Ebola-utbrudd truer spredning til Ugandas tettbefolkede hovedstad Kampala

Ugandas helsemyndigheter erklærte den 20. september 2022 et utbrudd av Ebola, etter bekreftelse av sykdommen hos en ung mann, 24-år-gammel, fra landsbyen Mubende. Han utviklet 11. september symptomer, som var høy feber, kramper, blodig oppkast og diaré, tap av matlyst, magesmerter og blodige øyne, ifølge en situasjonsrapport publisert av Verdens helseorganisasjon (WHO) den 26. september.

Inkubasjonsperioden for Ebola varierer fra to til 21 dager, før sykdommen fører til betydelige multiorgansvikt. Viruset sprer seg gjennom kontakt med en smittet persons blod eller kroppsvæsker.

Fatalitetsraten for smittetilfeller er utrolig høy, og behandlingen forblir støttende når sykdommen manifesterer seg. Det primære zoonotiske reservoaret, dvs. organismen som fungerer som mellomvert, er ikke kjent. Det spekuleres på at inntak av bush meat, dvs. kjøtt av villdyr, eller bitt av dyr som er bærer av viruset har forårsaket sporadiske utbrudd.

Etter å ha søkt assistanse ved to forskjellige privatdrevne klinikker ble mannen fra landsbyen Mubende 15. september henvist til et regionalt sykehus, der han ble plassert i isolasjon for mistenkt viral blødningsfeber. En blodprøve ble tatt to dager seinere og sendt til Ugandas Institutt for virusforskning. Den 19. september bekreftet blodprøven en Ebola-infeksjon, med Ebolavirus-genuset Sudan. Den unge mannen gikk bort samme dag.

Antallet Ebola-infeksjoner steget raskt, og var per 30. september antatt å være 54 tilfeller, der 35 var bekreftet og 19 oppført som sannsynlige. Dødstallet har nådd 25, derav syv bekreftet med Ebola-infeksjon og 18 som sannsynlige infeksjoner. Den siste situasjonsoppdateringen fra WHOs region Afrika identifiserte i tillegg minst 427 kontakter, og 16 pasienter som er under behandling for deres infeksjon. To pasienter har kommet gjennom sykdommen og blitt friske.

Ugandas helseminister dr. Jane Ruth Aceng bekreftet, etter møter i kulissene på høyt nivå med WHO, under en pressebrifing lørdag at seks helsetjenestearbeidere var diagnostisert med Ebola-virus genus Sudan, og med ytterligere to som befant seg i en alvorlig tilstand.

Det er ikke klart om én av disse i kritisk tilstand var den tanzanianske legen dr. Mohammed Ali, som testet positivt 26. september, og døde lørdag 1. oktober på et regionalt henvisningssykehus i Fort Portal, rundt 300 kilometer vest for hovedstaden Kampala. Hans dødsfall var det andre for en helsetjenestearbeider etter at ei jordmor fra St. Florence Clinic døde av en sannsynlig Ebola-infeksjon.

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

Så langt har det ikke blitt oppdaget noen tilfeller i den tett befolkede hovedstaden Kampala, med 1,68 millioner innbyggere i selve byen og ytterligere fem millioner i de tilgrensende distriktene, beliggende langs nordkysten av Victoriasjøen, Afrikas største innsjø og ei livslinje for økonomi og matsikkerhet for 30 millioner mennesker. Kampala er en av Afrikas raskest voksende byer, med en årlig befokningstilvekst på over 4 prosent. Landets fattigdomsrate, prosentandelen av befolkningen som lever på mindre enn US$ 5,50 per dag, er på 89 prosent.

Ugandas økonomi opprettholdes av landbruksproduksjon. Siden landet mangler den nødvendige teknologien og infrastrukturen, og er hemmet av korrupsjon, har imidlertid den økonomiske veksten avtatt siden 2016, mens gjeldbyrden fortsetter å stige. Ugnda er sterkt avhengig av eksterne

investeringer, som fører til stadig høyere kostnader for gjeldsbetjeningen. Fattigdommen har steget i Uganda i mer enn et tiår.

