Det faktum at toppsporten, inkludert verdens fotballturneringer, domineres av store penge- og maktinteresser er ingen overraskelse for noen. Men med VM i Qatar har dette fenomenet nådd et nytt stadium.

FIFAs tildeling i 2010 av 2022-VM til Gulf-staten var den gangen en skandale. Qatar er et land som ikke har noen fotballtradisjon. Landet har 3 millioner innbyggere, men bare én av ti av disse er Qatar-statsborgere. Landets uutholdelige varme gjorde turneringens vanlige sommeroppsett umulig. Dessuten styres landet av en despot som ikke engang tillater rudimentære former for demokrati.

Det var klart at enorme pengesummer skiftet hender og at det ble utøvet et massivt politisk press i kulissene for å få til beslutningen. Men Qatar var ikke eksepsjonell i denne forbindelse. Tildelingen av verdensmesterskapet til Tyskland (2006), Sør-Afrika (2010) og Russland (2018) ble også overskygget av bestikkelser og korrupsjon.

Siden VM ble tildelt Qatar har det blitt inngått enorme kommersielle avtaler. FIFA aleine forventer inntekter på $ 7,5 milliarder, $ 1 milliard mer enn ved det forrige verdensmesterskapet i Russland. Qatar har investert over $ 200 milliarder i verdensmesterskapet og i infrastruktur: $ 8 milliarder i åtte moderne, luftkondisjonerte stadioner, $ 16,5 milliarder på 140 hoteller med sengekapasitet for 155 000 gjester, $ 36 milliarder i en ny metro og $ 20 milliarder på flyplasser, havneanlegg og motorveier.

Disse prosjektene ble bygget av en enorm hær av arbeidere fra Asia, under slavelignende utbyttingsvilkår. Tolvtimersskift og sju dagers arbeidsuke i brennende hete, ubeskrivelige innkvarteringer, sultelønninger, ofte tilbakeholdt i månedsvis, beslaglagte pass og forbud mot å bytte arbeidsplass var vanlig. Ifølge en rapport fra den britiske avisa Guardian har 6 750 arbeidere fra India, Bangladesh, Nepal, Sri Lanka og Pakistan omkommet i Qatar i løpet av de ti årene siden VM ble tildelt landet. Amnesty International kalkulerte at mer enn 15 000 utenlandske statsborgere av alle aldre døde i årene fra 2010 til 2019. I 70 prosent av disse tilfellene var dødsårsaken ukjent.

Etterhvert har forholdene blitt noe bedre, ifølge en lokal representant for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som får sin lønn betalt av Qatar-regjeringen. Ei lovfestet minstelønn på 1 000 Riyal (NOK 2 379) i måneden er nå i kraft – i et av de rikeste og dyreste land i verden!

Vestlige selskaper har hatt stor nytte av byggeboomen. Det tyske planleggingskontoret Albert Speer und Partner utarbeidet masterplanen for verdensmesterskapet, og utkastene til de åtte fotballstadionene. Albert Speer, som døde i 2017, er sønn av Hitlers arkitekt og våpenminister.

Qatar er også en ettertraktet investor. Sjeikdømmet eier ei rekke eiendommer og luksushoteller i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, og er en stor aksjonær i Volkswagen, RWE, Deutsche Bank, Lagardère, Vivendi, Veolia, TotalEnergies og andre ledende selskaper. Sjeikdømmet har også kjøpt fotballklubben Paris Saint-German og har gjort det til det sterkeste laget i Frankrike ved å anskaffe dyre verdensklassespillere som Messi, Neymar og Mbappé. Bayern München, den nåværende vinner av Tysklands Bundesliga, er sponset av Qatar.

Siden innføringen av sanksjoner mot russisk gass og olje har Qatar også blitt en ledende eksportør av flytende naturgass (LNG). Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, økonomiminister Robert Habeck og andre internasjonale politikere valfartet i år til Doha for å sikre seg LNG-avtaler.

Geopolitiske mål

De geopolitiske målene imperialistmaktene forfølger i Qatar er enda viktigere enn de kommersielle interessene. Den lille staten midt i den omstridte, energirike Gulf-regionen er en viktig politisk og militær base for dem.

USA opprettholder sin største Midtøsten-flyvåpenbase i Al Udeid, som spilte en essensiell rolle i krigene i Afghanistan, Irak og Syria, og ligger i umiddelbar nærhet av Iran. Qatar deltok i Libya-krigen mot Muammar al-Qaddafi, med egne jager- og transportfly. Landet støttet islamistiske terrorgrupper som næret borgerkrigen i Libya, og seinere ble brukt i Syria mot Assad-regimet.

