Torsdagens debatt mellom kandidater til valg som president for United Auto Workers (UAW) var en historisk begivenhet for arbeiderklassen i USA, og internasjonalt. For første gang var en menig bilarbeider, presidentkandidaten Will Lehman, i stand til å konfrontere fagforeningsapparatet direkte, i et forum som har blitt sett av mer enn 10 000 arbeidere.
Debatten avdekket to uforenlige standpunkter.
Lehman snakket til og for hundretusenvis av menige arbeidere som søker en vei framover for å slåss mot uutholdelige arbeidsvilkår, fallende reallønninger og ekstrem utbytting, som UAW har ført tilsyn med.
Alle de andre kandidatene – sittende UAW-president Ray Curry, den mangeårige UAW-byråkraten Shawn Fain, Mark Gibson, fabrikkstyreleder for UAW-avdelingen Local 163, og Brian Keller – forsvarte et apparat som har hatt tilsyn med tiår av innrømmelser, og fungerer som et instrument for å undertrykke klassekampen. De insisterte på at enhver motstand mot det er «splittende» og de skrøyt av deres «erfaring» innenfor det. For dem eksisterer arbeiderne bare som objekter for å manipuleres.
I løpet av debatten fremmet Lehman en klar strategi for arbeidere, ikke bare de i UAW, men over hele USA og internasjonalt.
Først presenterte han argumentet for etableringen av en ny maktstruktur: Et nettverk av menige komitéer på grunnplanet, der arbeiderne selv vil kontrollere deres skjebne, og forene deres kamper.
Som respons på et spørsmål fra moderator Steven Greenhouse, en tidligere reporter for New York Times, om hvordan han ville arbeide med UAW-byråkratiet dersom han ble valgt, erklærte Lehman: «Jeg har ikke til hensikt å arbeide med noen av dem. Mitt omdreiningspunkt har hele tiden vært til arbeidere på fabrikkgulvet, som danner menige komitéer på grunnplanet, og tar beslutningene selv. Jeg har ikke tenkt å bruke de samme byråkratiske metodene som har solgt oss ut i flere tiår. … Min dreining, igjen, er til arbeidere på fabrikkgulvet, og å organisere, for det er der all makten er. Makten er ikke i byråkratiet.»
Han la til: «Det er to veldig forskjellige sjikt vi snakker om. Og byråkratene her vil ikke like det, men jeg snakker ikke til dem. Jeg snakker til arbeiderne, uansett hvor de er, uansett hvilken bransje de er i, og jeg sier til dem: Vi må omorganisere samfunnet for å møte menneskelige behov.»
Som respons på erklæringen om at organiseringen av menige arbeidere på grunnplanet er «splittende», svarte Lehman: «Den eneste splittelsen jeg sår er: Arbeidere, ikke parasitter.»
Temaet om den sosiale kløfta som skiller grunnplanets arbeidere fra byråkratiet ble utviklet gjennom hele debatten. Etter en uttalelse fra Fain, som utga seg som en reformator, om at «vi har hatt korrupsjon i våre rekker» som har satt UAW tilbake, repliserte Lehman: «‘Vi’ har ikke hatt korrupsjon i ‘våre rekker’ på det arbeidende fabrikkgulvet.» Han sa: «Vi har hatt null korrupsjon. Det er byråkratiet som har hatt korrupsjon... Vi er ikke det samme. Arbeiderne er forskjellige fra byråkratene, og enhver arbeider må forstå at de burde ha makten direkte i deres hender.»
Gjennom hele debatten var Lehman den eneste kandidaten som kunne snakke om arbeidernes egne erfaringer – opplevelsen av å bli strukket ut på streikevaktene, av å bli tvunget til å akseptere kontrakter som de har motsatt seg, av å jobbe for lønninger på fattigdomsnivå. Han refererte til enkelte arbeidere som har dødd under arbeid, eller av Covid-19, etter at UAW hjalp selskapene med å gjenåpne fabrikkene i 2020. Da Greenhouse spurte hva de andre kandidatene gjorde for å øke tilstedeværelsen av kvinner i fagforeningsledelsen, snakket Lehman om kvinnelige arbeideres erfaringer, deriblant ei som opplevde å spontanabortere på grunn av de forferdelige vilkårene på fabrikkgulvet.
For det andre, han kom med en kraftfull oppfordring for arbeiderklassens internasjonale enhet. «Det er arbeiderne som genererer all profitten,» sa han. «Dersom vi alle er organisert internasjonalt, da kan vi stenge ned disse selskapene.»
Som respons på den nasjonalistiske retorikken til Curry og de andre kandidatene, sa Lehman: «Min appell... er til den internasjonale arbeiderklassen, for at den forenes i menige grunnplankomitéer og koordinerer handling internasjonalt.»
