Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær, sa tirsdag at NATO er i et «logistikk-kappløp» med Russland, der krigen i Ukraina blir til en «knusende utmattelseskrig».
Med krigens ettårsdag som raskt nærmer seg lover NATO og alliansens medlemmer å trappe opp deres produksjon av ammunisjon, der krigen raskt akselererer i omfang og dødelighet. Det rapporteres at russiske styrker står kort før en betydelig seier i byen Bakhmut, samtidig med advarsler fra den britiske avisa Financial Times om at Russland forbereder økt bruk av helikoptre, jagerfly og bombefly, som de hittil har holdt tilbake med.
Stoltenberg erklærte, der han tirsdag talte på et møte med NATOs forsvarsministre i Brussel: «Krigen i Ukraina forbruker en enorm mengde ammunisjon og tømmer de alliertes lagre. Ukrainas nåværende rate av ammunisjonsforbruk er mange ganger høyere enn vår nåværende rate for produksjon. Det setter våre forsvarsindustrier under belastning. Så vi må trappe opp produksjonen. Og vi må investere i vår produksjonskapasitet.»
«Det er åpenbart at vi er i et kappløp hva angår logistikk. Sentrale stridsmidler og kapasiteter som ammunisjon . . må nå fram til Ukraina før Russland kan få grepet initiativet på slagmarka.»
«En utmattelseskrig blir til en kamp om logistikk,» sa han. «Ja, vi har en utfordring. Ja, vi har et problem . . men vi har en strategi for å takle det.»
Han la til: «Vi må sikre at Ukraina får de våpnene landet trenger for å kunne gjenerobre territorium, frigjøre landområdene og vinne denne krigen.»
Stoltenberg fortsatte: «Industrien kan øke produksjonen ved å operere flere skift, ved mer bruk av eksisterende produksjonsanlegg. Men for virkelig å få en betydelig økning, må de investere og bygge nye fabrikkanlegg.»
Han gjentok: «Dere kan til og med jobbe i helgene.»
Pentagon kunngjorde i forrige måned planer om 500 prosent økt ammunisjonsproduksjon, opp til nivåer sist sett under Korea-krigen. Loven vedtatt i fjor om den nasjonale forsvarsautorisasjonen innvilget militæret fullmakter for anskaffelser tilsvarede for i krigstid, slik at Pentagon kunne gjennomføre kontrakter uten budrunder, nominelt under påskudd av å øke produksjonen.
Gitt Stoltenbergs erklæring at NATO er i et «logistikk-kappløp» med Russland, stilte AP-reporter Lorne Cook ham et klart formulert spørsmål:
NATO har i løpet av det siste året gått fra å besørge ikke-dødelig bistand fra de allierte, til å besørge artilleri, og til stridsvogner. Nå snakker vi om kampfly. Kontaktgruppa for Ukraina møtes i NATOs hovedkvarter. Hvorfor skal offentligheten tro NATO ikke er i krig med Russland?
Til dette svarte Stoltenberg, absurd:
Verken NATO eller NATO-allierte er parter i konflikten. Det vi gjør som NATO-allierte og NATO er å besørge støtte til Ukraina. Ukraina forsvarer seg, vi må forstå hva dette er.
Men Stoltenbergs eget svar gjorde det klart i hvilken grad NATOs bevæpning av Ukraina har bidratt til å skape den nåværende krigens betingelser. Stoltenberg sa: «Krigen startet ikke i februar i fjor. Krigen startet i 2014. Og siden 2014 har NATO-allierte besørget støtte til Ukraina, med opplæring, med utstyr, så Ukrainas væpnede styrker var langt sterkere i 2022 enn de var i 2020 og 2014.»
Under en pressekonferanse etter møtet i Kontaktgruppa for Ukraina, pekte USAs forsvarsminister Lloyd Austin på den massive oppbyggingen av NATO-våpen i Ukraina:
Blant medlemmene i denne Kontaktgruppa har vi gitt Ukrainas forsvarere mer enn åtte kampbrigader. Dette inkluderer vesentlige bidrag fra USA med Strykers og Bradleys og Abrams stridsvogner. Det inkluderer Storbritannia som har donert Challenger-stridsvogner og Canadas bidrag med pansrede personellkjøretøy av typen Senator, kunngjort i forrige måned.
Han la til: «Elleve land har lovet stridsvogner. Tjueto har lovet infanteri-kampkjøretøy. Seksten lovet artilleri og ammunisjon. Og ytterligere ni har lovet luftvernartilleri.»
Samtidig som NATO planlegger massivt å øke sitt engasjement i konflikten, peker amerikanske media på stadig mer bekymrede orienteringer som mottas av amerikanske embetsfunksjonærer og lovgivere. Washington Post skrev i en artikkel publisert på mandag:
Offisielle amerikanske etterretningsrepresentanter har imidlertid konkludert med at å gjenerobre den sterkt befestede [Krim-] halvøya er utenfor Ukrainas hærs evner akkurat nå, ifølge embetsfunksjonærer kjent med saken, som uttaler seg på betingelse av anonymitet for å kunne diskutere sensitive spørsmål. Denne nøkterne vurderingen har i løpet av de siste ukene blitt gjentatt for flere komitéer på Capitol Hill.
Artikkelen fortsatte:
Vestlige og ukrainske etterretningsfunksjonærer anslår at Russland for tiden har mer enn 300 000 tropper i Ukraina, opp fra 150 000 i utgangspunktet, med planer om å tillegge hundretusener. Den russiske kampanjen til våren vil kunne se styrker strømme over den hviterussiske grensa og kutte av forsyningslinjer i det vestlige Ukraina som Kyiv har anvendt for å styrke sitt militær.
Uansett hvilke tilbakeslag det ukrainske militæret enn har lidd, NATO har satset hele sin internasjonale prestisje og troverdighet på krigen mot Russland. Seinest i forrige måned kunngjorde general Mark Milley, USAs styreleder for fellesstaben, USAs og NATOs forpliktelse til å «gå på offensiven for å frigjøre det russisk-okkuperte Ukraina». Han gjentok at Ukraina ville bruke NATO-pansrede kjøretøy og stridsvogner for å gå på den «taktiske og operative offensiven for å frigjøre de okkuperte områdene».
Kontrasten mellom den stadig mer dystre tilstanden til den ukrainske militæroperasjonen i Ukraina og de omfattende målene satt av offisielle embetsrepresentanter fra USA og NATO, setter scenen for en ytterligere eskalering av USA-NATO-engasjementet i konflikten, der de allerede iverksatte handlingene bare vil være en forhåndsbetaling.