Hundrevis av innbyggere i East Palestine, Ohio, samlet seg onsdag kveld til et town hall-møte for å forlange svar om helsefaren deres lokalsamfunn er utsatt for på grunn av jernbaneselskapet Norfolk Southerns forsettlige avbrenning og utslipp av giftige kjemikalier etter at et 100-vogner-langt godstog avsporet i småbyen den 3. februar.

Offisielle representanter for Norfolk Southern kunngjorde timer før town hall-møtet skulle begynne at de ikke ville delta på grunn av bekymringer for den angivelige «voksende fysiske trusselen mot våre ansatte og medlemmer av lokalsamfunnet».

Innbyggere i småbyen på mindre enn 5 000 beliggende på grensa mellom Pennsylvania og Ohio, nordvest for Pittsburgh, ble evakuert først innen en radius på én mile fra ulykkesstedet da delstatens embetsfunksjonærer den 6. februar gjennomførte et «kontrollert utslipp». Den påfølgende avbrenningen av hundretusenvis av gallons kreftframkallende vinylklorid og andre kjemikalier produserte deretter ei massiv søyle av svart røyk som kunne sees på mange kilometers avstand.

Innbyggerne ble sendt tilbake til deres hjem uten noen seriøs testing av boliger, vann og jordsmonn for forurensninger, og jernbanetrafikken gjennom småbyen ble raskt gjenopptatt. På onsdag hevdet Ohio-guvernøren Mike DeWine at drikkevannet var trygt, etter at embetsfunksjonærer fra delstatens miljøvernetat, Environmental Protection Agency (EPA), rapporterte at de ikke fant noe bevis for rå forurensninger etter inspeksjon av flere brønner som fôrer den kommunale vannforsyningen.

Under møtet onsdag kveld pepret innbyggerne offisielle embetsfunksjonærer med spørsmål om tusenvis av død fisk i lokale bekker, kjæledyr som ble syke og dør, vedvarende kjemiske lukter og sykdom blant beboerne. Etter at delstatens EPA-funksjonærer unnvek deres spørsmål og igjen hevdet drikkevannet og jordsmonnet var trygt, ble noen fra mengden hørt rope: «Flint, Michigan!» med henvisning til innbyggerne i den byen, der helseproblemer ble ignorert i mange måneder før delstatsregjeringen seint i 2015 erkjente at byens vannforskyning var forgiftet med bly.

En innbygger spurte om EPA-funksjonærene testet for dioksiner, svært giftige kjemiske forbindelser som kan forårsake kreft og skade på immunforsvaret og hemme barns utvikling. En funksjonær innrømmet at dioksiner sannsynligvis hadde blitt frigjort ved avbrenningen, men sa slike tester ikke ble utført og «sannsynligvis ville bli del av en langsiktig avbøtende strategi». Funksjonæren sa delstaten ikke hadde annet valg enn å gjennomføre et «kontrollert utslipp» av giftstoffene. «Enten sprengte vi det, ellers ville det gå i lufta av seg selv», insisterte han, og påsto «det var vårt eneste alternativ».

World Socialist Web Site snakket tidligere på onsdag med Sil Caggiano, en ekspert på helsefarlig materiale [Hazardous Material], som tilbakeviste denne påstanden. Caggiano sa han i løpet av hans 39-år-lange karriere med evalueringer av togulykker og avsporinger «aldri hadde hørt om et jernbaneselskap som faktisk detonerte deres egne containere».

Han fortsatte: «Jeg sier ikke at det aldri har funnet sted. Men jeg har ikke sett det i noen som helst casestudier, og jeg har sett på stort sett alle utslipp som har skjedd, enhver hendelse som har involvert jernbanevogner. Det de i bunn og grunn gjorde var å ta ei jernbanevogn, som kunne ha gått i lufta og forårsaket utslipp fra ei eller to til, og så gjort de det til en helt sikker sak.»