Om vestlige politikere, media og offisielle representanter for fotballsporten nå ytrer avsky for menneskerettighetssituasjonen i Qatar og forlanger like rettigheter for kvinner og homofile, er dette reint hykleri. USA og landets europeiske allierte har drept én million mennesker i krigene i Afghanistan, Irak, Libya og Syria og har tvunget flere millioner på flukt. Til sammenligning er de autoritære herskerne i Gulf-monarkiene småkriminelle.

For hva det angår imperialistmaktene var fotballturneringen i Qatar aldri et anliggende. FIFA-sjef Gianni Infantino, som for et år siden flyttet til Doha og ved begynnelsen av verdensmesterskapet på en bisarr pressekonferanse erklærte at han nå føler seg som en qatar, en araber, en afrikaner, en homofil, en funksjonshemmet og en migrantarbeider, uttrykker kun denne kyniske holdningen mest rett ut.

Situasjonen er annerledes med avskyen følt av mange fotballfans, som er ærlig opprørte over at fotball-VM spilles på beinrestene fra deres arbeiderkolleger fra fattigere land. Den brutale utbyttingen av bygningsarbeiderne har også truffet en nerve hos dem fordi også de blir konfrontert med økende arbeidsbelastninger og fallende lønninger. En representativ undersøkelse i Tyskland fant i mai 2021 at 65 prosent av de spurte avviste det tyske landslagets deltakelse i verdensmesterskapet.

Hvordan FIFA auksjonerte ut verdensmesterskapet til Qatar

Mange detaljer er nå kjent om hvordan FIFA solgte Verdensmesterskapet til Qatar i 2010. Tjueto av de tjuefire offisielle representantene som den gangen stemte for beslutningen har siden blitt tvunget til å forlate deres posisjoner på grunn av korrupsjon, og noen av dem endte opp i fengsel. Politikere og aktorer ble skjøvet ut, og til og med Sepp Blatter, som dominerte FIFA fra 1998 til 2016 som en mafia-don, måtte forlate hans post – bare for å gjøre plass for en annen lurendreier, Infantino.

Det faktum at disse intrigene i det hele tatt kom for dagen var resultat av imperialistmaktkamper og intriger.

Under opptakten til FIFA-kongressen i Zürich i 2015 arresterte sveitsiske myndigheter syv offisielle representanter for fotballforbundet i en spektakulær aksjon på luksushotellet Baur au Lac i Zürich, på anklager om korrupsjon. Myndighetene handlet på vegne av det amerikanske rettsvesenet, som hadde åpnet en etterforskning av FIFA for tildelingene av verdensmesterskapet i 2010.

Fokuset var ikke så mye på 2022-VM i Qatar, men på 2018-verdensmesterskapet i Russland, som ble bestemt på samme møtet i 2010. Etter at USA i 2014 brakte et antirussisk regime til makten i Ukraina og Russland annekterte Krim, var USA fast bestemt på å forhindre 2018-turneringen i å finne sted i Russland. De mislyktes, men etterforskningene utløste et snøskred som det var vanskelig å få under kontroll.

USA hadde også ei regning å gjøre opp i Qatar-saken. De hadde tross alt selv søkt om å holde 2022-Verdensmesterskapet, og hadde sendt en delegasjon av høytstående representanter – anført av tidligere president Bill Clinton og skuespilleren Morgan Freeman – til Zürich. Ifølge øyenvitner kastet Clinton askebegre rundt da han hørte avstemmingsresultatet.

Den avgjørende faktoren som favoriserte Qatar var – i tillegg til kjøpet av stemmene fra tre søramerikanske delegater – franskmannen Michel Platini og to andre delegater, som Platini påvirket. Den tidligere fotballstjerna var på den tiden president i det europeiske fotballforbundet UEFA og ansett som Blatters mulige etterfølger i FIFA. Noen dager før FIFA-avstemmingen hadde Platini et møte med Frankrikes president Nicolas Sarkozy og emiren fra Qatar, Tamim Al Thani, som tilsynelatende «overbeviste» ham om å stemme på Qatar.

Blatter skal på den tiden angivelig ha representert USAs interesser. Men det reddet ham ikke, for han fortsatte å støtte at Russland skulle arrangere 2018-verdensmesterskapet. Infantino skal ha opprettholdt nære kontakter med det amerikanske rettssystemet og skal fem måneder etter razziaen i Zürich ha avgitt vitnesbyrd for en storjury i New York som etterforsket FIFA. Han hadde også personlige kontakter med den føderale aktoren Michael Lauber, Sveits’ øverste aktor.

