https://www.wsws.org/en/articles/2022/11/12/ycnq-n12.htmlFN advarer for betydelige farer for matsikkerhet rundt om i verden, der høye matvarepriser legger stort press, spesielt på fattige land, for å trygge deres matforsyninger. Hundrevis av millioner står overfor alvorlig sult på tvers av verden, der de skyhøye prisene på mat og gjødsel i 2022 er satt til å stige til rekordnivåer.

FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) offentligjorde fredag deres rapport Matutsikter, Food Outlook, som anslår at den globale regninga for matimporter, totalutleggene land bruker på matvarer, deriblant kornprodukter, oljevekster, sukker, kjøtt, meieriprodukter og fisk, i 2022 vil stige til rekordnivået $ 1,94 billioner, opp 10 prosent fra i fjor.

Denne nye prognosen, som markerer et rekordnivå, skyldes svekkelsen av valutaer mot den amerikanske dollaren, hovedvalutaen på de internasjonale markedene, så vel som USA-NATO-stedfortrederkrigen i Ukraina.

Rapporten refererer også til klimavariasjoner og geopolitiske spenninger som de største faktorene som bidrar til matsikkerhetsproblemer. «Foruroligende er at mange økonomisk sårbare land betaler mer samtidig som de mottar mindre mat for utleggene,» fastslår FAO i rapporten.

Selv om det ikke er spesifikt nevnt i FN-rapporten har regjeringers kriminelle respons på Covid-19-pandemien – pådriver for inflasjon, forpurring av matforsyningskjeden og valutakriser – vært en vesentlig faktor i forverringen av matkrisa, og dens ledsagende fattigdom og sult.

Verdens importregning for landbruksprodukter i 2022 forutses å nå toppnivået $ 424 milliarder. Dette vil representere en kostnadsstigning på 48 prosent sammenlignet med 2021, der 86 prosent av denne økningen utgjøres av høyere energi- og gjødselpriser.

Krigen i Ukraina har rammet fattigere land i Midtøsten og Nord-Afrika hardest. Disse landene har ekstremt høye importavhengigheter, og har blitt ytterligere svekket av fallende valutaer mot dollar.

Før krigen sto Russland og Ukraina for 30 prosent av verdens hvetehandel og 78 prosent av eksporten av solsikkeolje. Krigen i Ukraina har forårsaket betydelige forstyrrelser for produksjon og eksport av korn og gjødsel fra Svartehavsregionen, en situasjon som har blitt forverret av belastningen på skipsfarten i regionen. Verdens hvetehandel forventes å falle 1 prosent på år-til-år basis, på grunn av nedgangen av eksporter fra regionen.

Selv om verdens produksjon av hvete i løpet av det inneværende året anslås å nå et rekordnivå på 784 millioner tonn, hovedsakelig styrket av betydelige gjenvinninger av innhøstingsresultater i Canada og Russland, som skyver de globale hvetelagrene til rekordnivåer, forventes disse akkumuleringene hovedsakelig å finne sted i Kina og Russland, mens beholdningene i resten av verden er forutsett å falle med 8 prosent.

Fattigere land vil føle belastningen av disse økte importkostnadene for landbruksprodukter mest alvorlig, med lavere anvendelse av kunstgjødsel, som ytterligere reduserer produktiviteten og totalproduksjonen av matvarer. FN-organisasjonen FAO melder at «høye priser på verdens tilgjelgelige gjødselleveranser vil sannsynligvis strekke seg inn i 2023, med negative konsekvenser for den globale landbruksproduksjonen og matusikkerhet.»

Høyinntektsland og land med øvre middelinntekter forventes å stå for 85 prosent av verdens utlegg til importerte matvarer, hovedsakelig drevet av kostnadene. Høyinntektsland fortsetter å importere på tvers av spekteret av matprodukter, mens såkalte utviklingsland blir tvunget til i økende grad å fokusere på innkjøp av basismatvarer.

Mens de samlede kostnadene for matimporter for lavinntektsland stort sett vil forbli uendret, er volumet av matimportene spådd å skrumpe med 10 prosent, som gjør det stadig vanskeligere for disse landene å finansiere matkostnadene, som truer en alarmerende forverring av matusikkerhet.

