Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklnads Socialist Equality Party, har den siste uka vært aktiv på gater og torg den østlige delen av Berlin. I partiets valgkamp for Representantenes hus i Berlin kjemper SGP for byggingen av en internasjonal bevegelse av arbeiderklassen og ungdommen i opposisjon til styringsklassens krigspolitikk.

Samitidig som de fordømmer det russiske militærets invasjon av Ukraina erklærer SGP at NATO-alliansens imperialistmakter systematisk forberedte seg for krigen i Ukraina og nå nådeløst eskalerer den på den ukrainske befolkningens rygg. SGP er det eneste partiet i Berlin-valget med et program som motsetter seg krig.

SGP-valgaktivister har i deres diskusjoner med arbeidere møtt en utbredt motstand mot krig og kapitalisme. Stalinismens likvidering av DDR (Øst-Tyskland), og de nominelt «venstre»-partienes påfølgende reaksjonære politikk har vært traumatiske politiske erfaringer for millioner av mennesker. Arbeidere og eldre beboere søkte i diskusjoner med SGP å få bearbeidet disse erfaringene. SGPs valgkamp blir, til tross for langvarig politisk demoralisering, møtt med sterk støtte.

På besøk i boligområder delte SGP-medlemmer ut haugevis med løpesedler fra sin kampanjebil til beboere som sa seg villige til å legge dem i til deres medbeboeres postkasser. Mange var fornøyde med at det stiller et parti i valget som er motstandere av NATOs krigspolitikk, den uforlignelige opprustingen av det tyske militæret (Bundeswehr) og styringselitens brutale klassekrigsagenda. Da valgkampaktivistene passerte en ungdomsskole i et friminutt reagerte elevene med entusiasme på kunngjøringen at SGP bygger en bevegelse mot krig som forener mennesker uavhengig av deres opprinnelse og hudfarge.

Distriktene Marzahn-Hellersdorf og Lichtenberg ble fram til langt ut på 2000-tallet spesielt annsett som festninger for Die Linke (Venstrepartiet), der lokale og føderale Linke-politikere noen ganger oppnådde absolutt flertall i valg. Die Linkes høyrepolitikk i regjering har imidlertid de siste tiårene skapt en enorm sosial bitterhet og politisk forvirring, som det høyreekstreme partiet Alternative für Deustschland (AfD) i seinere tid har tjent på. Eksempelvis har Petra Paus, visepresident i Forbundsdagen (det føderale parlamentet Bundestag), sett velgeroppslutningen i hennes valgkrets Marzahn-Hellersdorf falle kontinuerlig, fra 48 prosent i 2009 til i underkant av 22 prosent i 2021 – et tap på mer enn 12 prosent poeng sammenlignet med Forbundsdagsvalget i 2017 – mens AfD var i stand å stige til tredjeplass.

Lichtenberg

«Det er galskap,» sa Otto, en pensjonist som stanset for å lytte til et SGP-valgmøte foran et supermarked i Lichtenberg. «NATO tror de kan drive den russisktalende befolkningen ut av de østlige regionene i Ukraina, selv om folk der ser seg selv som russere. Jeg er generelt imot krig, men vi må også heve våre stemmer mot akkurat denne krigen, der noen tjener seg gode kroner. Vi burde regne ut hvor mange millioner euro krigsprofittører tjener for hver ukrainer eller russer som blir drept i denne krigen.»

Otto mintes grusomhetene fra den andre verdenskrigen, og advarte for en tredje verdenskrig som ville overskygge den. «Jeg er en person som vokste opp under Hitler,» sa han. «På den tiden ble hele byområder jevnet med bakken. I dag vil en krig som den som truer koste minst 400 millioner menneskeliv.»

På et depot for transportforetaket Berliner Verkehrsbetriebe (Berlins Trafikkselskap, BVG) i Lichtenberg møtte SGP-aktivister Leon, en lærling hos BVG. Han sa: «Politikere er alle gangstere. Alle ønsker å påtvinge det samme, og det ender alltid med den samme politikken, bare på andre måter. Du vet ikke noe om de økonomiske interessene i krigen – du hører bare hva de serverer oss.»

