Med Ebola-utbruddet som intensiveres i Uganda kunngjorde Biden-administrasjonen sist torsdag at alle flypassasjerer som hadde vært i den afrikanske nasjonen de 21 foregående dagene ville bli omdirigert til flyplasser i New York, Newark, Atlanta, Chicago eller Washington, der den føderale folkehelseetaten CDC og departmentet for hjemlandssikkerhets avdelig for toll og grensekontroll ville gjennomføre screening for å avgjøre om de er smittet.

Som Politico nylig bemerket: «FAA kunne ikke umiddelbart besørge noen liste over hvor mange flygninger fra Ugandas hovedstad som på daglig basis var på vei til USA, men utenlandske flyselskaper som KLM og Emirates tilbyr flyreiser til flere amerikanske destinasjoner.»

I tillegg til en risikovurdering, søk etter visuelle symptomer og temperatursjekk, vil de reisendes kontaktinformasjon bli delt med lokale og delstatlige helsedepartementer. I stedet for å tilby Uganda den nødvendige ekspertisen eller midlene som Verdens helseorganisasjon (WHO) har forespurt om, for å begrense og bekjempe spredningen av det dødelige viruset, tilbød USAs helseminister Xavier Becerra Ugandas helseminister dr. Jane Aceng Ocero en overfladisk melding om velvilje, og sa administrasjonen var klar «til å støtte Uganda gjennom denne utfordrende perioden».

WHO har frigjort $ 2 millioner fra organisasjonens beredskapsfond for nødssituasjoner og sender ut ytterligere spesialister, forsyninger og ressurser. Men denne lille summen vil neppe dekke kostnadene ved en storstilt folkehelseintervensjon for å utrydde de flere Ebola-utbruddene som truer med å smitte inn i Ugandas tettbefolkede hovedstad Kampala. Den internasjonale organisasjonen har oppfordret giverland til å tilgjengeliggjøre $ 18 millioner, mens ugandiske helsemyndigheter har indikert at det vil kreves langt mer for å dekke det som ville være tilstrekkelig logistikk og arbeidskraft.

Siden ugandiske helsemyndigheters erklæring av et Ebola-utbrudd den 20. september 2022, har antallet bekreftede og sannsynlige tilfeller av Ebola-infeksjoner med det sjeldne Sudan-viruset steget til 43 bekreftede og 20 sannsynlige tilfeller, totalt 63. For tiden finnes det ingen vaksiner eller behandlinger som er effektive mot denne stammen av Ebolaviruset. Det siste utbruddet med Sudan-viruset i Uganda fant sted for 10 år siden.

Dr. Soumya Swaminathan, WHOs forskningssjef, forklarte at seks forskjellige vaksiner befinner seg på forskjellige stadier av utvikling, og forsøk med vaksiner fra enten University of Oxford eller Sabin Vaccine Institute vil forhåpentligvis begynne i løpet av de kommende uker.

Under WHOs pressebrifing i forrige uke sa hun: «Vårt FoU Blueprint-team, ledet av Ana Maria Henao, har jobbet veldig tett med det ugandiske helsedepartementet, men også med andre partnere, deriblant CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) og med vaksineprodusentene. Det er rundt seks vaksinekandidater tilgjengelig for Ebolaviruset Sudan, som for det meste er i svært tidlige utviklingsstadier, men tre av dem har noen menneskelige data, noen data om immunogenisitet og sikkerhet, og derfor kan de faktisk fortsette å bli brukt i felten, i en ringvaksinasjonskampanje, lik det som ble gjort under Ebola-utbruddet i DRC [Den demokratiske republikken Kongo] for et par år siden.»

Relatert de to ledende vaksinekandidatene, la hun til: «Det er svært begrensede antall doser tilgjengelig, dessverre, av dem begge. Det er råmateriale, så det må litt fyll og finish til for å gjøre produktet klart, og samtidig må det selvfølgelig utvikles en protokoll som sendes til Etikk-komitéen, Ethics Review Committee. Den sentrale etterforskeren er identifisert, finasieringsmidler mobiliseres, så alle forberedelsene pågår.»

Per 5. oktober hadde det vært 29 dødsfall, hvorav ni er bekreftet å være relatert Ebola. Disse inkluderer fire helsetjenestearbeidere, den siste en 58-år-gammel anestesiansvarlig, Nabisubi Margaret, som døde 4. oktober etter å ha kjempet mot sykdommen i 17 dager på henvisningssykehuset i Fort Portal. Ytterligere seks helsetjenestearbeidere har imidlertid blitt smittet.