To dager etter raidet i Zürich ble Blatter valgt til FIFA-sjef for en ny periode, men måtte tre dager seinere trekke seg på grunn av press fra USA. I de åtte månedene som førte opp til valget av hans etterfølger fjernet det sveitsiske rettsvesenet også hans mest lovende etterfølger, Platini.

Den føderale påtalemyndigheten droppet de fleste av de 25 kriminaletterforskningene, men anklaget Blatter for å ha betalt Platini $ 2 millioner i «konsulenthonorarer». Selv om han seinere ble frikjent av en domstol, påla FIFAs etiske komité et evigvarende forbud mot Blatter og Platini, og banet vei for Infantino, som ble valgt med støtte fra det amerikanske fotballforbundet. Den sveitsiske aktoren Lauber mistet seinere også jobben fordi han i hemmelighet flere ganger hadde møtt Infantino etter valget, mens han fortsatt etterforsket ham.

Så snart han hadde inntatt vervet blokkerte Infantino etterforskningen innen FIFA, og stengte ned organisasjonens etiske komité. Han tok ting enda lenger enn hans forgjenger Blatter, deriblant et forsøk på å outsource alle FIFA-rettigheter til et konsortium ledet av Saudi-Arabia.

Det amerikanske rettsvesenets etterforskningsiver ble også svekket etter at VM i Russland ikke lenger kunne forhindres, og FIFA tildelte Nord-Amerika VM i 2026.

Loretta Lynch, justisminister i Obama-administrasjonen, som i 2015 igangsatte etterforskningen mot FIFA, er nå på FIFAs lønningsliste og synger lovsanger til Infantino. Hun begynte i 2019 i advokatfirmaet Paul Weiss, som tok over representasjonen av fotballforbundet i FIFA Gate-skandalen fra advokatfirmaet Quinn Emanuel.

Imperialistallianser

Ingenting sto nå i veien for at footballverdensmesterskapet skulle finne sted i Qatar. Ikke bare lover det fantastisk business, men det tjener også som en plattform for USA og de europeiske maktene for å smi nye allianser mot Russland og Kina. Ved å gjøre dette frir de ikke bare til Qatar, men til alle Gulf-monarkiene og helt spesielt Saudi-Arabia, som så langt har vært motvillig til å kompensere for svikt i tilgangen til russisk gass og olje, gjennom høyere produksjonsvolumer, og til å omfavne en konfrontasjonskurs med Kina.

President Joe Biden var i juli det første vestlige statsoverhodet som besøkte saudiherskeren Mohammed bin Salman siden attentatet på journalisten Jamal Khashoggi. Under åpningskampen i verdenmesterskapet satt Salman ved siden av Infantino og emiren av Qatar, som æresgjest. I årene fra 2017 til 2021 var Saudi-Arabia og Qatar på randen av krig.

Forargelsen over den morderiske utbyttingen av asiatiske arbeidere blir nå bevisst nedtonet. Mediene har i stedet rettet oppmerksomheten nesten utelukkende mot rettighetene til kvinner og homofile. «Kritisk» rapportering er begrenset til spørsmålet om lagkapteinene skal få lov til å bære et «One Love»-armbind eller forskjellige regnbuetegn for å uttrykke motstand mot homofobi. Selv denne reint symbolske gesten har vist seg for mye, der de nasjonale fotballforbundene bøyer seg for forbudet pålagt av FIFA, som ikke vil tillate at de lukrative kommersielle og politiske relasjoner til despotene i Gulf-regionen hemmes.

Dobbeltmoralen er umiskjennelig. «Menneskerettigheter» påberopes hver gang det dreier seg om å rettferdiggjøre brutale imperialistkriger – mot Irak, Libya, Iran, Russland, Kina, osv. De blir ignorert når det kommer til deres egne menneskerettighetsbrudd, eller de begått av deres allierte diktatorer.

Fotball fungerer som et middel til å nå et mål. Kapitalismens råttenskap skaper overalt sosial ulikhet, krig, fascisme og miljøforringelse, og infiserer alle samfunnsområder – inkludert kultur og sport. Kulturell framgang og ekte sport, som ikke er underlagt kommersialisering, er bare mulig innenfor rammeverket av en kamp for sosialisme, som tar til orde for et samfunn som setter den overordnede interessen over profittinteresser, og overvinner nasjonale landegrenser.