Den sosiale og økonomiske situasjonen i Polen fortsetter å forverres. Innvirkningene av høye renter, krigen i Ukraina og inflasjonen, som har passert 25 års høydenivåer, truer med å kaste landet ut i en dyp resesjon.
Inflasjonen, som allerede ved slutten av fjoråret var på 8,6 prosent, har steget til nesten 18 prosent til tross for et statlig «inflasjonsskjold». I mange andre øst- og sørøst-europeiske land er inflasjonen enda høyere. Selv den såkalte kjerneinflasjonen, som ikke tar høyde for de sterkt svingende prisene på matvarer og energi, har passert det symbolske 10 prosent-nivået.
Polen er ikke medlem av eurosonen. Den polske sentralbanken har skrittvis hevet primærrentenivået opp til 6,75 prosent. Dette er betydelig høyere enn ECBs primære styringsrente, som nyligst ble hevet til 1,25 prosent. Den polske sentralbanken har nylig avstått fra ytterligere renthevinginger ettersom renteøkningene til dags dato allerede har forårsaket en betydelig økonomisk oppbremsing.
Faste rentenivåer er sjeldne i Polen, så rentene på eksisterende lån stiger og nye investeringer blir dyrere. Til dags dato har det kun vært en begrenset nedgang i salget av forbruksvarer, men dette skyldes hovedsakelig det høye antallet ukrainske flyktninger (ifølge UNHCR 2,6 millioner) som for tiden oppholder seg i Polen.
En blikk på byggesektoren spesielt avslører hvor ødeleggende innvirkningen av stigende renter har vært på den polske økonomien. Sammenlignet med året før bel det i august registrert en drastisk nedgang på 46 prosent i nybygging av boliger. Siden mange polske selskaper leaser kjøretøyer og maskiner, konfronterer de også stigende kostnader.
Det internasjonale pengefondet (IMF) har igjen kuttet Polens vekstprognoser for i år og neste år: Ned til 3,8 prosent for i år, og til 0,5 prosent for 2023. Ifølge ratingbyrået Moody’s vil Polens BNP i 2023 krympe med 0,2 prosent på år-til-år basis.
Pawel Borys, president for Det polske utviklingsfondet, la ut en dyster prognose på Twitter. Etter at han kom tilbake fra IMFs og Verdensbankens årsmøter, skrev han at stemningen var «like dårlig som under krisene i 2009 og 2012». Borys mener at en resesjon i Tyskland og Italia også vil ha innvirkninger på den polske økonomien og føre til ytterligere vekst i ledigheten og offentlig gjeld.
For Polen betyr svekkelsen av zlotyen (PLN), som det siste året falt i verdi fra PLN 3,9 ned til 5 per dollar, en økning av prisen på importerte produkter, spesielt fra USA, der Polen har signert våpenkjøp for mange milliarder dollar. Mange polske selskaper betaler for importerte råvarer og komponenter fra Det fjerne østen i dollar og aksepterer betaling for eksport av ferdige produkter til Vest-Europa i euro, som «krymper marginene veldig raskt» på grunn av dollarens «sterkere posisjon,» som Piotr Soroczyński kommenterte, sjeføkonomen i Det polske handelskammeret.
De sosiale konsekvensene av krisa har allerede vært ødeleggende. European Anti-Poverty Network’s nylig utgitte fattigdomsrapport («Poverty Watch 2022») gir et blikk inn i det siste årets voldsomme utbredelse av fattigdom i Polen. Ifølge professor Ryszard Szarfenberg representerer fattigdommen, selv om den har gått ned de siste årene, nå «en eldre og funksjonshemmets ansikt».
Rundt 1,6 millioner polakker lever under nivået for livsopphold. For en én-personshusholdning er normen PLN 692 (ca. NOK 1 444) per måned. Dette ekskluderer den hjemløse befolkningen, som ikke er dokumenter i statistikken. Rundt regnet 4,6 millioner polakker lever i relativ fattigdom, det vil si at de har en inntekt mindre enn 50 prosent av den gjennomsnittlige månedsinntekten. Den var i september 2022 PLN 6 688 (NOK 14 736), nominelt opp 14,5 prosent fra året før. Sett i lys av inflasjonen falt imidlertid realinntektene med rundt 3 prosent.
Mens barn og store familier tidligere var fokus for fattigdomsrapporten, har andelen ekstremt fattige barn falt betraktelig – fra 700 000 i 2015 til 333 000 i 2021 – delvis på grunn av PiS-regjeringens barneomsorgsbidrag 500Pluss. Nesten én million barn lever imidlertid fortsatt i relativ fattigdom.
I tillegg kommer de 246 000 eldre over 65 år som lever under normen for livsopphold. Szarfenberg påpeker at pensjonister i stigende grad etterspør matbistand. De som rammes mest er de som ikke har noen rett til pensjon og som lever på sosialhjelp. Denne ble i februar 2022 bare økt helt beskjedent fra PLN 645 til PLN 719 (fra NOK 1 423 til 1 583), til tross for den høye inflasjonen.