Det nåværende Ebola-utbruddet er lokalisert i lokalsamfunn i administrasjonsområdet Mubende (episenter i Madudu), og områdene Kyegwegwa og Kassanda, og i distriktet Kagadi, og spenner over en radius på 120 kilometer langs en travel motorvei som går mellom Kampala og vestover i retning Den demokratiske republikken Kongo (DRC), tidligere Zaire. Helsemyndigheter frykter at viruset kan ha spredt seg uoppdaget siden tidlig i august, og truer med å sirkulere gjennom hovedstaden Kampala og bredere, til andre afrikanske land og til resten av verden.

WHO bemerket i organisasjonens risikovurdering, fra forrige uke: «Utbruddet ble oppdaget blant individer som lever rundt ei aktiv gullgruve. Mobiliteten blant handlere av denne varen vil sannsynligvis være høy, og erklæringen av utbruddet kan føre til at noen gruvearbeidere som allerede inkuberer sykdommen, tar til flukt. Det for øyeblikket berørte området Mubende har ingen internasjonale grenser. Risikoen for internasjonal spredning kan likevel ikke utelukkes, på grunn av den aktive befolkningsforflytningen over landegrensene.»

** image 1; caption: Figur 1: Kart over bekreftede og mistenkte tilfeller av Ebola-sykdom forårsaket av Sudan-viruset, etter distrikt, Uganda (per 25. september 2022). [Kilde: Verdens helseorganisasjon (WHO)]

Yoweri Museveni, Ugandas 78-år-gamle president, en tidligere senior militæroffiser som har hatt embetet siden 1986, kom med en fjernsynsuttalelse den 29. september der han sa det ikke ville bli innført noen restriksjoner på forflyttinger og ansamlinger. Han sa: «Jeg vil forsikre alle ugandere og alle som bor i landet, at regjeringen raskt vil få kontroll over dette utbruddet, slik vi har gjort det før. Det er derfor ikke i nåværende stund nødvendig å få angst, panikk, eller frykte begrensning av forflyttinger eller noen unødvendig nedstenging av offentlige steder som skoler, markeder og steder for tilbedelse.»

Disse forsikringene virker imidlertid helt uberettigede, som indikert av en kommentar publisert i Fortune av helseminister Aceng, med tittelen «Uganda har presserende behov for hjelp til å stoppe Ebola-utbruddet, umiddelbart.»

Aceng skrev: «Det er sjokkerende at Uganda fortsatt er isolert i kampen for å hanskes med denne nye trusselen, til tross for at verden nettopp har gjennomgått utfordringene med Covid-19-pandemien, som et globalt helsesikkerhetsproblem som gjelder alle. Det har vært økt fokus på behovet for pandemiberedskap, for helsesystemer adekvate for utfordringen, og en godt beskyttet arbeidsstyrke for å responere på trusler med hell. Den globale responsen er imidlertid ikke på det farenivå vi vet at Ebola er for Uganda, og for resten av verden.»

Hun la til: «Vi trenger snarest flere velskolerte, velutstyrte og godt beskyttede helsetjenestearbeidere, som trygt kan bidra til å respondere for å få stoppet dette utbruddet, umiddelbart.» Hun bemerket at i tillegg til trusselen fra Covid-19 og Ebola har det vært nylige stigninger i antall tilfeller av malaria i nord og øst i Uganda, og av tuberkulose, HIV, ikke-smittsomme sykdommer og traumer, som rammer hele befolkningens velvære.

Det nåværende utbruddet av Ebola i Uganda er forårsaket av Sudan-viruset, en av fire arter av Ebolavirus-genuset som er kjent for å forårsake sykdom hos mennesker. Den kliniske sykdommen det forårsaker kan ikke skilles fra Ebola-genuset Zaire, men er genetisk fjernt nok til at den nåværende tilgjengelige vaksinen Ervebo (produsert av Merck), som er for genuset Zaire, er ineffektiv mot Sudan-viruset. Nancy Sullivan, leder for bioforsvarsforskning ved National Institute of Allergy and Infectious diseases (NIAID), sa om de to Ebola-virusene: «[De] er ikke varianter, og de er ikke avgreininger – de er forskjellige virus.»

