USAs president Joe Biden og Japans statsminister Fumio Kishida holdt fredag samtaler i Det hvite hus, som rundet av forrige ukes møter mellom amerikanske og japanske embetsfunksjonærer på toppnivå, alle med ett overordnet mål: Det å styrke tettere militært samarbeid, og framskynde deres felles forberedelser til krig mot Kina.
En fellesuttalelse utgitt etter samtalene i Det hvite hus erklærte at samarbeidet mellom de to landene var «enestående» i møte med «voksende utfordringer,» og fortsatte deretter med å fordømme Kina for «handlinger som er i strid med den regelbaserte internasjonale orden,» i tillegg til fordømmelse av Russland for krigen i Ukraina og av Nord-Korea for landets «provokasjoner».
Kishida takket USA for landets involvering i regional sikkerhet i Det indiske hav-Stillehavet, midt i «de mest utfordrende og komplekse sikkerhetsomgivelsene i nyere historie.» Biden hyllet det han kalte et «bemerkelsesverdig tidspunkt» i alliansen mellom USA og Japan, og berømmet Kishida-regjeringens beslutning i forrige måned om å doble Japans militærbudsjett, og øke landets offensive kapasitet. Han erklærte at USA var «fullt, gjennomgående, komplett forpliktet» til forsvar av Japan ved bruk av alle midler, inkludert atomvåpen.
Uttalelsen og kommentarene er basert på ei løgn: Det at USA og landets allierte ganske enkelt responderer på russiske og kinesiske provokasjoner og aggresjon. USA og Japan baserer seg i virkeligheten på samme modus operandi i Asia som USA og landets NATO-allierte har utført i Europa: Egging av Moskva inn i en krig i Ukraina designet for å svekke og splitte opp Russland.
Både Washington og Tokyo undergraver bevisst grunnlaget for diplomatiske relasjoner med Kina – Ett Kina-politikken der de to landene tidligere de facto har anerkjent Beijing som den legitime regjeringen i hele Kina, inkludert Taiwan. Ved å styrke deres bånd med Taipei, og derved oppmuntre Taiwan til å erklære formell uavhengighet fra Kina, egger USA og Japan Beijing til militært å forsikre Kinas kontroll over den strategisk beliggende øya.
Den USA-ledede krigen mot Russland i Ukraina er åpningsfasen og forberedelser til konflikt mot Kina, som amerikansk imperialisme åpent erklærer er den største trusselen mot dens globale dominans. Beskyldningen ustanselig gjentatt om at Kina undergraver den «internasjonale regelbaserte orden» refererer til den orden som ble etablert etter den andre verdenskrigen der USA dikterte reglene. USA har som målsetting å styrke sin globale posisjon ved å sikre seg kontroll over den eurasiske landmassens enorme naturressurser og arbeidsreserver.
Biden hentydet til amerikanske ambisjoners globale sveip, der han erklærte: «Vi erkjenner også at utfordringene vi står overfor overskrider geografi. Forente over Atlanterhavet og Stillehavet har vi stått sammen i fast opposisjon til Russlands urettmessige og brutale angrepskrig mot Ukraina ...»
Betydningen av de amerikansk-japanske samtalene har blitt understreket av andre amerikanske embetsfunksjonærer på toppnivå. Etter et 2+2-møte sist onsdag mellom amerikanske og japanske embetsfunksjonærer på toppnivå i forsvars- og utenriksdepartementene, erklærte USAs forsvarsminister Lloyd Austin at 2023 var «et vendepunkt for våre nasjonale sikkerhets- og forsvarsstrategier, som er mer på linje enn noen gang».
Rahn Emanuel, USAs ambassadør til Japan, sa til Washington Post at Biden og Kishida arbeidet for å «minske avstanden mellom trans-Atlanterhavet og Indo-Stillehavet til én enkelt strategisk sfære» i det som «sannsynligvis er én av de største utviklingene de to ledere har frambrakt».
Forvandlingen av Asia, Europa og Nord-Amerika til «én enkelt strategisk sfære» har bare én mulig betydning – det er den strategiske forberedelsen for verdenskrig, som forøvrig er en konflikt som allerede har begynt i Ukraina.