For eksempel, mens Afrika sør for Sahara, som allerede er hardt rammet av underernæring, vil bruke anslagsvis $ 4,8 milliarder mer på matimporter i 2022, vil regionen se en nedgang i volumer av importert mat til en verdi av $ 0,7 milliarder. Utviklingsland med netto matimporter forventes å møte $ 21,7 milliarder i ekstra kostnader for ekstra importerte matvolumer for kun $ 4 milliarder.

Klimakrisa påvirker matproduksjonen og prisene direkte. Nylige ødeleggende hetebølger i Europa har seriøst hemmet kornproduksjonen, med påfølgende tørker som har ført til et 15-års lavmål for kontinentets produksjon av kornprodukter.

Siden Ukraina-krigen startet har Biden-administrasjonen lovet å levere titalls milliarder kubikkmeter amerikansk naturgass til Europa, som vil føre til en tilsvarende økning i klimagassutslipp, som ytterligere utdyper klimakrisa og forverrer kontinentets landbrukskrise.

De katastrofale flommene i Pakistan som begynte i juni er et forferdelig uttrykk for klimakrisa, der vann fra smeltende isbrer i Himalaya kombinert med uvanlig kraftige monsunregnskyll har krevd minst 1 700 menneskeliv, skadet ytterligere tusener og fordrevet minst 33 millioner.

Mer enn 3,4 millioner barn i Pakistan lider av kronisk sult. Ifølge Redd Barna opplever anslagsvis 760 000 barn i flomherjede områder av landet alvorlig matmangel, og står i fare for alvorlig underernæring. Siden flommene kom har antallet mennesker som sulter steget med svimlende 45 prosent, opp fra 5,96 millioner før flommene inntraff til 8,62 millioner som nå står overfor nødnivåer av matusikkerhet.

Haiti er landet i Latin-Amerika og Karibia som er mest sårbart for klimaendringer, på grunn av topografi, fattigdom, arealbrukpraksis og begrenset infrastruktur. Ifølge FNs FAO og World Food Program: «Ei uopphørlig rekke kriser har fanget sårbare haitiere i en syklus av økende desperasjon, uten tilgang til mat, drivstoff, markeder, arbeidsplasser og offentlige tjenester.»

Utbredt avskoging og dårlig dreneringsstruktur har økt Haitis sårbarhet for orkaner, stormflo og flommer. Økende temperaturer i de tørre månedene, styrkingen av tropiske stormer, har forverret klimapåvirkningene.

Rekordhøye 4,7 millioner av den fattige nasjonens 11,5 millioner innbyggere står for øyeblikket overfor akutt sult, derav 1,8 millioner i nødfasen av klassifiseringsindeksen Integrated Food Security Phase Classification. For første gang noensinne i Haiti befinner nå 19 000 seg i denne indeksens katastrofefase.

Landet er avhengig av importer for halvparten av landets mat, inkludert 80 prosent av risbehovet. Enhver økning i matkostnadene eller en reduksjon i volumet, som forutsett av FAOs rapport, vil resultere i sult for utallige flere haitiere.

Sult og underernæring er ikke begrenset til land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Storbritannia importerer nesten halvparten av landet matvarer, og matforsyningen har blitt forverret av pandemien og Brexit, som har forpurret matforsyningskjeden.

Nesten 10 millioner voksne og 4 millioner barn, av Storbritannias befolkning på 67,5 millioner, er underernærte. Matusikkerhet rammer én av fire husholdninger med barn, og matutdelinger møter en etterspørsel aldri før opplevd.

Arbeidere og deres familier i Europa og USA blir sjokkert av ei inflasjonskrise, forverret av regjeringers morderiske respons på pandemien og USA-NATO-krigen i Ukraina. De blir bedt om å betale prisen i form av stigende priser for mat, bensin og boliger, og nedskjæringer av arbeidsplasser og lønninger. Disse angrepene har blitt møtt med en økning i antallet arbeiderkamper mot denne brutale politikken fra styringsklassen.

FAO-rapporten Food Outlook, om den stigende globale regninga for matimporter, og den økende matusikkerheten den truer over hele verden, peker på de dødelige konsekvensene av en verdensøkonomi underordnet privat profitt. Global sosial ulikhet i form av fattigdom og sult er ikke mer et naturlig fenomen enn dødsfallene på grunn av imperialistkrig, og elendigheten forårsaket av pandemien.