Covid-19-infeksjon øker risikoen betydelig for nevrologisk sykdom

Forleden uke ble den nyligste omfattende studien om Long Covid publisert i Nature Medicine, som nok en gang understreket hensynsløsheten og kriminaliteten av «Covid for alltid»-politikken implementert av nesten alle verdens regjeringer. Studien undersøkte ni kategorier av sammensatte nevrologiske lidelser og fant at å bli utsatt for en Covid-19-infeksjon øker risikoen for en nevrologisk lidelse med 42 prosent. I reine tall led syv av hver 100 personer med Covid-19 involverte i studien, av en nevrologisk lidelse.

De ni kategoriene lidelser som ble evaluert inkluderte cerebrovaskulære, kognitive og hukommelse, forstyrrelser i perifere nerver, episodiske lidelser, ekstrapyramidale og bevegelser, mental helse, muskel-skjelett, sensoriske og andre nevrologiske eller relaterte tilstander som Guillain-Barre og encefalitt, der farerelasjoner for hver av kategoriene er vist i venstre kolonne i figuren under.

Risikoer og 12-måneders byrder av hendelser post-akutt Covid-19 for sammensatte nevrologiske utfall sammenlignet med den dagsaktuelle kontrollkohorten. [Kilde: Nature Medicine, åpen tilgang, studie utført av Evan Xu, Yan Xie og Ziyad Al-Aly.]

Hver av de ni lidelseskategoriene så forhøyede risikoer, der den mest betydelige økningen var for forstyrrelser av kognitive evner og for hukommelse. Innen de ni kategoriene er inkludert vanlige tilstander som slag, Alzheimers sykdom, hodepiner og anfall, Parkinsons-lignende symptomer, angst og depresjon, svimmelhet, tap av lukt og smak, så vel som tinnitus [dvs. øresus]. Hver av disse lidelsene kan ha en stor innvirkning på en persons livskvalitet.

Studien ble ledet av dr. Ziyad Al-Aly, sjef for forskning og utdanningstjenester ved Veterans Affairs St. Louis Health Care System, en faglært nyrespesialist [‘nephrologist’] og ekspert på Long Covid, sammen med legene Benjamin Bowe og Yan Xie. Totalt ble 154 068 personer smittet av Covid-19 evaluert i studien, i gjennomsnitt over mer enn 400 dager. De ble sammenlignet med 5,6 millioner dagsaktuelle og 5,8 millioner historiske kontroller, som besørger et svært robust datasett for legenes analyser.

I en bredt delt Twitter-tråd om studien, bemerket dr. Al-Aly: «Risikoer for svekkelse av hukommelse og kognitive evner, for sensoriske forstyrrelser og slike som inkluderer Guillain-Barré [immunsystemlidelse, der viruset angriper nervene og forårsaker svakhet, i sjeldne tilfeller livstruende] og encefalitt eller encefalopati [betennelser i hjernen] er sterkere hos unge voksne. Innvirkningene av disse lidelsene på yngre liv er dype, og de kan ikke overvurderes.»

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

I diskusjonsdelen av studien påpeker forfatterne konsist: «Det er avgjørende viktig, et imperativ at vi erkjenner de enorme utfordringene reist av Long Covid, og alle dens langsiktige nedstrømskonsekvenser. Det å imøtekomme disse utfordringene krever presserende og koordinerte – men så langt helt fraværende – globale, nasjonale og regionale responsstrategier.»

De advarer for at byrden av nevrologisk sykdom forbundet med Covid-19-infeksjon vil ha «dype konsekvenser» på befolkningens helse, på helsesystemer i sin helhet og på økonomisk produktivitet, medregnet risikoen for «utdypende ulikheter». Disse advarslene har blitt informert av den grundige forskningen som dr. Al-Aly og hans team har utført gjennom hele pandemien, på de kliniske aspektene ved Post-Acute Sequalae SARS-CoV-2-infeksjon (PASC), ellers kjent som Long Covid.

I et nylig intervju bemerket dr. Al-Aly at hans interesse for Long Covid ble vekket da han leste en ytringskronikk i New York Times skrevet av Fiona Lowenstein, som listet opp hennes prøvelser med Long Covid, etter å ha blitt frisk etter en infeksjon i april 2020. Dr. Al-Aly, en nysgjerrig og ærlig forsker, spurte seg: «Hva er Long Covid?» og «Hvem rammes av det?» Som han forklarte: «Vi tok en høy-dimensjonal tilnærming, for ikke å la noen stein være uvendt, og for å få karakterisert de postakutte sequelae [dvs. følgekonsekvensene] av Covid-19.»

Tilgangen til US Department of Veterans Affairs’ integrerte elektroniske helsejournaler gjorde det mulig for dr. Al-Aly og hans team ved Washington University School of Medicine i St. Louis, Missouri, å gjennomgå journaler for over 74 000 veteraner som hadde vært infisert med SARS-CoV- 2, og for måneder etter, og sammenligne dem med dagsaktuelle og historiske kontroller, for å adressere den relative og absolutte risikoen for innvirkningen av Covid-19 på befolkningens helse.

Resultatene var forbløffende og slående. Dr. Al-Aly mintes at «bredden av organ-dysfunksjon» som folk opplevde rystet ham inn til margen. Enda mer bekymringsfullt var for ham at selv de med milde symptomer, som utelukket behov for sykehusinnleggelse eller behandling på intensivavdeling, likevel var signifikant rammet.

Dr. Al-Aly og hans team har også utført de følgende studier som så på Long-Covids innvirkning på det kardiovaskulære systemet, nyrene, metabolsk funksjon, og mental helse. For hver av kategoriene viste resultatene seg å være svekkende.

