Følgende uttalelse ble diskutert og enstemmig vedtatt av Ford Chicagos grunnplanvalgkomité i løpet av helgen. Komitéen ble nylig dannet av arbeidere ved fabrikkanleggene Ford Chicago Assembly Plant og Chicago Stamping Plant, for å promotere valgkampen til Will Lehman for UAW-president.
Lehman, en andre-sjikt-arbeider ved Mack Trucks i Pennsylvania, har oppfordret arbeidere til å danne et nettverk av grunnplankomitéer for å få overført makt til fabrikkgulvet.
For å bli involvert i Ford Chicago Rank-and-File Committee, send en e-post til chifordrfc@gmail.com eller en tekstmelding til (773) 234-7135 for mer informasjon. For å vite mer om Lehmans kampanje, besøk WillforUAWPresident.org.
Brødre og søstre,
Vi har kommet sammen for å bygge grunnplanvalgkomitéen Ford Chicago Rank-and-File Committee for å få valgt Will Lehman til UAW-president. Som bilarbeider fra Mack Trucks i Pennsylvania vet Will hva vi går gjennom hver dag. Enda viktigere, han slåss sammen med oss for å bygge en massebevegelse av grunnplanet, for å bringe makten tilbake til fabikkgulvet.
Vi oppfordrer alle våre brødre og søstre ved CAP, Chicago Stamping og andre UAW-fabrikkanlegg til å sende tilbake deres stemmesedler med en stemme for Will, som er en stemme for å bringe makten direkte i arbeidernes hender.
Vår komité vil ikke bare føre kampanje for å få valgt Will, men gjennom denne kampanjen vil vi slåss for våre essensielle nødvendigehter og krav. Vi har sett UAW-byråkratiet ignorere våre daglige kamper mens de samarbeider med Ford-ledelsen, både på nasjonalt og lokalt nivå. Som arbeidere på gulvet står vi overfor sikkerhetsproblemer på liv og død, som ignoreres og dekkes over av selskapets og fagforeningens funksjonærer.
Bare de to siste årene av pandemien har vi sett arbeidere, som den 32-år-gamle Caleb Dye dø av Covid, sammen med mange andre som har blitt smittet og blitt alvorlig syke. Seinest så vi 25-år-gamle Sam Hagers død, som falt sammen på C-mannskapslinja etter en skade, og ikke ble besørget rettidig medisinsk behandling. Alle på linja ble traumatiserte da vi så ham lide et anfall og dø foran våre øyne. Sikkerhet er overhodet ikke prioritert for selskapen, eller for fagforeningsapparatet. Vi har ikke engang et skikkelig medisinsk team her på fabrikkgulvet.
Vi blir ikke behandlet som mennesker. Vi har blitt skreket til av ledelsen under branner og tornadoer om å fortsette å arbeide, og fortalt at vi ikke kan ta toalettpauser. Ledelsen har holdt linja i gang da lysene sluttet å virke. Selve anlegget er skittent, og vi må bruke uhygieniske toaletter som knapt blir reingjort. Vi har sett arbeidere bli slått bevisstløse av maskiner, og veilederne starte opp produksjonslinjene igjen og bokstavelig talt trå over folk for å få linja i bevegelse, for å sikre at selskapet tjener sine profitter.
Om vi har et anliggende da går fagforeningsrepresentantene rett til arbeidsveilederne, og så kommer de tilbake for å fortelle oss hvorfor vi blir skrevet opp.
På det siste møtet til [lokalavdelingen] UAW Local 551 ønsket fagforeningens funksjonærer å heve deres personlige utgiftskontoer fra $ 50 opp til $ 500, og de ville ha det inn i fagforeningens vedtekter! Men de gidder aldri å stille opp på fabrikkgulvet dersom det er noe vi trenger.
Vi ser brødre og søstre slite med å få endene til å møtes, de mister deres hjem, reduserer utgifter på magre lønnsslipper, og samler seg opp tusenvis av dollar i gjeld og sliter med å få dagpenger under permitteringer. De fleste av oss har ikke engang råd til leiligheter i metroregionen Chicago, der leieprisene går fra $ 1 200 til $ 1 500 i gjennomsnitt, for ett soverom. Levekostnadene er ute av kontroll med en inflasjon på 8,2 prosent. Bensin, mat, husleie og andre utgifter koster oss i dag ei formue.
Noen av oss jobber 60 til 70 timer i uka. Om vi jobber ei 40-timers uke da kan vi ikke betale våre regninger, for å ta vare på oss selv eller våre familier. Mange yngre arbeidere tjener ikke nok til å kjøpe en bolig eller ha råd til å bo aleine. Og de med topplønn har sett lønningene stagnere i mer enn et tiår.
Nivåsystemet er en splitt-og-hersk-strategi fra selskapet og fagforeningsbyråkratiet, som har satt oss arbeidere inn i et kappløp mot bunnen. Nye arbeidere starter ofte som deltidsansatte som må vente i årevis på å bli konvertert til heltid, for så å vente ytterligere seks år mens de er «i progress» for å komme seg til ei topplønn.