Som respons på bestrebelsene til selskaper og fagforeningen for å sette arbeidere i forskjellige land opp mot hverandre, sa Lehman: «Det UAW liker å gjøre er å vifte med det amerikanske flagget, og si ‘Only Made in USA,’ når det splitter oss. Vi trenger global enhet for å konfrontere multinasjonale konserner, og det vil bare komme av at arbeidere på fabrikkgulvet organiserer seg.»
For det tredje, Lehman fremmet et sosialistisk og antikapitalistisk perspektiv for arbeidere over hele verden.
«Jeg er en sosialist,» sa Lehman. «Jeg jobber for å fremme en arbeidernes agenda... De andre her er alle kapitalister. De kommer alle til å jobbe under hva kapitalismen tillater... Arbeidere trenger arbeiderorganisasjoner for å utføre demokratisk kontroll over produksjonen på disse fabrikkanleggene, på en måte som gagner menneskelige behov, ikke privat profitt.» I opposisjon til kapitalistsystemets «galskap», sa han: «Det vi trenger er en planlagt økonomi, og vi trenger arbeiderkontroll over den økonomien.»
I løpet av debatten fordømte Lehman både Demokratene og Republikanerne, opponerte mot den massive avledingen av finansmidler til krig i utlandet, «inkludert den nåværende krigen mot Russland, som risikerer nukleær katastrofe,» og han tiltalte styringsklassen for dens respons på pandemien, som har resultert i mer enn 20 millioner menneskers død, derav én million bare i USA.
Gjennom valgkampen til Will Lehman blir arbeidere utsatt for posisjoner og oppfatninger som det politiske etablissementet og media systematisk har ekskludert dem fra. Den understreker i hvilken grad arbeidere har blitt frarøvet enhver tilgang til et sosialistisk perspektiv, nettopp fordi et slikt perspektiv resonerer kraftfullt med arbeidernes egne erfaringer.
At debatten i det hele tatt ble avholdt skyldtes ene og aleine UAW-ledelsens massive korrupsjon og kriminalitet. Etter arrestasjonen og rettsprosessene mot mer enn et dusin UAW-ledere, inkludert to tidligere presidenter, førte en rettsoppnevnt Monitor tilsyn med et referendum om direkte valg, som ble vedtatt til tross for motstanden fra apparatet.
Ved ikke å offentliggjøre og promotere debatten og valget, håper UAW å holde det begrenset til en konflikt innen apparatet, med så få arbeidere som stemmer i valget som mulig. Til tross for dette faktum har mer enn 10 000 arbeidere sett debatten, og arbeidere rapporterer at de så på den fra produksjonslinja mens de arbeidet, og har diskutert Lehmans kampanje.
Media prøver, på sin side, å ignorere den. Bortsett fra World Socialist Web Site, er det bare Detroit News og Free Press som har skrevet om den, i overfladiske artikler som ikke gjengir noe av dens reelle innhold. New York Times har ikke skrevet noen artikkel om debatten, selv om avisas tidligere ledende reporter på arbeidsliv modererte eventet.
Pseudo-venstres publikasjoner, inkludert Labour Notes og Jacobin, begge assosiert med Democratic Socialists of America (DSA), har heller ikke rapportert om debatten. Labour Notes har støttet én av kandidatene, Shawn Fain, som de prøver å profmotere som en reformator, og de vil ikke at arbeidere skal se et event som avslører Fain som en mangeårig apparatsjik. Disse organisasjonene er ikke sosialistiske eller venstreorienterte. De er, faktisk, del av bestrebelsene for å undertrykke klassekampen.
Oppstillingen i debatten avslørte den bredere relasjonen mellom kreftene politisk og klassemessig. På den ene siden er fagforeningsapparatet, bemannet av et sjikt i all vesentlig grad fra den øvre middelklassen, som er en institusjon for staten og selskapsledelsen.
På den andre siden, der artikulerer og besørger kampanjen til Will Lehman uttrykk for en voksende menig grunnplanbevegelse, som streber etter å bryte seg løs fra apparatets kontroll. Kampanjen sammenfaller med en eksplosiv motstand fra jernbanearbeidere mot fagforeningenes og Biden-administrasjonens bestrebelser for å tvinge gjennom en utsalgsavtale, så vel som med en utviklende streikebevegelse blant helsetjenestearbeidere, lærere, servicearbeidere og andre seksjoner av arbeiderklassen.
Debatten var en vesentlig milepæl i kampanjen. Den må bli grunnlaget for en intensivert kamp for å gjøre kampanjen så bredt og allment kjent blant arbeidere som mulig, og i prosessen bygge opp nettverket av menige grunnplankomitéer, for å organisere og forene arbeidernes kamper i hele USA og på tvers av hele verden.
Read more
- Workers react to Will Lehman campaign after historic UAW presidential debate
- “My turn is to workers on the factory floor”: Highlights from UAW presidential candidate Will Lehman’s debate with the union bureaucracy
- UAW presidential candidate Will Lehman sends letter to Steven Greenhouse protesting falsification of his position at debate