Finansminister Janet Yellen varslet torsdag i et brev til lederne av Huset og Senatet at den amerikanske regjeringen har nådd gjeldstaket på $ 31,4 billioner, fastsatt i en lov fra 2021, og at hennes departement ville innlede en serie med «ekstraordinære tiltak,» som utsetter noen betalinger innen den føderale regjeringen selv, som ville tillate normale operasjoner å opprettholdes fram til begynnelsen av juni.

Disse tiltakene inkluderer å suspendere innbetalinger til helse- og pensjonsfond for føderalt ansatte og postverkarbeidere, med løfte om å gjøre opp underskuddet etter at Kongressen hever gjeldstaket for å tillate ytterligere føderale låneopptak. «Føderalt ansatte og pensjonister vil bli upåvirket av disse handlingene,» hevdet Yellen i hennes brev til Kongressen.

Yellen sa at på grunn av tilstrømmingen av skatteinnbetalinger knyttet til fristen 15. april for innmelding av den føderale inntektsskatten, ville «suspenderingsperioden for gjeldsutstedelse» vare fram til den 5. juni.

Men hun erkjente at «tidsperioden som ekstraordinære tiltak kan vedvare er gjenstand for betydelig usikkerhet, inkludert utfordringene med å forutsi regjeringens utbetalinger og mottatte innbetalinger for måneder inn i framtiden ... Jeg oppfordrer respektfullt Kongressen til å handle raskt for å beskytte USAs fulle tiltro og kredittverdighet.»

Kongressen har siden 1960 hevet det føderale gjeldstaket eller suspendert dets innvirkninger nesten 80 ganger, ifølge finansdepartementet, men i løpet av de 25 siste årene har dette blitt en omstridt handling der Kongressen og presidentskapet var kontrollert av forskjellige partier. Den første slike duellen fant sted i 1995, med Republikaneren Newt Gingrich som House Speaker og med Demokraten Bill Clinton i Det hvite hus.

Representantenes hus, kontrollert av Republikanerne i 2011, var nært ved å tvinge en amerikansk regjering til mislighold av landets gjeld, og Obama-administrasjonen gikk med på vedtaket av budsjettkontroll-loven, Budget Control Act, som la ei tvangstrøye på føderale innenlandske sosialutgifter for de syv neste årene. Restriksjonene ble først opphevet da Donald Trumps republikanske administrasjon ønsket å kutte beskatningen av de velstående med $ 1,7 billioner samtidig som den økte militærutgiftene, og den republikanerkontrollerte Kongressen forpliktet seg den gang entusiastisk.

Et føderalt mislighold ville påvirke finansoligarkiets kjerneinteresser, da det ville true verdien av amerikanske statsobligasjoner, US Treasury Bills, verdensmarkedets viktigste økonomiske sikkerhet, og selve uttrykket for USAs globale dominans. Et tidligere brev fra Yellen til Kevin McCarthy, Representantenes hus’ nye Speaker, advarte for at et mislighold ville true «global finansiell stabilitet».

Et slikt sjokk ville komme under betingelser der verdens finanssystem er spesielt skjørt. Det konfronterer løpsk inflasjon og utsiktene til flere mislighold blant tungt gjeldsatte land i Latin-Amerika, Afrika og Asia, så vel som påkjenningene indusert av den pågående pandemien, USA-NATOs proxy-krig mot Russland i Ukraina, og tiltakende spenninger mellom USA og Kina, verdens største og nest største nasjonaløkonomi. Det er også innvirkningen av finansmanipulasjoner som kryptovalutamarkedet, avslørt som en kolossal svindel av kollapsen av FTX.

Zachary D. Carter, forfatter av boka The Price of Peace: Money, Democracy and the Life of John Maynard Keynes, fortalte Business Insider at et mislighold av statsgjelden ville kaste landet tilbake til noen av de verste dagene etter Den store resesjonen i 2008, men med enda mer alvorlige risikoer. Den amerikanske statsobligasjonen, US Treasury Bond, «er den grunnleggende enheten for global finans,» sa Carter. «Vi snakker om at hver enkelt finansinstitusjon i hele verden plutselig må re-valuere prisen på en grunnleggende eiendel som anvendes for å gjøre opp balanser hver dag.» Han la til: «Vi ville kort og godt sette i gang ei global finanskrise. Hva skjer etter det? Det vet ingen.»

Et estimat antydet at BNP ville falle 4 prosent, familier ville tape $ 15 billioner i formuebeholdning, og arbeidsledigheten ville klatre tilbake til 9 prosent.

De politiske betraktningene rundt gjeldstaket er en blanding av kyniske valgkalkyler og en fordypende besluttsomhet i den amerikanske styringseliten om å gjennomføre brutale kutt i innenlandske sosiale utlegg, spesielt i de såkalte rettighetsprogrammene Social Security og Medicare, de to dyreste føderale programmene (ikke medregnet militæret), som besørger pensjonsinntekter og dekning av helseforsikringer for eldre.

Det republikanske partiet har gjentatte ganger anvendt gjeldstaket til å presse gjennom kutt i sosiale utlegg, men i 2023 vil dette bli tatt til et nytt nivå med de nye fullmaktene som de regelrette fascistene i Representantenes hus nå nyter godt av. Ei gruppe på 20 holdt opp valget av McCarthy som Speaker fram til den 15. avstemmingen mens de forlangte flere og flere innrømmelser på reglementet for Representantenes hus, for å sikre at massive utgiftskutt skulle innlemmes i framtidige budsjetter og gjeldsavtaler.