Begge virusene ble først oppdaget i 1976, i deres respektive geografiske lokaliseringer. Det mer kjente Ebola-viruset Zaire har imidlertid fått brorparten av oppmerksomheten, spesielt under Ebola-epidemien i Vest-Afrika i årene fra 2014 til 2016, som tok livet av 11 325 mennesker (38 prosent av infeksjonstilfellene var fatale) og deretter i Den demokratiske republikken Kongo (DRC) i 2018, der 2 280 mennesker døde av Ebola-infeksjoner. Virusets navn kom fra elva Ebola i DRC, hvor det først ble beskrevet.

** image 2; caption: Figur 2. Utbrudd av sykdommen Ebola i Afrika sør for Sahara. [Kilde: Lancet Ebola Virus Disease 2019; forfattere: professor Denis Malvy og kolleger]

Uganda har opplevd flere utbrudd av Ebolavirus. Det første var fra oktober 2000 til januar 2001 av Sudan-viruset, der 224 av 425 tilfeller resulterte i fataliteter, som var et biprodukt av personer som deltok i begravelser av avdøde, og deltakernes mangel av tilstrekkelig personlig verneutstyr. Åtte år seinere fant det sted et mindre utbrudd med Ebola-viruset kalt Bundibugyo, som var første gang det ble identifisert, der det drepte 37 av 149 infeksjonstilfeller. I 2012 fant det sted to utbrudd med Sudan-viruset. Det ene, i juni, smittet 11 personer, mens et annet utbrudd i november samme år smittet seks. Den siste forekomsten i Uganda før det nåværende utbruddet var i 2019, der fem personer døde av Ebola-infeksjoner.

Der nå WHO kaver for å få bygget behandlingsenheter for Ebola-sykdommen i de berørte regionene, oppfordrer helseorganisasjonen internasjonale donorer til å bidra med $ 18 millioner for å få begrenset utbruddet de tre neste månedene.

Dr. Yonas Tegegn Woldermariam, Ugandas WHO-representant, sa at selv dette beløpet kanskje ikke ville dekke alle de nødvendige kostnadene. Han sa til journalister: «Dersom vi går inn på beredskapen, da snakker vi, selv for de tre første månedene, om et beløp som er tre ganger eller fire

ganger så høyt. Dessuten, det er ting vi tar for gitt, forutsatt at systemet vil besørge dem. Dette er tilleggskostnader som transport, som drivstoff, som menneskelige ressurser, som vi også må vurdere å få finansiert, der vi nå går videre.»

Internasjonale helseagenturer som jobber med legemidler har i mellomtiden potensielt identifisert to kandidatvaksiner – én fra GlaxoSmithKline, som i 2019 donerte lisensen for den til Sabin Vaccine Institute (40 000 tilgjengelige doser), og den andre er utviklet av forskere ved University of Oxfords Jenner Institute (71 tilgjengelige doser; med Serum Institute of India som for tiden går til verks for å få produsert 20 000 doser) – tilstrekkelig under utvikling til å kunne starte akutte kliniske utprøvinger for å hanskes med denne krisa under utvikling.

Ana Maria Henao-Restrepo, en WHO-vaksinespesialist involvert i å koordinere og organisere diskusjoner mellom den ugandiske regjeringen, legemiddelprodusenter og internasjonale interessenter, sa: «Vi beveger oss veldig raskt denne gangen, og folk er virkelig villige til å legge seg i selene for å få gjort disse vaksinene tilgjengelige. Vi gjør alt det man skal når man vil starte en prøveperiode om ei uke eller to, maksimalt.»

Etter nesten tre år med Covid-19-pandemien, og under betingelser der nesten alle verdens regjeringer innfører en «Covid for alltid»-politikk, med endeløse bølger av masseinfeksjon, død og svekkelser, står verdenskapitalismen fullstendig uforberedt på et massivt Ebola-utbrudd. Det er fare for at det nåværende utbruddet i Uganda kan spre seg internasjonalt, som tillatt med apekopper.

For å forhindre at dette skjer, og for å få slutt på svøpen av utallige smittsomme sykdommer, må den internasjonale arbeiderklassen ta kontroll over økonomien og gjenoppbygge samfunnet på sosialistiske fundamenter, som ville medføre en enorm utvidelse av offentlige folkehelseressurser og en universell tilgang til helsetjenester i hvert eneste land.

Loading