Etter den russiske fiaskoen i Ukraina eskalerer USA konflikten med Russland og Kina

Etter kollapsen av Moskvas nordfront i Russlands invasjon av Ukraina, påbegynt for seks måneder siden, har USA resportert med ytterligere intensivering av sitt engasjement i krigen mot Russland i Ukraina, og forberedelser til krig med Kina over Taiwan.

Ukrainske styrker rykket i løpet av ei uke fram flere titalls kilometer, og erobret store mengder russiske våpen og ammunisjon, og ifølge ukrainske embetsrepresentanter, tusenvis av russiske soldater.

Biden-administrasjonen kunngjorde torsdag bevæpning av Ukraina for ytterligere $ 600 millioner, i tillegg til de over $ 50 milliarder i våpen og annen bistand som hittil er allokert.

Den nye våpenforsendelsen, den 21. slike «drawdown» på lovede leveranser siden starten av krigen, inkluderer ammunisjon til HIMARS-missilsystemet, 36 000 runder med 105 mm artillerigranater, antiartilleriradar og ett tusen runder med presisjonsstyrte 155 mm artillerigranater.

Dette er i tillegg til de titusenvis av antitanksmissiler, hundrevis av droner, 15 HIMARS-missilutskytingssystemer, og hundrevis av pansrede kjøretøyer, så vel som USAs mest avanserte antiskip- og luftvernmissiler, som til hittil er levert.

Amerikanske senatorer oppfordret til leveranse av enda mer våpen til Ukraina, der Senatets minoritetsleder Mitch McConnell forlangte at Det hvite hus måtte besørge Ukraina med det langtrekkende ATACMS-missilet, som har rekkevidde til å angripe langt inne på russisk territorium.

«Ukrainerne trenger flere våpen enn det vi leverer dem. De har behov for å få dem raskere, og de trenger ny slagkraft, som langtrekkende ATACMS-missiler, store droner og stridsvogner,» sa McConnell.

Senator Marco Rubio la til: «Jeg tror noen vil si bekymringen er at de mer langtrekkende missilene kan nå mål dypt inne i Russland, og kan utløse en bredere konflikt. Jeg er ikke sikker på at jeg er så bekymret for det.»

Disse forlangendene om å utvide utvalg og rekkevidde for våpen levert til Ukraina ble ledsaget av den mest eksplisitte erklæringen til dags dato om amerikanske mål i konflikten.

«Momentumet har virkelig endret seg til Ukrainas fordel, og nå er det helt klart de som slår an tonen,» erklærte Ben Hodges, tidligere øverskommanderende for US Army Europe.

Han sa videre: «Vi ser kanskje begynnelsen av Den russiske føderasjonens sammenbrudd,» og la til: «Landet har en befolkning som i det store og hele ikke er faktisk, la oss si etnisk russisk, jeg mener, det er jo 120 forskjellige etniske grupper der ute ...»

«Jeg tror folk der borte i Tuva og Sibir og Tsjetsjenia og andre... de vil kunne se muligheten... til å bryte ut, så... eh, jeg tror vi... vesten samlet, trenger å... tenke... på hva er implikasjonene av dette?»

Uttalelsen fra Hodges videreutvikler hans erklæring fra april, i kjølvannet av Russlands retrett fra Kiev og påstandene om russiske grusomheter i Butsja, da han sa USAs mål er «å knekke ryggen på Russlands evne til å projisere makt utenfor deres egne grenser».

Som i april er den fornyede eskaleringen av USAs engasjement i krigen ledsaget av påstander om at Russland systematisk har myrdet sivile, denne gangen i utkanten av Izum.

Disse militære trekkene har blitt ledsaget av en eskalering av den økonomiske krigen USA-NATO fører. Den tyske regjeringen tok fredag kontroll over tre raffinerier eid av det russiske oljeselskapet Rosneft. «Dette er en vidtrekkende energipolitisk beslutning for å beskytte vårt land,» sa Tysklands kansler Olaf Scholz.

Parallelt med eskaleringen av krigen med Russland eskalerte USA sin konflikt med Kina i kjølvannet av den russiske kollapsen.

Senatets utenrikskomité stemte onsdag for å gå fram med lovproposisjonen Taiwan Policy Act, et lovforslag som dersom det ble vedtatt ville innebære forsendelse av våpen for $ 6,5 milliarder til Taiwan, og effektivt sett bringe til opphør USAs politiske orientering om Ett-Kina.

Lovforslaget sier at «Taiwan skal behandles som om øya er utpekt som en vesentlig alliert, uten NATO-medlemskapet,» som effektivt sett implementerer en militær traktat med Taiwan, og sletter USAs formelle posisjon om at de ikke har noen diplomatiske tilknytninger med Taiwan.

Av vesentlig betydning er at lovproposisjonen erstatter betingelser satt om våpen levert til Taiwan for bruk på en «defensiv måte», med erklæringen at USA vil besørge «våpen som bidrar til å avskrekke aggresjonshandlinger fra [Kinas væpnede styrker] Folket frigjøringshær», som med det reiser utsikter for at disse våpnene kan anvendes i en «forebyggende» konflikt.

Samtidig som USA har eskalert sitt engasjement i krigen mot Russland og sin konflikt med Kina, holdt Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping deres første personlige møte siden starten av krigen, under toppmøtet i Shanghai Cooperation Organization (SCO). Krisa utløst av Russlands militære fiasko var der stilt til skue.

«Vi setter stor pris på våre kinesiske venners balanserte posisjon i forbindelse med den ukrainske krisa,» sa Putin ved starten av møtet. «Vi forstår deres spørsmål og bekymringer i denne forbindelse.»

Lignende spenninger var også å se i Putins diskusjon med den indiske presidenten Narendra Modi. «Jeg vet at dagens æra ikke er en æra av krig, og jeg har snakket med deg på telefon om dette,» sa Modi til Putin. «Jeg kjenner deres holdning til konflikten i Ukraina, bekymringene dere konstant uttrykker,» sa Putin. «Vi vil gjøre alt for å få stoppet dette så snart som mulig.»

Til tross for krisa utløst av den russiske militærfiaskoen blir Russland og Kina objektivt sett drevet nærmere hverandre av den eskalerende amerikanske pådriveren for krig.

I en uttalelse til Financial Times kommenterte Alexander Gabuev, seniormedlem av den Washington-baserte tankesmia Carnegie Endowment for International Peace: «Når Putin er så besatt av Ukraina, hva kan [Xi] realistisk sett gjøre?» Gabuev sa ... «fjerningen av Putin-regimet og de usannsynlige utsiktene til en pro-vestlig regjering i Russland er et forferdelig mareritt for Kina.»

Oppmuntret av den russiske fiaskoen i det nordlige Ukraina bare eskalerer USA sine forberedelser til en global militær konflikt som truer hele menneskeheten.

Read more

Loading