De detaljer om samtalene i Washington som har blitt offentliggjort bekrefter bare den raske eskaleringen av krigsplanleggingen i Indo-Stillehavet. Biden, Austin og USAs utenriksminister Antony Blinken var alle fulle av ros for Japans aggressive re-militarisering kunngjort i forrige måned, som blatant bryter den såkalte pasifistklausulen i landets konstitusjon etablert etter den andre verdenskrigen. «Japan trapper opp i stor skala, og gjør det i låst takt med USA, partnere i Indo-Stillehavet, og i Europa,» sa Jake Sullivan, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, entusiastisk.
Kishidas høyreorienterte, regjerende Liberal Demokratiske Parti, som i flere tiår har presset på for å fjerne de juridiske og konstitusjonelle begrensningene for militæret, utnytter «trusselen» reist av Kina for å undergrave utbredt antikrig-opposisjon på hjemmebane. Doblingen av militærbudsjettet opphever den lengestående restriksjonen på militærutlegg til 1 prosent av BNP. Anskaffelsen i løpet av de fem neste årene av 400 til 500 USA-produserte Tomahawk-kryssermissiler for $ 38 milliarder, og andre klart offensive våpen, velter påstanden at Japans militærmakt er reint defensiv.
USA-Japan-2+2-samtalene sist uke åpnet døra for langt tettere militært samarbeid, planlegging og forberedelser. Fellesuttalelsen erklærte at gitt «de sterkt omstridte omgivelsene» burde USAs tropper i Japan styrkes med «mer allsidige, motstandsdyktige og mobile styrker, med økte evner for etterretning, overvåking og rekognosering, antiskip- og transport-kapasiteter».
Oppbyggingen er fokusert på Japans sørvestlige øyer, som ligger nært ved Taiwan, og rett overfor det kinesiske fastlandet. Fellesuttalelsen uttrykte enighet om å styrke bilateral trening og militærøvelser på disse øyene, der det japanske militæret allerede har utplassert missiler.
De store amerikanske basene på Okinawa, også del av Japans sørlige øykjede, skal innen 2025 omstruktureres og styrkes med etableringen av et Littoral Regiment på 2 000 soldater, Marine Corps’ mest avanserte enhet. Austin erklærte at regimentet, som har avansert etterretnings- og overvåkingskapasitet, i tillegg til å være bestykket med antiskipmissiler vil «bidra på en viktig måte» til deres felles militære oppbygging. På Okinawa er det for tiden 18 000 amerikanske marinesoldater som del av USAs militærpersonell på 54 000 stasjonert på baser over hele Japan.
USA skal stasjonere MQ-9 Reaper-droner, som brukes til missilangrep mot bakkemål, på flybasen Kanoya Air Base på den sørlige øya Kyushu. Et amerikansk hærkompani på rundt 300 soldater, og 13 fartøyer, vil innen midten av året bli utplassert, for å tillettelegge for rask transportering av amerikanske og japanske tropper og utstyr i tilfelle konflikt.
Av betydning er at USA har gått med på å utvide deres sikkerhetsavtale til også å dekke angrep i verdensrommet. Ethvert angrep på japanske satellitter brukt av militæret og for landets globale posisjoneringssystem vil bli brukt som et påskudd for USA til å slippe løs militærets fulle styrke, inkludert atomvåpen.
USA og Japan har også blitt enige om å samarbeide på militær forskning, utviklingen av kritiske og framvoksende teknologier og for sikringen av forsyningskjeder som er av essensiell betydning for militæret. Samtidig har de to landene forpliktet seg til å «skjerpe vår delte forkant for økonomisk sikkerhet ... inkludert halvledere». Dette betyr at Japan vil støtte USAs bestrebelser for å stoppe Kinas tilgang til avanserte halvleder-chips og maskineriet som trengs for produksjonen av dem.
Samtalene i Washington markerer så visst et vendepunkt, men da for USAs nedstigning til krig med Kina, støttet av Japan. Bare den internasjonale arbeiderklassens forente antikrig-bevegelse kan stoppe en konflikt mellom atomvåpenbestykkede makter, som truer menneskeheten med katastrofe.