Titusenvis av srilankiske arbeidere har de siste ukene gått til streikeaksjoner og protestert over økte skatter, kuttede ytelser, høyere renter på banklån og andre sosiale angrep fra Wickremesinghe-regjeringen, i tråd med forlangender fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

• Tusenvis av srilankiske fagarbeidere – leger, ingeniører, skatteoppkrevere, universitetsforelesere og bankansatte – protesterte 20. januar utenfor finansdepartementets kontorer i det sentrale Colombo mot den nye skattepolitikken som trer i kraft denne måneden. Samme dag demontrerte også leger i flere andre deler av landet.
• Rundt 5 000 havneansatte protesterte 23. januar utenfor hovedinngangen til Colombo-havn, og forlangte tilbaketrekkingen av skatteøkningene og lettelser for de eskalerende levekostnadene.
• To dager seinere samlet Sentralbankens ansatte, fra alle nivåer, seg utenfor banklokalene, iført svarte klær der de plasserte svarte flagg foran bygningen. Hundrevis av arbeidere fra øyas private og statlige banker avholdt samme dag tilsvarende protester på mange deler av øya.
• Arbeidere fra det statseide energiselskapet Ceylon Petroleum Corporation protesterte torsdag utenfor selskapets distribusjonssentre i Kolonnawa-forstedene til hovedstaden Colombo.

De nye politiske retningslinjene for inntektsbeskatning rammer overtidsinntektene helt direkte, og reduserer drastisk det arbeiderne får utbetalt for å kunne bringe hjem. En havnearbeider i Colombo forklarte at de nå utfører uovermåtelige mengder overtidsarbeid for å prøve å motvirke de høye levekostnadene, men at de blir hardt straffet av de nye skattesatsene.

De høyere skattesatsene gjelder for alle som tjener mer enn 100 000 rupier (NOK 2 723) i måneden, som i noen tilfeller reduserer lønnsutbetalingene med opptil 36 prosent. Midt under hyperinflasjonen, som forrige måned nådde 59 prosent, har denne beskatningen blitt uutholdelig.

Regjeringen, som alltid beredt til å ty til respresjon, satte inn hundrevis av tungt bevæpnet politi, med vannkanoner i beredskap. En massiv politikontingent forhindret 20. januar de demonstrerende fagprofesjonelle arbeiderne fra å nå fram til finansdepartementets kontorer i Colombo Fort. Politiet avviste med tvang også en busslast med universitetsforelesere som prøvde å nå fram til den nærliggende parken Galle Face Green. Parken var den viktigste protestlokaliseringen under fjorårets mange-millioner-sterke oppstand av arbeidere og fattige som felte president Gotabhaya Rajapakse og hans regjering.

Forrige ukes aksjoner følger opp en serie protester som startet i desember, av arbeidere ansatt i ulike statssektorer som motsetter seg privatiseringer og nedskjæringen av arbeidsplasser, og som forlanger høyere lønninger for å kunne hanskes med prisøkninger på essensielle varer. Dette inkluderte en nasjonal én-dagsstreik av mer enn 27 000 postarbeidere 11. desember, en nasjonal én-dagsstreik og protestmarsj 13. desember av medlemmer av universitetsforelesernes fagforbund, Federation of University Teachers’ Associations (FUTA), og en nasjonal én-dagsstreik av offentlig ansatte helsetjenestearbeidere 9. januar.

Mandag i forrige uke startet en «svart uke»-protest kalt av sammenslutningen Professionals Trade Union Collective, et paraplyorgan av 15 fagforeninger og -forbund, som inkluderer helsetjenesteansatte organisert av Government Medical Officers’ Association (GMOA), elektisitetsvesenets fagforening Ceylon Electricity Board Engineers’ Union, univesitetsforelesernes fagforbund FUTA og bankansattes fagforening Ceylon Bank Employees Union, som oppfordrer deres medlemmer til å kle seg i sort og bære svarte armbind. Fagforeningenes representanter har advart regjeringen om at ytterligere tiltak innledes til uka om den ikke endrer skattepolitikken.

Fagforeningene har blitt tvunget til å organisere disse begrensede og separate protestene for å kontrollere og spre deres medlemmers tiltakende raseri. De hevder helt feilaktig at regjeringen kan bli presset til å trekke tilbake sin nye inntektsbeskatning.

