Presidentvalget i Brasil, der første valgrunde avholdes søndag 2. oktober, markerer den mest akutte politiske krisa siden etableringen av landets skjøre demokratiske regime for 35 år siden.
Landets fascistiske president Jair Bolsonaro – med støtte fra de øvre sjikt av staten og de væpnede styrkene – driver åpent kampanje for å omstøte resultatet av avstemmingen for illegalt å forbli ved makten i et presidentdiktatur.
Militæret har i mellomtiden reetablert sin rolle som Brasils ultimate ileggere av en politisk voldgift. Generalene, som er invitert av landets sivile maktorganer til å delta i organiseringen av valget – med det angivelige mål å skulle forhindre den konspirerende presidentens politisering av de væpnede styrker – har ført en kampanje for å undergrave Brasils øverste valgdomstol, Tribunal Superior Eleitoral (TSE), og for å forgifte den offentlige opinion med falske teorier utformet for å diskreditere valgprosessen.
Der militæret nå har tilranet seg rollen å validere valgresultatet skal de for første gang i det nåværende regimets historie gjennomføre en parallell stemmeopptelling. Soldater vil bli sendt ut for personlig å inspisere hundrevis av stemmelokaler rundt om i landet, og sikre at de er «svindelfrie».
Samtidig blir hærens bataljoner satt i beredskap over hele landet for å gripe inn på gatene, under påskudd av å skulle forhindre «valgvold». Dersom de skulle handle imot et kuppforsøk av Bolsonaro, vet ingen hvem som ville være i stand til å sende stridsvognene tilbake til militærbrakkene.
Utnevnelsen av den neste brasilianske presidenten vil måtte avvente forhandlinger bak lukkede dører, og være betinget av generalenes siste ord.
Den politiske krisa i Brasil er ett av episentrene, i det som er styringsklassens globalt sammenkoblede prosess for oppløsing av demokratiske styreformer i alle land.
Denne gjenkomsten av militærdiktatur som nå spøker i Brasil, som i to tiår led under generalenes blodige styre etter det USA-støttede kuppet i 1964, har opphav fra den samme verdensomspennende krisa som forårsaket Donald Trumps forsøkte fascistkupp i USA; framveksten av Georgia Meloni og Fratelli d’Italia til makten i Italia, etterfølgerpartiet til Benito Mussolinis fascistbevegelse; rehabiliteringen av nynazistene i Alternative für Deutschland (AfD) i Tyskland; gjenkomsten til makten av arvingen etter Marcos-diktaturet på Filippinene; og den kultivering av ukrainske fasciststyrker som Washington og NATO står for i deres krig mot Russland.
En av de mest alvorlige indikasjonene på den fatale krisa det brasilianske politiske systemet står overfor er at det viktigste opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT), bestreber seg for å dekke over farene den nåværende situasjonen utgjør.
Meningsmålingene har gjentatte ganger vist PT-kandidat Lula da Silva, som regjerte Brasil fra 2003 til 2010, som favoritt i presidentvalget. Den siste DataFolha-målingen, publisert torsdag, viste Lula med 50 prosent oppslutning og Bolsonaro bak med 36 prosent. Likevel har Bolsonaro ved flere anledninger gjentatt at bare valgsvindel ville forhindre hans direkte seier i første valgrunde.
I den siste offentlige debatten mellom kandidatene, avholdt tre dager før valget, utvekslet Lula beslyldninger om korrupsjon med Bolsonaro, men han holdt tett om Bolsonaros kuppforberedelser. Det tilfalt en ytrehøyrekandidat, Soraya Thronicke fra partiet União Brasil, Forent Brasil, en tidligere tilhenger av den fascistiske presidenten, å spørre Bolsonaro rett ut om han «har til hensikt å gjennomføre et kupp,» som presidenten besvarte med å si: «Det er ikke saksanliggendet».
Lula og PT nekter å fordømme Bolsonaros og militærets konspirasjoner offentlig. Deres største frykt er å slippe løs en massebevegelse av den brasialianske arbeiderklassen, som har en lang tradisjon for kamp mot autoritært styre, og som ville dreie seg mot kapitalismen og dens stat. PT bestreber seg i stedet for å adressere trusselen via bakromsforhandlinger med styringsklassens representanter.
Støttebasen PT ser som nøkkelfaktoren for å gjenvinne makten er ikke Brasils arbeiderklasse og de undertrykte massene, men snarere borgerskapet, militæret, rettsvesenets dommere og de høyreorienterte partiene som hadde forkastet deres politiske tjenester med riksrettstiltalen i 2016 mot PT-president Dilma Rousseff, og den påfølgende fengslingen av Lula selv.
I den siste uka av hans valgkamp deltok Lula på en middag sammen med dusinvis av representanter for bankene og big business, der han, ifølge én av deltakerne som ble sitert av Globo, «sa alt hva tilhørerne ønsket å høre». Blant de tilstedeværende var åpne supportere av Bolsonaro, som eksempelvis Flávio Rocha, innehaveren av butikkjeden Riachuelo, som ifølge avisa sa Lula «kunne stole på ham, dersom han oppfyller forpliktelsene som ble gitt under middagen».
Voksende sektorer av brasiliansk kapitals innordning med Lula er basert på deres tiltro til at hans regjering skal være i stand til å sikre deres interesser på to fronter. For det første satser de på en PT-regjering for å etablere en balanse i Brasils relasjoner med USA og Kina, for derved å promotere en tilstrømning av investeringer. Og for det andre tror de en PT-regjering kan få pålagt arbeiderklassen strammere tøyler, bistått av de korporatistiske fagforeningene, som skal kunne tillate en intensivert utbytting av arbeidsstyrken.
