Teknologi- og e-handelsgiganten Amazons kunngjøring at selskapet sier opp 18 000 arbeidere i USA, må møtes med en motoffensiv fra arbeiderklassen til forsvar av arbeidsplasser og levestandarder.
Andy Jassy, Amazons administrerende direktør, som i 2021 tok over etter centi-milliardæren Jeff Bezos, kunngjorde oppsigelsene onsdag etter en intern lekkasje fra en ansatt. Han skyldte oppsigelsene på «en usikker økonomi» og den raske oppbemanningen under pandemien, med stillingene konsentrert i detaljhandelen i Amazon Stores og i personaladministrasjonen.
Jassy uttalte, der han utga seg for å ha sympati med de berørte arbeiderne: «Det er ikke lett for oss å ta disse avgjørelsene, og vi undervurderer heller ikke hvor mye de kan påvirke de berørtes liv.» Han la til at slettingen av arbeidsplassene ville gjøre selskapet i stand til å forfølge «langsiktige muligheter med en sterkere kostnadsstruktur» – det vil si, de vil øke selskapsprofittene.
Amazons jobbmassakre er den siste i en brutal motoffensiv fra selskaps- og finansaristokratiet mot arbeideres krav om bedre lønninger og arbeidsvilkår, også ved Amazons varelagre. Samtidig som arbeidere er tvunget til å betale for den økonomiske krisa er nettoformuen til Amazon-styreleder Jeff Bezos, en av planetens rikeste individer, fortsatt over $ 100 milliarder.
Nyheter om Amazons sletting av arbeidsplasser følger opp en serie masseoppsigelser hos teknologiselskaper. Ifølge databasen til TrueUp’s tech layoff tracker gjennomførte teknologiselskaper i 2022 et antall av 1 517 masseoppsigelser som resulterte i 237 874 tapte arbeidsplasser, blant annet hos teknologigigantene Meta, Netflix og hundrevis av oppstartselskaper innen teknologibransjen. Dette er en svimlende 1800 prosent økning av nedbemanningen fra 2021, da 13 000 jobber ble slettet. Den største runden av oppsigelser fant sted i november, blant annet hos Twitter, der milliardærsosiopaten Elon Musk gjennomførte en brutal utrensking av mer enn 70 prosent av arbeidsstyrken.
Som et tillegg til arbeidsplassblodbadet annonserte Salesforce den første uka av 2023 at selskapet kutter mer enn 10 prosent av deres arbeidsstyrke, som tilsvarer mer enn 8 000 ansatte.
Men jobbmassakren er ikke begrenset til teknologisektoren. Også i produksjonsindustrien truer det oppsigelser. Det multinasjonale bilselskapet Stellantis kunngjorde at de i år kunne komme til å legge ned flere fabrikker, som del av en global restrukturering i bilindustrien. Stellantis-sjefen Carlos Tavares sa denne uka rett ut at selskapet vil kutte kostnader for å «absorbere tilleggskostnadene ved elektrifisering,» og la til: «Dersom markedet skrumper inn, da trenger vi ikke så mange fabrikkanlegg.» Han sa, illevarslende, at «upopulære beslutninger må treffes».
Arbeidsplassblodbadet som er under utvikling er del av styringsklassens bevisste politikk, anført av Biden-administrasjonen. Som en respons på det siste årets stigning av inflasjonen har [den amerikanske sentralbanken] US Federal Reserve og andre sentralbanker internasjonalt hevet styringsrentene i det skarpeste tempoet siden begynnelsen av 1980-tallet. Det eksplisitte målet er å drive opp arbeidsledigheten for å tvinge gjennom massive kutt i reallønningene.
New York Times uttalte i en kommentar til den nylig utgitte arbeidsrapporten for desember, som viste en «avkjøling» for nyansettelser, at «misforholdet mellom tilbud og etterspørsel, spesielt i tjenestenæringene der kompensasjonen driver prisene, har fortsatt å varme opp lønnsveksten raskere enn hva Federal Reserve liker å se. Feds program for rentehevinger er ment å kjøle ned arbeidsmarkedet, og med det, stigningen i lønningene.»
Times hevdet nonsjalant at Fed har som mål å øke arbeidsledigheten til et nivå som «tilsvarer omtrent én million tapte arbeidsplasser». Det vil si at Federal Reserve, som handler på vegne av finansaristokratiet, bestreber seg for å skape en sosial katastrofe for å tvinge arbeidere til å akseptere fattigdomslønninger.
En nylig rapport fra International Labour Organization (ILO) fant faktisk at reallønningene for arbeidere i USA og Canada de seks første månedene av 2022 gikk ned med 3,2 prosent. For styringsklassen anses dette som en god start, men er langt fra nok.