Ford og de andre bilselskapene har tjent titalls milliarder dollar mens vi får fattigdomslønninger. Hver eneste time produserer arbeidere i CAP biler verdt millioner av dollar, men selskapets administrerende direktør og aksjonærene får se all profitten av vårt arbeid. I 2021 tjente Ford-sjefen Jim Farley $ 22,8 millioner i total kompensasjon. De andre topplederne i Ford tjener oppover fra 10 til 18 millioner dollar i året.
Nå snakkes det i næringslivspressen i Chicago om at framtiden til Chicago Assembly Plant er usikker, mens Stellantis planlegger å kutte skift i Michigan, og truer jobber ved Belvidere Assembly. Nylig stoppet selskapsfunksjonærer produksjonslinja for å refse oss for at ledelsen kan stenge ned anlegget innen januar, dersom ikke kvalitets- og oppmøteanliggender blir løst. Våre fagforeningsrepresentanter sto og så på, og de sa ingenting for å forsvare oss. Vi vil ikke akseptere slike trusler mot våre jobber og våre liv når vi slaver for selskapet.
Vi har fått nok, vi er lei, og vi kommer til å slåss sammen som medlemmer av grunnplanet, for våre interesser. Og Will Lehman er den eneste kandidaten som taler for oss alle på gulvet, fordi han er en av oss!
De andre hovedkandidatene i UAWs nasjonale valg, nåværende UAW-president Ray Curry og Shawn Fain, er begge byråkrater som får deres oppsvulmede lønninger fra våre kontingentpenger. Curry, som tjener $ 272 726, hadde nære bånd til de to foregående presidentene, Dennis Williams og Gary Jones, som begge ble sendt i fengsel for korrupsjon, for å ha mottatt bestikkelser fra selskapene og for underslag av våre kontingentpenger. Fain, som hevder han vil «reformere» UAW på toppen, har vært del av det internasjonale apparatet i årevis, og tjener $ 156 364. Disse kandidatene er totalt ute av kontakt med våre kamper.
Når Curry og Fain skryter av deres «erfaring», da er det erfaringene til velstående byråkrater. På den andre siden er Wills erfaring den til en arbeider på gulvet, som møter det vi møter hver eneste dag.
Will Lehman oppfordrer til å avskaffe det korrupte pro-management UAW-byråkratiet og slåss for et program basert på å få brakt makten til fabrikkgulvet, og et program for arbeiderklassen. Vi trenger full grunnplankontroll over vårt streikefond, våre kontingentpenger og eiendeler i UAW, i tillegg til et direkte tilsyn med all forhandlinger.
Derfor støtter vi Wills krav, så vel som våre egne:
- Få slutt på nivåene, og få oss alle på samme nivå, med like lønninger for likt arbeid. Konverter alle deltidsansatte til heltid, umiddelbart.
- Vi trenger betydelig høyere lønninger også. Will forlanger en lønnsøkning på 50 prosent og gjenoppretting av COLA [Cost of Living Adjustments; lønninger justert etter levekostnadene], spesielt etter konsesjonskontraktene som UAW i mange tiår har pålagt oss.
- Vi trenger tredobling av lønna for eventuell overtid etter hver åttende time, og ikke mer obligatorisk overtid. Åttetimersdagen må gjenopprettes og den alternative arbeidsplanen må avskaffes. Vi jobber alle overtid fordi våre lønninger er så lave. Vi skulle ikke måtte ofre våre liv og vår tid med våre familier bare for å overleve
- Når det gjelder fritid trenger vi mer betalt avspasering, som ikke er fastsatt av selskapets tidsplan. Vi må kunne ta oss fri når vi trenger det. Dersom Ford må stenge av, da skal de betale oss for det, uten å påvirke vår ferietid.
- Pensjoner må gjenopprettes og fullt ut finansieres, og tilgang til helsetjenester av høy kvalitet må besørges for alle nåværende arbeidere og for pensjonistene.
- Vi vil ikke akseptere permitteringer eller trusler om å stenge ned CAP, eller andre fabrikkanlegg! Arbeidere må også få full lønn for eventuelle midlertidige permitteringer.
- Vi trenger også full kontroll over hastigheten på produksjonslinja, og med sikkerhetsanliggender.
Dersom du er enig i det vi slåss for, bli med i komitéen vår! Vi, grunnplanet, er de eneste som kan slåss for våre egne interesser, siden UAW-byråkratiet ikke vil forsvare våre behov. Vi må slåss for en arbeidernes agenda, for våre egne behov og for våre liv.
Vi inviterer også grunnplanarbeidere ved Tower Automotive, Flex-N-Gate, Dakkota, Lear og andre bildelfabrikker til å bli med oss, og danne deres egne grunnplankomitéer på deres fabrikker. Og vi utvider vår solidaritet til våre brødre og søstre over hele landet og internasjonalt, inkludert i Mexico, Europa og Asia. Ved å forene oss på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan kan vi slåss for våre interesser og vinne!