Mer bekymringsfullt er at utbruddet nå har spredt seg til minst fem forskjellige områder, som inkluderer distriktene Mubende og Kassanda i Ugandas Central Region, og distriktene Bunyangabu, Kagadi og Kyegegwa i Ugandas Western Region, begge regionene beliggende i en travel kommersiell korridor som forbinder Kampala med Den demokratiske republikken Kongo (DRC). En fersk rapport i Monitor bemerket imidlertid at en person mistenkt for å være smittet av Ebola døde i det nordlig beliggende distriktet Nebbi, langt unna de nåværende utbruddene.

En 57-år-gammel mann døde den 5. oktober 2022 to timer etter å ha blitt innlagt på Orussi Health Center III i distriktet Nebbi beliggende ved grensa til DRC nord for Lake Albert. Distriktets helseansvarlige, dr. Justine Okwairworth, fortalte pressen: «Den avdøde presenterte akutte tegn og symptomer, spesielt feber, blodig diaré og oppkast av blod. Vi ble derfor mistenksomme og tok blodprøver som vi sendte videre, og vi avventer nå resultater.»

Den avdøde hadde deltatt i en begravelsesseremoni for en slektning i nabolandet DRC, hvor det er mistanke om at han ble infisert. Et av elementene i posthume ritualer og begravelsestradisjoner for å gi uttrykk for sorg er å vaske og kle den avdødes kropp, som derfor risikerer infeksjon dersom Ebola var dødsårsaken.

Når det gjelder den godt voksne ugandiske mannen gjenstår det å se om viruset er av Sudan-stammen og en del av det nåværende utbruddet, som ville innebære at utbruddet er langt bredere spredt. Introduseringen av Zaire-stammen av Ebolaviruset i denne regionen ville potensielt bety to samtidige utbrudd. Uansett reiser det ytteligere faren av det pågående Ebola-utbruddet i regionen og nabolandene.

Det har siden midten av 90-tallet vært rundt to dusin utbrudd rapportert på tvers av Sentral- og Vest-Afrika. Den største epidemien, fra desember 2013 til juni 2016, spredte seg over Liberia, Sierra Leone og Guinea, og med lokale utbrudd i Nigeria, Mali, Senegal og også eksportert til USA, Spania, Storbritannia og Italia. I alt ble nesten 29 000 mennesker infisert, og 11 310 mennesker døde av Ebolaviruset Zaire. Fatalitetsratene varierte fra 57 til 71 prosent.

Den nåværende fatalitetsraten med Sudan-viruset er over 40 prosent, hvilket understreker disse infeksjonenes alvor. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt, men om når et utbrudd med slike patogener vil oppstå mer bredt over hele kloden. Covid-19-pandemien har vist at ikke bare var kapitalistregjeringer uforberedt på utbruddet av disse patogenene, men de har også gått så langt som til fullstendig å demontere deres folkehelsesystemer for å forhindre ethver avbrudd i pådriveren for å utbytte arbeiderklassen.

Yoweri Museveni, Ugandas president på livstid, sa nylig: «Jeg vil forsikre alle ugandere og alle som bor i landet, at regjeringen raskt vil få kontroll over dette utbruddet, slik vi har gjort det før. Det er derfor ikke i nåværende stund nødvendig å få angst, panikk, eller frykte begrensning av forflyttinger eller noen unødvendig nedstenging av offentlige steder som skoler, markeder og steder for tilbedelse.»

Samtidig slåss helsemyndighetene, som helseminister Aceng bemerket, mot feilinformasjon og offentlighetens mistillit, ved episenteret for utbruddet i distriktet Mubende. Hun sa til pressen: «Folk dør ikke av hekseri, de dør på grunn av Ebola. Offentligheten må samarbeide med helsetjenestearbeidere og responsteam for å dempe spredningen av dette utbruddet.»

Helsetjenestearbeidere i frontlinja står imidlertid også overfor bekymringer for deres egen sikkerhet. Som The Lancet skrev på lørdag: «Det er også utfordringen med å ivareta bekymringene til helsetjenestearbeidere i frontlinja, angående deres egen sikkerhet. Helsetjenestearbeidere under opplæring kunngjorde en streik, og beskyldte regjeringen for å risikere deres liv uten å besørge tilstrekkelig med verneutstyr, forsikringsdekning og risikogodtgjørelser.»

Dr. Gary Kobinger, en virolog og Ebolaspesialist ved University of Texas Medical Branch i Galveston, fortalte Nature at vaksinene og de antivirale medikamentene i seg selv ikke vil gjøre slutt på utbruddet. Der nå utbruddets geografiske grenser utvides og ressursene blir overstrukket, kan viruset «lett finne nye fotfester», som det blir demonstrert nå. «Akkurat nå er utbruddet i et såkalt make-or-break øyeblikk,» sa han. Samtidig som han har håp om at de nåværende tiltakene vil få begrenset og kontrollert utbruddet, er han også bekymret for at det kan «really get out of hand», dvs. utvikles til noe langt mer alvorlig å måtte hanskes med.