Szarfenberg anser en økning av fattigdommen på mer enn 2 prosentpoeng som sannsynlig i det kommende året. Ifølge professoren er hovedårsaken manglende tilpasning av de sosiale ytelsene til inflasjonen. Han påpeker at familieytelsene ikke har blitt justert siden 2016.
Den minimale økningen av sosialytelsene har faktisk allerede blitt overgått flere ganger av stigende priser. Selv om regjeringen forsøkte å motvirke dette med sitt «inflasjonsskjold», har reduksjonen av merverdiavgiften ned fra 23 til 8 prosent og elimineringen av drivstoffavgiften, har bensin- og dieselprisene nådd rekordhøye nivåer. Disse prisene har siden september steget med rundt 170 prosent, der en liter diesel nå koster PLN 8 (NOK 17,60).
Selv et tonn svartkull koster nå PLN 2 000 (NOK 4 410), dobbelt så mye som for ett år siden, til tross for de statlige subsidiene. Prisene på det frie markedet er nå PLN 4000 (NOK 8 812) og mer. Noen i kø i timevis, eller kjører hundrevis av kilometer til Tsjekkia eller Slovakia, på jakt etter billigeres kull til vinteren, hvor det fortsatt er noe rimeligere.
Regjeringen har som respons igjen legalisert kraftverksoperatøren PGEs innkjøp av brunkull, som ble forbudt på grunn av dets høye utslipp av forurensninger. Prisen ligger mellom PLN 190 og 500 per tonn (NOK 418 til 1 105), men når det forbrennes, produserer det en fjerdedel av varmen sammenlignet med svartkull. Dessuten frigjør forbrenning av brunkull tre ganger mer svovel og fem ganger mer kvikksølv til lufta.
Stigende energikostnader har allerede resultert i budsjettkutt.
Jagiellonia Universitetet i Krakow kunngjorde for eksempel at det ikke lenger ville avholde sentrale forelesninger med tilstedeværende oppmøte, og i stedet holde dem online fra oktober og framover på grunn av stigningen i strømprisene, som har økt nesten 700 prosent. Lignende rapporter kommer fra andre universiteter.
Skoler og barnehager har også blitt bedt av deres kommuner om å utvikle planer for kostnadskutt, samtidig som de gjentar floskler om at «barna må ha det varmt» og at «ingen fjernundervisning» vil bli implementert. Kjøpesentre og butikkjeder har også varslet energisparetiltak for lys og oppvarming.
Den alvorligste konsekvensen er imidlertid de økte prisene på matvarer. I første halvdel av 2022 steg prisen på smør med 48 prosent, kjøtt med 31 prosent, og frukt med 24 prosent. I september hadde prisen på matolje økt med 62, salt, melk og pasta med 37, mel og ris med 20, og sukker med 100 prosent. Som resultat økte i det første halvåret forekomsten av grove butikktyverier med 27 prosent og småbutikktyverier med 13 prosent. Butikker har respondert, som bransjemagasinet Wiadomości Handlowe rapporterte, med økt anvendelse av tyverisikringsutstyr, selv for smør.
Opposisjonspartier, sammen med fagforeningene, organiserer ei rekke uskyldige protester for å tjene som lynavledere for den voksende stormen av sosiale konflikter. Samtidig støtter de regjeringens krigskurs mot Russland og angriper PiS fra høyre, på økonomi- og sosialpolitikken. De hevder at statens støttepolitikk, stigende sosiale utgifter og spesielt 500Pluss-barnetrygden og sentralbankens altfor nølende rentehevinger er å klandre for elendigheten.
Under slagordet «Forente og rasende på PiS» demonstrerte pro-opposisjonsgrupper i flere byer de siste ukene mot økte energipriser og inflasjonen. I hvert eneste tilfelle var det bare noen få hundre deltakere som stilte opp.
For Den nasjonale utdanningsdagen organiserte opposisjonen også protester mot politikken til utdanningsminister Przemysław Czarnek under #KartkaDoCzarnka (Rødt kort for Czarnek). Lærernes fagforeninger, konfrontert med en veritabel utvandring av personell på grunn av beklagelige arbeidsbetingelser, organiserte en parallell ukelang «utdanningslandsby» foran departementet og protesterte i forrige måned, der de gjennomførte en liten demonstrasjon som samlet noen få og hvor de forlangte en lønnsøkning på 20 prosent.
Fagforeningene brukte samme metode for å kvele protester fra sykepleiere, ambulansepersonell og leger for et år siden. Etter at titusener protesterte i Warszawa, iscenesatte [engelsk tekst] fagforeningene en såkalt «Hvit by» mens de i flere uker forhandlet med regjeringen, bare for å oppløse leiren uten å ha oppnådd noe.
NSZZ «Solidarność», en av Polens tre store fagforeninger, har nå for 17. november annonsert «den største demonstrasjonen i Warszawa på mange år». Samtaler med regjeringen om lønnsøkninger, et tak på energipriser og senkingen av pensjonsalderen har brutt sammen, sa fagforeningen. Gruvearbeidere, stål- og bilarbeidere, så vel som statsansatte og politibetjenter, skal mobiliseres for protestene.