber fortsatt natt og dag for å banke gjennom et knefall. De avslører seg selv som proselskapsstreikebrytere.

Vi må organisere oss for å slåss for det vi trenger!

Railroad Workers Rank-and-File Committee (RWRFC) har blitt dannet for å organisere arbeidere uavhengig, for å hevde våre interesser. RWRFC forlanger at fagforeningene organiserer en streik som starter så snart nedkjølingsfristen går ut.

Bare en seriøs kamp vil vinne det vi trenger og fortjener, inkludert en lønnsøkning på 50 prosent for å veie opp for årevis med fallende lønninger; lønnsjusteringer ihht. levekostnadene for å imøtekomme skyhøy inflasjon; en slutt på [oppmøtereglement som] Hi Viz, Precision Scheduled Railroading, og alle de andre brutale reglementene for oppmøte; en slutt på 24/7-vaktstatus, og for ei garantert 40-timers arbeidsuke; garanterte fri og sykedager; og en slutt på pushet for én-mannscrew.

Her er hva vi må gjøre for å forberede oss:

1. Begynn organiseringen nå! Ingen tillitt til fagforeningsapparatet, som gjennomgående har samarbeidet med ledelsen og regjeringen for å tvinge gjennom en kontrakt på deres premisser. Dette er grunnen til at det er nødvendig at vi organiserer oss, bygger streikekomitéer på grunnplanet hos alle jernbaneselskapene [‘carriers’] og på alle arbeidsplasser rundt om i landet. Vi oppfordrer alle jernbanearbeidere til å organisere møter med deres arbeidskolleger, helt uten deltakelse av fagforeningsfunksjonærer, på alle arbeidsplasser og på sosiale medier. Den eneste måten det kan bli en kamp er dersom vi tar kontrollen ut av hendene på apparatet.

2. Så snart en streik begynner må den være tilstrekkelig besørget med forsyninger. Vi må forlange full streikelønn, $ 100 per dag, fra og med streikens første dag, uten månedlige tak. SMART har over $ 330 millioner i finansielle eiendeler, nok til måneder med utbetalte streikelønninger. Det er våre penger, betalt av våre kontingenter. SMARTs nasjonale hovedkvarter betalte bare i fjor ut $ 17 millioner i lønninger for deres funksjonærer – derav mer enn $ 300 000 til Ferguson – og zero dollar i streikelønninger. Lignende tall kan refereres for alle de andre jernbanefagforeningene. For å frigjøre alle fondsmidlene må alle ikke-essensielle fagforeningsfunksjonærer permitteres så lenge som streiken varer.

3. Om du er i en av fagforeningene som allerede har annonsert avtaler, da ber vi dere om å avvise kontraktene med breiest mulige margin. Vær på vakt mot eventuelle forsøk på å stappe valgurnene med stemmeseddeler. Vi mottar allerede urovekkende rapporter om tekniske anliggender som plager IAMs nettbaserte avstemmingsprosess, så vel som langvarige uregelmessigheter i distribusjonen av stemmesedler til train dispatchers [dvs. yrkeskategorien kontroll- og signaloperatører]. Organiser deres kolleger for å håndheve grunnplanets tilsyn med avstemmingene, ikke minst se til at arbeidere er til stede under opptellingen av stemmesedlene.

Fagforeningenes avtaler med jernbaneoperatørene [‘the carriers’] om å forlenge deres «nedkjølingsperioder» til slutten av måneden må de på grunnplanet anse som ugyldige. Ikke én eneste arbeider stemte for det, ønsket det eller visste om det! Ingen maskinister, signaloperatører, elektrikere eller andre yrkeskategorier vil ha noe ønske om å være streikebrytere mot deres brødre i de andre driftskategoriene, dersom en streik begynner!

Bli med i Railroad Workers Rank-and-File Committee!

I flere tiår har vi sett kontrakter med synkende kompensasjon for oss, men ingen synkende kompensering av jernbaneprofittene og for selskapslønningene. De gjør seg utrolige 50 prosent profittmarginer på vårt blod, vår svette og våre tårer. Operatørselskapene hevdet vi ikke har rett til noen andel av profitten, fordi vi ikke er utsatt for den «risikoen» de er. Og det der vi hver dag risikerer å bli skadet eller til og med drept på grunn av de utrygge betingelsene de har skapt for oss. Dette ble tragisk bekreftet i den siste ulykka på Union Pacific-banen sist torsdag, der to crewmedlemmer ble drept i en kollisjon på et overfylt sidespor.

Selskapspressen har forsøkt å føre oss bak lyset, og få snudd opinionen mot en potensiell streik ved å kalle [de tilbudte] lønnsøkningene på 22 prosent for de mest «generøse» på et halvt århundre. Det de ikke sier, men som alle arbeidere så altfor godt vet, er at inflasjonen også er på det høyeste nivå på et halvt århundre.

Vi kan og vil få kraftig støtte i arbeiderklassen! Vi slåss mot de samme tingene som alle andre, deriblant de økende levekostnadene, overarbeid, utrygge arbeidsbetingelser. Andre arbeidere vil erkjenne vår kamp som deres egen. De vil se det som anledningen de har ventet på for å presse på for deres egne krav. Vi må organisere denne støtten ved å bygge opp kommunikasjonslinjer og solidaritet med arbeidere i andre bransjer, framfor alt arbeidere på havneanleggene, trailersjåførene og alle de andre involvert i logistikk og forsyningskjeder. Vi må også appellere om støtte fra våre brødre og søstre på jernbanene rundt om i verden, ikke minst i Canada og Storbritannia.

Om du er enig med oss, så bli med. Det er ingen tid å tape! Ta kontakt med Railroad Workers Rank-and-File Committe (RWRFC) i dag, og ta opp kampen. Send oss en e-post til railwrfc@gmail.com, for mer informasjon.