Leon mente Bundeswehr-opprustingen vil få ødeleggende sosiale konsekvenser. «Pengene kan brukes til bedre lønninger for de viktige underbetalte jobbene – jeg tenker spesielt på sykepleierne,» sa han. «Men det skjer ikke. Tvert imot, mange vil lide.»

Leon sa at foreningen av arbeiderklassen på internasjonalt nivå er en «interessant tilnærming,» og la til: «Jeg skal lese uttalelsen deres nøye».

Aaron, som jobber som en BVG-sjåfør, spurte: «Jeg er fra Kosovo – er dere også mot krigen i mitt land?» Da SGP-medlemmer bekreftet det, og sa den tyske regjeringen gjenoppliver konflikten mellom Kosovo og Serbia samtidig som den fører proxy-krigen i Ukraina, nikket Aaron og sa: «Jeg tenker hovedsakelig på barna. Grensene var stengt og noen som dro dit over jul kunne knapt komme tilbake. Spesielt barna lider, selv om de ikke kan for det, men myndighetene bryr seg ikke. Jeg håper bare at få personer vil delta i krigen hvis den skulle komme. De fleste vil ikke ha noen krig.»

Marzahn-Hellersdorf

Foran et videregåendeskolesenter i Marzahn-Hellersdorf møtte SGP-aktivister Alex, som driver en kafé ved siden av skolegården. Han sa: «Alle av verdens makter er aktive i Ukraina, slik de var i Syria. Krig er alltid big business. Selv under Covid-pandemien var ‘den økonomiske bistanden’ for mye å dø av og for lite å leve av. Jeg frykter at vår stemme ikke vil gjøre en reell forskjell i valget.»

Da aktivistene forklarte at SGP anså sin valgkamp som del av et internasjonalt initiativ for å bygge en massebevegelse mot krig, tok Alex med seg flere løpesedler for å legge ut på hans kafé og konkluderte: «Dersom alle folk ville reise seg og si: ‘Så langt og ikke lenger» – da kunne dere gjøre en forskjell. Jeg kommer fra de kurdiske regionene og fra en veldig politisk familie, og det er grunnen til at de europeiske regjeringenes dobbeltmoral forarger meg så mye. I deres øyne ser det ut til å være første- og annenrangs flyktninger. Jeg mener alle mennesker har lik verdi. Det er bra at flere og flere snakker ut mot krigen.»

Rainer, som jobber for et teaterteknologiselskap i Østerrike, sa: «Jeg synes det er perfid hvordan politikere og media forvrenger sannheten og engasjerer seg i meningsdannelse. Jeg trenger bare å høre setninger som «våpenhjelp» eller «militær støtte,» så blir jeg kvalm. Våpnene hjelper ingen, det handler om økonomiske interesser. Det er avskyelig at det risikeres en atomkrig for dette.

«Hvis de investerte pengene i skoler i stedet for opprusting – skolene trenger sårt € 100 milliarder – da hadde de levert et reelt bidrag. Det ville ikke koste mye penger å besørge elevene gratis bøker og læremateriell. Det ville heller ikke koste mye penger å innkvartere alle de hjemløse på en hensiktsmessig måte. Og det er så mye mer å gjøre. Vi trenger massene bak oss, sånn at vi kan gjøre en forskjell. Vi sa ikke ‘Vi er folket’ forgjeves i 1989.»

«Selv er jeg ikke like hardt rammet av inflasjonen som andre – men bare fordi jeg bor aleine,» sa Pascal, som er 37 og jobber som bygningsrengjører. «Broren min har familie med fire barn som trenger klær, skolemateriell og andre ting for deres utvikling. Prisøkningene rammer ham spesielt hardt.»

Om krigens utvikling sa Pascal: «Den ukrainske krigen er farlig, men det var også de andre krigene, i Irak og Libya. Dersom folk mister deres hjem der, da må de selvfølgelig flykte til trygge land. Hadde jeg vokst opp der, hadde nok også jeg flyktet til Tyskland. Noen av mine kolleger skylder våre problemer på flyktningestrømmene, men jeg mener arbeidere ikke skal la seg hetse mot hverandre. Det er tross alt økonomiske interesser som utløser krigene.»

