Perspective

F-16-jagerfly: Neste etappe i USAs uopphørlige militæreskalering mot Russland

Forrige måneds kunngjøring fra Biden-administrasjonen om at de vil levere USAs hovedstridsvogner av typen M1 Abrams til Ukraina, har satt scenen for forlangender om ytterligere eskalering gjennom besørgingen av fjerdegenerasjons F-16-jagerfly.

Et kjent manus spilles ut. Pentagon bekrefter måneder før noen offentlig kunngjøring at det utarbeides planer om å levere et våpensystem til fronten. På rett tidspunkt fremmes det samtidig forlangender i amerikanske media og av ukrainske embetsrepresentanter om det aktuelle systemet.

To av det polske flyvåpenets russiskproduserte Mig 29 flyr over og under to amerikanskproduserte F-16-jagerfly, også fra det polske luftvåpenet, under deres Air Show i Radom, Polen, 27. august 2011.

Biden-administrasjonen erklærer at de ikke har noen planer om å levere våpensystemet. Administrasjonens «motvilje» blir fordømt i pressen og av embetsrepresentanter både fra Det republikanske og Det demokratiske partiet. I løpet av noen uker eller måneder kunngjør Det hvite hus nettopp det samme tiltaket de tidligere utelukket, uten ytterliger forklaring på reverseringen.

Denne eksersisen i kabuki-teater, gjentatt om og om igjen, tydeliggjør i hvilken grad USAs sivile politiske ledelse har blitt kun et virkemiddel til å pakke inn beslutninger truffet av Pentagon før servering til den bredere offentligheten.

Denne syklusen har blitt en parodi av seg selv, til det punkt der alle uttalelser fra USAs sivile regjering om begrensninger for militær handling i stor grad blir å behandle som meningsløse.

Som Yuriy Sak, en rådgiver for den ukrainske forsvarsministeren Oleksiy Reznikov, sa til Reuters: «De ville ikke gi oss tungt artilleri, så gjorde de det. De ville ikke gi oss Himars-systemer, så gjorde de det. De ville ikke gi oss stridsvogner, nå gir de oss stridsvogner. Bortsett fra atomvåpen er det ingenting igjen som vi ikke får.»

New York Times kommenterte på dette mønsteret i en artikkel publisert onsdag, der de skrev: «Om det vanlige manuset spilles ut, da kan Biden-administrasjonens motvilje mot å besørge flyene være bare midlertidig.»

Avisa fortsatte: «For Ukraina, USA og landets NATO-allierte har spilleplanen nå blitt standardisert. Først ber Kiev om et avansert våpensystem. Biden-administrasjonen sier nei ... etter måneder med tilbakeholdt avklaring før en klar avvising, sier til slutt Biden-administrasjonen ja, og portene for flere våpen åpnes opp.»

En artikkel i Washington Post på tirsdag kom med det samme poenget: «President Bidens bryske avslag på Ukrainas forespørsel om F-16-jetfly har blitt møtt med skepsis i Pentagon, der noen embetsfunksjonærer henviser til administrasjonens mønster for reversering etter først å ha avvist Kiev, der de ytterligere har bønnfalt dem, og funksjonærene forutser en eventuell godkjenning eller et scenario der USAs allierte leverer flyene med administrasjonens godkjenning.»

Til tross for Bidens kategoriske erklæring om at USA ikke vil levere Ukraina F-16-jagerfly, er med andre ord beslutningen om å gjøre nettopp det allerede fattet. Det eneste som gjenstår er utarbeidingen av de politiske detaljene innen NATO, og lanseringen av mediepropagandakampanjen med løgner for å selge beslutningen til en skeptisk offentlighet.

Planer om å sende avanserte vestlige jagerfly har vært under utarbeiding i flere måneder, ifølge tidligere uttalelser fra offisielle amerikanske embetsrepresentanter. General Charles Q. Brown jr., stabssjef for det amerikanske luftforsvaret, fortalte i juli Washington Post at «diskusjoner pågår» om å levere Ukraina jagerfly.