  • Den relative risikoen for akutt nyreskade var to ganger høyere sammenlignet med dagsaktuelle og historiske kontroller, som rammer én prosent av Covid-infiserte individer. En liten, men signifikant minoritet led en betydelig svekkelse av nyrefunksjon sammenlignet med dem uten infeksjon.
  • For enhver cardiovaskulær sykdom [dvs. hjerte- og karsykdommer] ble risikoen økt med 60 prosent det første året etter akutt Covid-infeksjon, der anslagsvis 4,5 prosent flere personer utviklet disse tilstandene. For vesentlige kardiovaskulære hendelser var den absolutte økte risikoen 2,3 prosent. Selv om disse risikoene var betydelige for pasienter som ble innlagt på sykehus med alvorlige Covid-infeksjoner, hadde selv pasienter med mild sykdom betydelig økte kardiovaskulære utfall.
  • Der de undersøkte psykiske lidelser fant de at Covid-19-infeksjon forårsaket en 35 prosent økning i relativ risiko for angstlidelser, og en 39 prosent økning for depresjoner. Disse pasientene opplevde også høyere bruk av medisiner for å kontrollere deres symptomer, inkludert reseptbelagte opioider. I tillegg led de av søvnforstyrrelser, og erfarte kognitive svekkelser. Angående dette saksanliggendet advarte dr. Al-Aly: «Vi har sett tidlige signaler i våre data – som jeg håper ikke fortsetter – på en gjenoppblomstring av opioidbruk, spesielt hos personer med SARS-CoV-2-infeksjon. Dette krever vår spesielle oppmerksomhet, for å ta problemet før det slår ut i full blomst.»
  • Tilsvarende var det 40 prosent økning av diabetes, med en overskytende sykdomsbyrde på mellom 1 og 2 prosent. Mange som utviklet diabetes måtte foreskrives medisiner for å kontrollere deres forhøyede blodsukker. Når disse ekstrapoleres for befolkningen som krevde sykehusinnleggelse, er tallene betydelige på fra 8 til 14 prosent. Selv for de med «mild» Covid-19 økte den absolutte risikoen med 5 prosent over ikke-infiserte kontroller.
  • Tidligere i år publiserte dr. Al-Aly og hans team en studie som fant at personer med gjennombruddsinfeksjon etter å ha blitt vaksinert bare hadde 15 prosent lavere sjanse for å utvikle Long Covid og hadde økt risiko for død og organskade sammenlignet med kontroller som aldri ble smittet. Dette forble sant når det ble sammenlignet med sesonginfluensa, og fjernet den konstante henvisningen fra den borgerlige pressen om at Covid ikke er mer skadelig enn den vanlige influensaen.

Dr. Al-Aly har sammenlignet de tragiske dødsfallene og sykehusinnleggelsene forårsaket av Covid-19 med toppen av et enormt isfjell, med de massive langsiktige konsekvensene forbundet med Long Covid liggende under vannlinja. Det er et paraplybegrep, men Long Covid er mer enn bare hjernetåke og tretthet. Det kan påvirke nesten alle organer i kroppen, og bildebehandlings- og obduksjonsrapporter har bevist de dype farene som Covid-19 fortsetter å utgjøre for befolkningen.

I deres siste studie gjør dr. Al-Aly et al. viktige observasjoner om de langsiktige nevrologiske konsekvensene av pandemien, og skriver: «Gitt pandemiens kolossale omfang, og selv om de absolutte tallene som er rapportert i dette arbeidet er små, disse kan oversettes til et stort antall berørte individer rundt om i verden – og dette vil med stor sannsynlighet bidra til en økning av byrden av nevrologiske lidelser.»

De legger til: «Dette legger mer tyngde til den fortsatte nødvendigheten for primære forebyggingsstrategier med flere angrepsvinkler, gjennom ikke-farmasøytiske intervensjoner (for eksempel anvendelsen av munnbind) og for vaksiner for å redusere – i den grad det er mulig – risikoen for å pådra seg SARS-CoV-2. Det er også en presserende nødvendighet å utvikle langsiktige bærekraftige strategier for å forhindre masseinfeksjon med SARS-CoV-2, og for å finne ut hvorvidt og hvordan disse langsiktige nevrologiske (og andre) komplikasjonene kan forebygges, eller på annen måte reduseres hos mennesker som allerede har vært infisert av SARS-CoV-2.»

Det som gjør disse fagfellevurderte studiene kritisk viktige er ikke bare deres presentasjon av de medisinske farene som Covid-19-pandemien utgjør for mennesker. De er også av politisk karakter, ved at formålet med disse arbeidene fra første stund av har vært å informere offentligheten om omfanget av konsekvensene av den pandemipolitikken som har vært implementert. De uhyrlige resultatene av pandemien telles ikke bare i de estimerte mer enn 20 millioner dødsofrene av Covid-19 globalt, men også i de titalls millioner over hele verden som lider av svekkende Long Covid.

I hans Twitter-tråd observerte dr. Al-Aly: «Den beste måten å forhindre Long Covid på er å forhindre Covid i utgangspunktet.» Dette taler til den dype nødvendigheten for en global elimineringsstrategi for å stoppe pandemien én gang for alle. I fravær av en verdensomspennende antiCovid-bevegelse, som forener arbeidere og forskere i alle land, truer pandemien med å fortsette, med nye varianter som produserer bølge etter bølge av masseinfeksjon, død og ytterligere millioners svekkelser av Long Covid.

Loading