Til nå har verken [Republikanernes gruppe] Freedom Caucus eller McCarthy selv uttalt hva deres krav på sosiale utlegg vil bli, bare at de vil gå til randen av et gjeldsmislighold for å pålegge dem. Regelendringene antyder en total reduksjon på $ 130 milliarder, men spesifiserer ikke hvilke programmer som vil bli slettet eller på annen måte påvirket.

En håndfull av Republikanernes ultrahøyrerepresentanter har foreslått at forsvarsutgiftene må bli inkludert i nedskjæringene, men de vil garantert bli nedstemt av et flertallet av både Republikanere og Demokrater. Den eneste harde linja Demokratene så langt har inntatt er faktisk å insistere på at det ikke kan bli noen reduksjon i finansieringen av krigen i Ukraina.

Demokratenes respons på gjeldstakanliggendet kombinerer kynisme og kapitulasjon. Ifølge presserapporter ser Demokratenes ledere i Kongressen på en konfrontasjon over gjeldstaket som politisk fordelaktig, ettersom Republikanerne vil gå i spissen for nedskjæringer og Demokratene da kan klandre dem samtidig som de går med på det.

Det er liten tvil om at Demokratene ville at dette anliggendet skulle oppstå på den måten det har gjort, med Republikanerne på offensiven. I løpet av de to første årene av Biden-administrasjonen var det flere oppfordringer fra forfektergrupper og «venstre»-demokrater om å inkludere midlertidig eller permanent opphevelse av gjeldstaket i en av de mange «forsonings»-lovproposisjonene som i Senatet passerte Republikanernes filibuster.

Flertallsleder Charles Schumer og president Biden avviste alltid dette, ikke bare på grunn av motstand fra de høyreorienterte senatsdemokratene Joe Manchin og Kyrsten Sinema, men fordi de stilltiende støtter kuttene som nå vil bli prisen for en heving av gjeldstaket.

Biden har tilsvarende avvist de mange løsningene som er skissert av ulike mediekommentatorer og juridiske/økonomiske eksperter for å omgå gjeldstakblokkaden. Disse inkluderer: Finansdepartementet preger en ny mynt og verdsetter den til én billion dollar (helt legalt); å påberope seg 1974 Impoundment Act, som krever at presidenten bruker penger på formål godkjent av Kongressen; det 14. endringstillegget til Konstitusjonen, der den offentlige gjeldsklausulen innvilger mandat til at alle av den føderale regjeringens økonomiske forpliktelser skal overholdes.

Det hvite hus har avvist alle disse ensidige handlingene til fordel for en kronglete kongressmanøver kalt en «utskrivingsbegjæring,» der et flertall av Huset, bestående av alle Demokratene og fem eller flere Republikanere, signerer et dokument som tvinger Kongressens House Speaker til å avholde en avstemming om å heve gjeldstaket. Dette må kombineres med at 10 republikanersenatorer stemmer med Demokratene for å godkjenne tiltaket.

Biden støtter denne tilnærmingen, ikke fordi den har sannsynlighet for å lykkes, men fordi den representerer et tverrpolitisk tiltak for å samarbeide med Republikanerne i Huset og Senatet. Han har allerede engasjert seg i hjertelige diskusjoner med McCarthy. I et intervjuprogram søndag på Fox News sa McCarthy at han hadde en «veldig bra samtale» med presidenten om gjeldstaket, og han trodde Demokratene ville gå med på å sette et tak på offentlige utgifter som prisen for en avtale.

Mens bakromsforhandlinger fortsetter kan Det hvite hus engasjere seg i non-stop demagogi, som i uttalelsene til pressesekretær Karine Jean-Pierre på onsdag, der hun angrep Husets blokade på gjeldstaket, og sa til journalister: «De truer med å drepe millioner av jobber og 401(k) planer ved å prøve å holde gjeldsgrensa som gissel, med mindre de kan få kuttet Social Security, kuttet Medicare, kuttet Medicaid.»

Senatets majoritetsleder Schumer og Demokratenes nye leder i Huset, Hakeem Jeffries, sa i en felles uttalelse på fredag at «et gjeldsmislighold tvunget fram av ekstreme MAGA-Republikanere kan kaste landet ut i en dyp resesjon og føre til enda høyere kostnader for amerikanske arbeiderfamilier, på alt fra boliglån og billån til kredittkortrenter.»

Dette er nå Demokratenes karakteristiske språk der de prøver å splitte Republikanerne inn i MAGA-Republikanere, som man kan gjøre business med, og «ekstreme MAGA-Republikanere,» som bare refererer til de Republikanerne som avviser enhver avtale med Demokratenes administrasjon, uansett hvor høyreorientert den er.

I siste instans blir det en overenskomst fordi finansmarkedene forlanger en. Men Wall Street’s posisjon er komplisert. Milliardærene vil at de høyeste av forlangender fra begge sider skal gjennomføres: En heving av gjeldstaket, beskyttelse av militærutleggene, spesielt for krigen i Ukraina, og store kutt i innenlandske sosialutlegg. Overlatt til seg selv vil det kapitalistiske topartisystemet produsere et slikt resultat.