Tale til IYSSEs antikrig-stevne 10. desember

Krig, sosial krise og unge menneskers oppgaver i Sør-Asia

Det følgende er bemerkningene fra Kapila Fernando til online-stevnet 10. desember, «For en massebevegelse av studenter og ungdom for å stoppe krigen i Ukraina!» organisert av International Youth and Students for Social Equality (IYSSE).

Fernando er IYSSE-organisator [‘convener’] på Sri Lanka. For mer informasjon om å bli med i IYSSE, besøk iysse.com.

Kapila Fernando | Bemerkninger til IYSSEs online-stevne mot krig

De katastrofale betingelsene arbeidere står overfor på grunn av Covid-19-pandemien og den pågående USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina merkes spesielt akutt på Sri Lanka, i India og Asia som helhet.

Arbeiderklassen, landsbygdas slitere og unge mennesker i den breiere Asia-regionen opplever uforlignelige nivåer av fattigdom og arbeidsledighet, der regjeringer pålegger dem harde innstramminger for å laste hele byrden av den økonomiske krisa over på dem.

Sri Lanka og Afghanistan er blant de landene som rapporterer den høyeste inflasjonen og fattigdommen i hele verden, og her på Sri Lanka har matprisene i år steget mer enn 100 prosent.

Ifølge Verdensbanken er arbeidsledigheten for ungdom i alder fra 15 til 24 år i Sør-Asia på 24,1 prosent. I India er den svimlende 28,3 prosent, mens den på Sri Lanka er mer enn 26 prosent. Ti-år-gamle barn i Sør-Asia som befinner seg i «læringsfattigdom» – det vil si, som er ute av stand til å lese og forstå en enkel tekst – har økt fra 60 prosent før pandemien til 78 prosent i dag.

Arbeidere i Sør-Asia og regionen Asia-Stillehavet blir også dratt inn i malstrømmen av imperialistkrig, som truer hele verden med nukleær utsletting.

Samtidig som USA eskalerer krigen mot Russland i Ukraina, intensiverer de, i samarbeid med deres NATO-allierte, deres krigsforberedelser mot Kina.

USAs hovedallierte i regionen Asia-Stillehavet – Japan, Australia og India – har fullt og helt stilt opp i kampanjen mot Kina, og deltar i den kvasi-militære alliansen «Quad,» som er rettet mot Kina.

Den siste utgaven av marinemanøvrene «Malabar Exercises,» innledet i 1992 som et bilateralt krigsspill som har involvert USA og India, ble fra 8. til 15. november gjennomført i Øst-Kinahavet, og involverte alle «Quad»-medlemmene.

India har under landets fascistiske statsminister Narendra Modis regjering blitt forvandlet til en frontlinjestat i USAs pådriver for krig mot Kina. Etter Indias deltakelse i årets «Malabar-øvelser» holdt India fra 15. november til 1. desember sine årlige militærspill med USA, kalt «Yudh Abhyas».

Krigsspillene ble gjennomført i et høytliggende område bare 100 km fra den omstridte grensa mellom India og Kina, kalt Line of Actual Control (LAC), der begge landene siden mai 2020 har vært i en frosset militær konfrontasjon.

Det indiske hav, med sine vesentlige skipsleier, er av avgjørende betydning for Kinas import og eksport, og blir i tiltakende grad til ei slagmark mellom Washington og Beijing.

Hele erfaringen av Sør-Asias mer enn syv tiår med såkalt «uavhengighet» har kraftfullt bekreftet Teorien om permanent revolusjon, utarbeidet av Leo Trotskij, den russiske Oktoberrevolusjonens medleder sammen med Lenin i 1917.