GMOA har på gang en underskriftskampanje signert av 15 000 av deres medlemmer som appellerer til regjeringen om et «rettferdig skattesystem». På samme måte fortalte en FUTA-talsperson media, etter forrige ukes konfrontasjon med politiet, at de ikke ba om noen lønnsøkning, men bare ønsker en «rimelig» skattepolitikk. Tilsvarende appeller har vært ytret av andre fagforeningsbyråkrater.

Forrige ukes havnearbeider-protester i Colombo ble kalt av fagforeningen All Ceylon Port Workers General Union, kontrollert av opposisjonspartiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), fagforeningen Port Services Union, tilknyttet Sri Lankan Freedom Party, og fagforeningen Port Workers Progressive Union, kontrollert av det regjerende partiet Sri Lanka Podujana Peramuna. De har truet med å organisere ytterligere protester til uka.

President Wickremesinghe har gjort det klart at regjeringen ikke vil gjøre noen endringer på skattesatsene eller andre innstramminger.

Etter sist tirsdags regjeringsmøte presidert over av Wickremesinghe, avslørte transportminister Bandula Gunawardana at IMF ville at beskatningen av månedslønningene skulle begynne på rundt 45 000 rupier (NOK 1 218). Han sa regjeringen bare hadde, med de største vanskeligheter, vært i stand til å redusere den ned til 100 000 rupier. Han sa til media at regjeringen må gjennomføre alle IMFs krav, ellers ville det lovede redningslånet «ikke bli utbetalt».

Da sentralbankensjefen Nandalal Weerasinghe i uka som var adresserte media, sa han på en pressekonferansen at skatteøkninger ikke var under bankens ansvarsområde, og han insisterte på at «smertefulle beslutninger» var nødvendige, som respons på den økonomiske krisa.

IMF-kravene inkluderer også den pågående devalueringen av landets rupi, pålegging av merverdiavgift på essensielle varer, privatiseringen av offentlige næringsvirksomheter, ødeleggelsene av offentlige arbeidsplasser og lønninger, og kutt i sosiale subsidier.

Disse brutale politiske beslutningene forsterker den eksisterende sosiale katastrofen som konfronterer hundretusenvis av familier, der mange konfronterer sult og underernæring. Samtidig bryter landets offentlige helsevesen sammen under mangel av medisiner og andre livsviktige ressurser. Disse sosialt ødeleggende tiltakene er rettet på å fylle Sri Lankas statskasse og forsikre landets internasjonale kreditorer at den misligholdte statsgjelda vil bli betalt.

Opposisjonens parlamentsrepresentanter, fra Samagi Jana Balawegaya (SJB) og fra JVP, fordømte i parlamentet i forrige uke høylydt regjeringens «urettferdige skattepolitikk,» og appellerte for at skattesatsene skulle reduseres. Denne demagogien er for å utnytte det massive raseriet og holde arbeidere knyttet til det parlamentariske systemet. Begge partiene er fullt ut forpliktet til IMFs politikk, og enhver regjering de måtte danne ville hensynsløst implementere de samme tiltakene.

Disse «opposisjons»-partiene og fagforeningene er i likhet med Wickremesinghe-regimet livredde for den nye bølga av kamper som er under utvikling. Fjorårets massebevegelse av arbeidere og fattige og som felte Rajapakse-regjeringen, ble forrådt av fagforeningene, som fremmet kravene fra SJB og JVP om et kapitalistisk interimregime.

Socialist Equality Party (SEP) oppfordrer arbeidere til å ta kampen mot innstrammingene over i egne hender ved å bygge demokratisk valgte og kontrollerte aksjonskomitéer. Disse komitéene må bygges uavhengig av fagforeningene og kapitalistpartiene. Vi fremmer de følgende krav:

Nei til IMFs forordninger for sparepolitikk! Nei til nedskjæringer av arbeidsplasser og lønninger!

Anstendige lønninger til å kunne leve av for alle, indeksert til levekostnadene! Fulle pensjonsrettigheter!

Subsidier til alle som har behov!

Denne politiske kampen må animeres av et sosialistisk program der arbeidere tar kontroll over produksjonen og distribusjonen av livets essensielle nødvendigheter. Bankene, store selskaper og plantasjene må nasjonaliseres under arbeideres demokratiske kontroll. Avvis all utenlandsgjeld!

SEP oppfordrer til en Demokratisk og sosialistisk kongress av arbeidere og bygdemassene, basert på representanter fra aksjonskomitéene, for å mønstre en politisk kamp for dette perspektivet. Dette vil bane vei for etableringen av en regjering av arbeidere og bønder, som del av kampen for internasjonal sosialisme. Vi oppfordrer arbeidere til å melde seg med i SEP og slåss for dette programmet.