Inflasjonsstigningen, som har hatt en katastrofal innvirkning på arbeideres levekår over hele verden, er selv et produkt av mer enn et tiår med globale sentralbankers politiske orienteringer med så godt som gratis penger, for å underbygge finansmarkedenes spekulative mani. Dette har blitt forsterket av innvirkningen av USA-NATO-proxykrigen mot Russland, og endringer i de globale forsyningskjedene som konsekvens av styringsklassens respons på pandemien.
Rentehevingen har hatt spesiel innvirkning på teknologiselskapene, som har vært avhengige av billige penger og Wall Street-spekulasjoner for å drive deres vekst det siste tiåret. Med innstrammingen i pengepolitikken har store teknologiselskapers aksjekurser og kryptovalutaer i 2022 falt med over 28 prosent, noen av de største nedgangene siden dot-com-kollapsen ved årtusenskiftet. Kursen på Amazon-aksjene falt i fjor med 51 prosent, den største nedgangen siden 2000 da Amazon-aksjekursen kollapset med over 80 prosent.
Selv om rentehevinger kan dempe selskapsprofittene og indusere en global resesjon er det et offer styringsklassen er villig til å akseptere for å sikre at arbeidernes krav om høyere lønninger undertrykkes.
Deres målsetting er å legge hele byrden av den eskalerende økonomiske krisa på arbeiderklassens rygg, under betingelser der selskapsprofitter steg til rekordhøyder på $ 3 billioner for fjorårets andre kvartal og til $ 2,9 billioner for tredje kvartal.
Det er nødvendig med umiddelbar handling for å stoppe oppsigelsene hos Amazon og andre selskaper! Kampen mot oppsigelser må kobles til kampen for en massiv lønnsøkning for å møte skyhøy inflasjon.
En motoffensiv fordrer utviklingen av grunnplankomitéer, demokratisk kontrollerte av arbeiderne selv, og uavhengige av fagforeningsapparatet, både hos Amazon og andre selskaper. Arbeiderklassen har i løpet av det siste året begynt å slå tilbake, med store streiker og andre protester over hele verden. Arbeidere har imidlertid blitt holdt igjen av det selskapsorienterte fagforeningsapparatet, som har arbeidet for å undertrykke opposisjonen og pålegge den ene kontrakten etter den andre med kutt i reallønningene.
Etter Amazons kunngjøring av jobbslettinger har organisasjonene som slåss seg imellom for å fagorganisere Amazon-arbeidere så langt ikke ytret noe om det siste angrepet på arbeidsplassene, deriblant Teamsters; Retail, Wholesale and Department Store Union (RWDSU); eller den såkalte uavhengige Amazon Labour Union (ALU).
Biden-administrasjonen har søkt de korporatistiske fagforeningenes tjenester, blant annet fra RWDSU, ikke for å forbedre Amazon-arbeideres betingelser, men for å undertrykke deres motstand, som Demokratene gjorde i fjor mot jernbanearbeidernes kamp. Den samme prosessen gjentas internasjonalt, blant annet Storbritannia og andre land, mot arbeiderklassens voksende opprør.
I opposisjon til fagforeningsapparatets reaksjonære nasjonalisme må Amazon-arbeidere og andre arbeidere i USA forene deres kamper med arbeidernes voksende bevegelse i alle land, som står overfor de samme betingelsene og konsekvensene av den samme politikken ført av deres styringsklasser. Oppsigelsene i teknologibransjen i USA er del av en internasjonal restrukturering, som har bredt seg over hele Europa og Asia.
Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) initierte dannelsen av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – for å koordinere og forene arbeidernes kamper over hele verden.
Utviklingen av en arbeiderklassens industrielle motoffensiv må kobles til byggingen av arbeiderklassens politiske massebevegelse mot Biden-administrasjonen, USAs to big business partier, og enhver kapitalistregjering i verden.
Styringsklassen responderer på kapitalismens krise med et stadig mer brutalt angrep på arbeiderklassen. Kapitalismen har for millioner av mennesker ikke annet å tilby enn massedød av en intensiverende global pandemi, massearbeidsledighet, verdenskrig og stadig mer diktatoriske styreformer.
Arbeiderklassen må respondere gjennom byggingen av en bevegelse for sosialisme, med mål at arbeiderklassen erobrer statsmakten, eksproprierer de rikes massive formuer, overfører gigantselskapene til offentlige tjenesteleverandører, og omorganiserer økonomien på grunnlag av sosiale behov, ikke privat profitt.