Som Trotskij forklarte, det nasjonale borgerskapet i land med forsinket kapitalistisk utvikling er ute av stand til å sikre befolkningens grunnleggende sosiale og demokratiske rettigheter. Bare arbeiderklassen, der den samler bak seg de andre undertrykte massene, spesielt de fattige småbøndene, er i stand til å sikre massenes sosiale og demokratiske rettigheter, ved å ta makten over i egne hender og gjennomføre en sosialistisk revolusjon.

Det aller meste av kontinentet Asia var i flere århundrer fram til slutten av 1940-tallet underlagt kolonistyre. Hva har den såkalte uavhengigheten fra kolonistyret, innen kapitalismens og imperialismens rammeverk, ført til for disse landenes milliarder av arbeidere, ungdommer og landsbygdslitere? Ingenting annet enn fattigdom, arbeidsledighet, borgerkriger gjennom opp-pisking av kommunalistiske splittelser, undertrykking av demokratiske rettigheter, og nå den voksende faren for nukleær krig.

Men arbeiderklassen begynner å slåss imot. Sri Lanka ble i løpet av det siste året skaket av et massivt folkelig opprør av arbeidere, ungdommer og landsbygslitere som reiste seg mot regjeringen til tidligere president Gotabhaya Rajapakse.

Arbeidere har blitt drevet ut i kamp av uutholdelige livsvilkår, deriblant vareknapphet og skyhøye priser på essensielle livsnødvendigheter, som mat, drivstoff og medisiner, i tillegg til timelange daglige strømutkoblinger siden begynnelsen av april. Den sosiale krisa på Sri Lanka ble dypt forverret av pandemien og deretter av Ukraina-krigen.

Arbeiderklassen spilte en betydningsfull rolle i årets oppstander på Sri Lanka, der de i milliontall deltok i generalstreikene 28. april og 6. mai. Rajapakse ble av denne mektige folkebevegelsen tvunget til å rømme landet, og midt i juli trekke seg, der singalesiske, tamilske og muslimske arbeidere forente seg, på tvers av de kommunalistiske skillelinjene alle deler av styringseliten har promotert.

Socialist Equality Party og IYSSE på Sri Lanka intervenerte kraftfullt i denne folkelige oppstanden, og kjempet for en uavhengig mobilisering av arbeiderklassen, på grunnlag av et revolusjonært perspektiv og et program for sosialisme, i opposisjon til alle partiene i det borgerlige politiske etablissementet. Disse inkluderer de såkalte opposisjonspartiene Samagi Jana Balawegaya (SJB), Tamil National Alliance (TNA) og Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), og deres pseudo-venstre-vedheng som Frontline Socialist Party (FSP) og agenter for fagforeningsapparatet.

Selv om den folkelige oppstanden tvang Rajapakse til å trekke seg fra makten har ingen av de brennende anliggendene som førte til masseprotestene blitt løst. Den nye regjeringen til president Ranil Wickremesinghe, som ble innsatt av et bredt diskreditert parlament, fortsetter å slippe løs massive angrep på de sosiale og demokratiske rettighetene til den arbeidende befolkningen og landsbygdmassene, hovedsakelig gjennom implementeringen av IMF-dikterte innstrammingstiltak.

Til tross for Wickremesinghe-regjeringens påstander om «ikke å være involvert» i noen stormaktskonflikt i Det indiske hav, stiller han opp, gitt hans mangeårlige posisjon som en åpen og betrodd amerikansk marionett og det økte presset fra Washington og New Delhi, bak USAs pådriver for krig mot Kina.

På samme måte gjennomfører styringsklassen i hele Sør-Asia harde innstramminger for å lempe byrden av den økonomiske krisa over på den arbeidende befolkningen og landsbygdas slitere.

Vi oppfordrer arbeidere og ungdom i Sør-Asia, medregnet India og Sri Lanka, til å melde seg med i SEP og IYSSE, for å bygge en internasjonal bevegelse, ledet av arbeiderklassen og basert på et internasjonalt program for sosialisme, mot nukleær krig og innstrammingspolitikken pålagt av regjeringer over hele verden.

Loading