Den globale kapitalismens eksplosive krise vil imidlertid gjøre oppfyllelsen av disse interessene til det brasilianske borgerskapet til en høyst tvilsom forhåpning.
Der Brasil, og Latin-Amerika som helhet, blir mer og mer ei strategisk slagmark i amerikansk imperialismes pådriver i retning krig mot Kina, er målet om geopolitisk nøytralitet og et miljø med frie handelsrelasjoner med begge land en ønskedrøm. Den nylige ødeleggelsen av Nord Stream-rørledningene som forbinder Russland og Tyskland, en handling av terroristsabotasje som gagner Washingtons imperialistinteresser, er en indikasjon på kommende tings utforming, også på det søramerikanske kontinentet.
Og til tross for de PT-tilknyttede fagforeningenes bestrebelser for å sabotere arbeiderklassens bevegelse, skaper den stadig dypere økonomiske krisa betingelsene for en eksplosjon av klassekampen i Brasil.
Bolsonaro har gjentatte ganger advart, i taler der han har forsvart lover som utvider den brasilianske statens undertrykkende kapasiteter, om det nært forestående utbruddet av en folkelig bevegelse «verre enn i Chile,» der masser av arbeidere og ungdom i 2019 gikk ut i gatene i protest mot sosial ulikhet og landets politiske regime.
Under disse betingelsene vil en påtroppende PT-regjering ha en reaksjonær og politisk ustabil karakter. I likhet med de nylige reinkarnasjonene av «Rosa bølge»-regjeringer i Latin-Amerika, slike som den ledet av Gabriel Boric i Chile og den til Pedro Castillo i Peru, vil PTs fundamentale rolle bli å implementere angrepene på arbeidernes levekår som er påkrevd av kapitalismen, og å slippe løs brutal undertrykkelse av enhver form for sosial opposisjon.
Fra styringsklassens synspunkt vil en slik «venstreorientert» regjering kun representere et interregnum som vil besørge tid for at det kan gjøres bedre forberedelser for gjennomføringen av et direkte diktatur mot arbeiderklassen, av den typen Bolsonaro i dag forfekter. Historikken til Lula og PT, spesielt deres respons på de nåværende diktatoriske truslene, levner ingen tvil om at de vil stå for enhver innrømmelse til kuppmakerne.
Grupo Socialista pela Igualdade (GSI) – Socialist Equality Group (Brazil) – de brasilianske supportere av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), gjør alt hva GSI evner for å avsløre de alvorlige farene den nåværende situasjonen innebærer. Men der GSI reiser disse advarslene er dens posisjon ikke en passiv kontemplasjon av en tragedie i dens utfoldelse.
GSIs fundamentale målsetting er å mobilisere arbeiderklassen som en uavhengig politisk kraft, og forberede den for den konfrontasjonen som av all nødvendighet vil komme, uansett hvilken regjering som i siste instans inntar makten etter valgene.
Den brasilianske arbeiderklassen er en massiv sosial kraft, med en lang historie for kamp mot kapitalisme, og med en dypt forankret demokratisk og sosialistisk tradisjon. Brasilianske arbeidere har i deres hender mektige produksjonsmidler og er objektivt knyttet sammen med arbeidere over hele verden gjennom globale økonomiske forsyningskjeder.
Det nåværende sivile regimet ble etablert i Brasil som borgerskapets respons på arbeiderklassens bølge av massive streiker på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Det var denne bevegelsen, provosert fram av betingelser av økonomisk elendighet og fattigdom, som fatalt undergravde militærdiktaturet.
Borgerskapet var i stand til å forbli ved makten under denne fatale krisa bare gjennom den bevisste avsporingen av arbeiderklassens kamper, som hadde karakter av en semi-oppstand. De viktigste politiske aktørene i denne svikefulle prosessen var de forskjellige pabloistiske tendensene, fra Lambertistene fra Den internasjonale sosialistiske organisasjon (OSI) til Morenoistene fra Den sosialistiske konvergens (CS), som var de sanne skaperne av Lula og PT.
Den brasilianske arbeiderklassen viser i dens siste kamper, som spontanstreiken som i år rammet National Steel Company (CSN), de påfølgende kampene mot permitteringer i landets bilindustri, rekka av streiker mobilisert av lærere, transportarbeidere og mange andre, at den er beredt for en ny massekonfrontasjon med kapitalismen. I alle disse prosessene har den støtt opp imot de byråkratiske, pro-business-fagforeningene kontrollert av PT og partiets allierte.
Grupo Socialista pela Igualdade (GSI) slåss for etableringen av demokratiske organer som tilrettelegger for utviklingen av arbeiderklassens kamper, grunnplankomitéer som er internasjonalt forent gjennom Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Og framfor alt er GSI engasjert i byggingen av det nødvendige revolusjonære lederskapet som vil lede den brasilianske arbeiderklassens maktovertakelse, som del av den internasjonale sosialistiske revolusjon.
Dette perspektivet vil bli presentert av GSI på gruppas online-event «Demokratiets krise i Brasil, og perspektivet for sosialistisk revolusjon» – «The Crisis of Democracy in Brazil and the Perspective of Socialist Revolution» som avholdes i dag, lørdag 1. oktober, brasiliansk tid kl. 15:00 (GMT-3); norsk tid kl. 20:00. Vi oppfordrer alle våre lesere til å delta.