I den grad noen forbipasserende i diskusjoner sa de støtter AfD, kom det i de fleste tilfeller av dyp frustrasjon og var en protest mot de såkalte «venstre»-partienes høyrepolitikk. En eldre beboer forklarte at hun ikke var overrasket over at AfD fikk valgoppslutning etter at påfølgende «venstre»-regjeringer i flere tiår hadde organisert en sosial katastrofe. «Men dersom AfD kom til makten, da ville det samme skje som under nazistene,» sa hun. «Det må ikke tillates å finne sted.»

Marzahn-Hellersdorf er også lokaliseringen av Alice Salomon Høyskolen (ash), som underviser studenter innen feltene sosialtjenester, helsetjenester og utdanning, og som opprettholder mange internasjonale kontakter. På Alice Salomon-plassen foran høyskolen sa en pensjonist i forbifarten: «Jeg må si: ‘Hatten av!’ Jeg synes deres posisjon er storartet.» En annen pensjonist som tok imot en valgpamflett, og sa: «Plakatene deres er det eneste fornuftige jeg har sett så langt i valgkampen».

«August Bebel, Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht – de representerer store idealer. Du kan ikke si noe om det,» sa Nebojša, som studerer sosialarbeid på ash. «Men SPD har forrådt arbeiderne i lange tider. Hvem er det som har Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht på samvittigheten? Hvem slo ned Berlin-oppstanden? Jeg er fra Serbia og bodde i Jugoslavia som barn. Så jeg vet hva politikken til De Grønne og SPD betyr – de var i spissen for krigskampanjen. Allerede før Kosovo-krigen anerkjente Tyskland Kroatia og Slovenia, og besørget næring til konflikten.»

«I dag blir alt kuttet ned, og Tyskland militariserer seg igjen. Tyskland støtter NATO og produserer våpen. Dersom det fortsetter slik, da vil det ikke ende godt. Dere er imot det, det synes jeg er bra.»

«Siden 1990-tallet har arbeiderbevegelsen mistet sin innflytelse. Likevel er klassekampen mer til stede enn noen gang, men den oppfattes ikke. Det som trengs er mer bemyndigelse og politisk utdanning i skolene, og en internasjonal bevegelse. Den eneste måten å endre dette på er gjennom arbeideres demokrati. Men bedriftsråd er bare tull, fordi de ikke ønsker å ta grep mot deres ‘eget’ foretak. Jeg synes det dere gjør er flott.»

Da Berlin-ordfører/byrådsleder Franziska Giffey (SPD) ble invitert av høyskoleadministrasjonen til feiringen til ære for høyskolens navngiver i mai i fjor, protesterte mange studenter og studentenes representantskap mot Giffeys besøk. De fordømte hennes «rasistiske og misantropiske politikk» som «ikke står til høyskolens verdier,» og forlangte Giffeys fratredelse.

Pensjonisten Else (83) hadde en utveksling med SGP-medlemmer, og dro deretter umiddelbart til distriktssalen for å legge inn hennes poststemme for partiet.

Hun sa: «Jeg forstår ikke verden lenger. Hvordan kan slike kriger utkjempes i dag? Jeg kan fortsatt huske den gangen jeg var lita og vi måtte søke ly i kjelleren for bombene. Etterpå så vi alle ødeleggelsene.»

«Jeg vokste opp lengre østover. Etter gjenforeningen trodde jeg Den kalde krigen endelig var over, og at verden skulle bli bedre. Men livet ble vanskeligere, mer hektisk, dyrere. Nå holder jeg meg så vidt over vann med pensjonen min. Denne krigen trekker oss alle inn. Jeg er veldig redd for at den vil spre seg.»

«Putin skulle aldri ha gitt ordre om å invadere,» sa Robin (17), som er lærling på et verksted for billakkering, møtte oss på Cecilienhof. «Det var ei felle, fordi NATO står bak Ukraina, har trent soldatene der og har levert dem moderne våpen. De skulle aldri ha sendt dem slike våpen, for det hele kan bli en atomkrig som vil utslette alt liv. Jeg vil ikke se Bundeswehr-representanter stå foran arbeidsplassen min en dag og alle unge mennesker bli henta inn til militærtjeneste. Jeg blir 18 om åtte dager, og jeg kommer sannsynligvis til å stemme SGP.»

Robin har også til hensikt å engasjere seg i International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) – ungdomsbevegelsen til SGP og partiets søsterpartier – og skulle komme til SGP-stevet på Alice Salomon torget kl. 14:00 på lørdag.