Financial Times rapporterte at Lockheed Martin allerede har trappet opp deres produksjon av F-16-jagerfly for å kompensere land som planlegger å overføre deres til Ukraina. Selskapet «kommer til å trappe opp F-16-produksjonen i Greenville [South Carolina] for å komme til det punkt der vi er i stand til å etterfylle ganske solid,» sa Frank St. John, Lockheed Martins direktør for operasjoner.

ArmyINFORM, et informasjonsagentur for Ukrainas forsvarsdepartement, rapporterte i forrige uke at ukrainske jagerpiloter allerede har påbegynt opplæring i USA, sannsynligvis på F-16-flyet. «Våre militærpiloter dro til USA, finansermidler ble allokert for opplæring av våre piloter,» skrev publikasjonen, der den siterte en ukrainsk embetsfunksjonær. ArmyINFORM rapporterte at flytypen USA vil levere Ukraina allerede er bestemt.

F-16 er USAs arbeidshest i landets program for «nukleær deling». I tilfelle en fullskala atomkrig vil atombomber oppbevart på baser i Tyrkia, Tyskland og Polen, levert fra F-16-jagerfly, være blant de første som eksploderer.

Ledende senatorer fra Demokratene og Republikanerne oppfordret i forrige uke Det hvite hus til å levere Ukraina fjerdegenerasjons atombombekompatible F-16-jagerfly. Demokratenes senator Sheldon Whitehouse fra Rhode Island, Republikanernes senator Lindsey Graham fra South Carolina, og Demokratenes senator Richard Blumenthal fra Connecticut forlangte at jetflyene måtte besørges for å «uthule Russlands evne til å fortsette å slåss i Ukraina».

Leveransen av F-16-jagerfly til Ukraina vil i enda større grad enn for M1 Abrams-stridsvogner innebære utplasseringen av en massiv logistikkinfrastruktur med forsyningslinjer til Ukraina fra NATO-landene, med stor sannsynlighet for å inkludere utplasseringen av amerikanske sivile kontraktører for å bistå til å opprettholde disse sofistikerte systemene.

CNN spekulerte om utplasseringen av F-16-fly ville bety at «vestlige kontraktører kan bli sendt til Ukraina, og sette dem i fare for russisk angrep».

Utsendelsen av slike «kontraktører,» som i overveldende grad ville være statsborgere fra USA og NATO-landene, vil besørge anledning for ytterligere forlangender om opprettelsen av en flyforbudssone. Når disse tiltakene ikke oppnår deres tiltenkte effekt vil grunnlaget være lagt for oppfordringer om direkte utplassering av tropper fra USA og andre NATO-land.

Den militære eskaleringens logikk er igangsatt. Hvert trinn genererer nødvendigheten av ytterligere eskalering, hele veien fram til fullskala krig med Russland. Etter å ha knyttet den USA-ledede NATO-alliansens prestisje til en seier over Russland vil Biden-administrasjonen eskalere hele veien fram til atomkrig, med mindre den blir stoppet. Bortenfor Russland er forøvrig USA allerede i de framskredne stadier av planleggingen av militærkonflikt med Kina.

Det er bare én sosial kraft som kan sette en stopper for imperialistkrig: Den internasjonale arbeiderklassen. Denne uka har det brutt ut streiker over hele Europa i opposisjon til de omfattende innstrammingene som iverksettes av regjeringer og store selskaper, der målet er å få arbeiderklassen til å bære krigens kostnader. Millioner har tatt til gatene i protestdemonstrasjoner i Frankrike, og en-halv-million i Storbritannia. Dette er del av en breiere bevegelse av arbeiderklassen som er under utvikling i USA og over hele verden.

Om den militære eskaleringens logikk er atomkrig, så er klassekampens eskaleringslogikk sosialistisk revolusjon. Dette fordrer imidlertid byggingen av et sosialistisk lederskap i arbeiderklassen, for å koble klassekampene som bryter ut på tvers av hele verden sammen med kampen mot krig og det kapitalistiske profittsystemet.

Loading