Spurt hvorfor jernbaneselskapets og delstatens offisielle representanter bevisst risikerte innbyggernes liv og helse, sa han: «Fordi alternativene til det de gjorde ville ha tatt for lang tid, og kostet dem for mye penger. Om de hadde slukket brannen ville de fortsatt måtte håndtere hver og en av disse beholderne og innholdet i dem som helsefarlig avfall, alt av det ikke-omsettelig, og de måtte ha blitt kvitt all den forurensningen. På denne måten har de ikke noen forurensning lenger. Det brant opp og spredte seg over Gud vet hvor mye. De kom seg veldig billig unna, i mi bok.»

Før han trakk seg for to år siden etter 39 års tjeneste, tjente Caggiano som bataljonssjef ved brannvesenet i Youngstown, Ohio. Han satt også i delstatens rådgivningskomité for kjemikalier og helseskadelige materialer, Hazardous Materials/Weapons of Mass Destruction, Technical Advisory Committee, som førte tilsyn med utstyr og opplæring for alle Ohios Haz Mat-team.

«Den der røyksøyla dekket et veldig stort område. Jeg fikk et bilde fra et fly som tok av fra Pittsburgh, og det er denne enorme svarte flekken midt mellom skyene,» bemerket Caggiano.

Der han refererte til hans bredt publiserte kommentar, «vi har grunnleggende sett atombombet [‘nuked’] en by med kjemikalier, for å kunne åpne en jernbane», sa Caggiano til WSWS: «Grunnen til at jeg sa dét var basert på denne fyrens videoopptak av røyskya, og ting som kom ut av den. Det minnet meg om katastrofefilmer, der du ser den nukleære vinteren. Alt som faller ut av skyene – det er det det minnet meg om. Ja, det var det vi gjorde. Vi brukte ikke atomvåpen, men faktisk, vi nuked dem med kjemikalier.»

Der han beskrev kjemikaliene i togvognene og helsefarene av åpen forbrenning av dem, sa han: «Vinylklorid og etylheksyl-akrylat er kreftfremkallende stoffer. Når det brenner brytes vinylklorid ned til fosgen, som var et drapsmiddel under den første verdenskrig, et kvelningsmiddel, det synker til bakken og det ville ta seg inn i revehullene. Butyl-akrylat er brannfarlig og forårsaker hud-, øye- og luftveisirritasjoner, akkurat som vinylklorid gjør. Etylheksyl-akrylat, ei annen fargeløs væske som de bruker i plastproduksjonen, produserer farlige damper og dreper fisk. Etylenglykol-monobutyl, et annet fargeløst løsemiddel som brukes i malings- og plastindustrien, er akutt giftig og kan forårsake permanent skade. Det er svært brannfarlig, og igjen kan dampene irritere øynene, nesen og kan forårsake fortettelser av luftveiene, hodepine og oppkast.»

«Alt jeg nettopp har lest opp for deg er symptomer som folk her nå opplever. Folk legger ut bilder av røde utslett og røde øyne. Folk som har pusteproblemer har dratt herfra og oppholder seg andre steder. Alt dette har manifestert seg der de nå er. Og den eneste måten man skal bli kvitt dette på er en dyprengjøring av alt, for når du brenner noe som har organiske kjemikalier i seg, da etterlater det en tynn film. Som på kjøkkenet ditt, når du bruker gass, ta og føl på veggen din, og det kommer til å kjennes ut som ei ru overflate, fordi det blir avsatt en film når du brenner gass.»

«Så, du finner kanskje ikke disse kjemikaliene i lufta, men foretar vi nok prøvetaking for å finne dem? For man finner dem kanskje i denne filmen som er over alt. Ser vi på bakken og i jordsmonnet på de stedene der disse tingene falt ned? Det har ikke jeg hørt noe om enda. Nå finner de det i vannet. Vi får nedbør her i løpet av de 24 neste timene, så kanskje begynne vi å finne det over alt igjen. Det kommer til å vaskes ut og rekonstitueres. Dette er et landbrukssamfunn. Disse menneskene skal snart plante ting, og noen av kjemikaliene kan ha kommet ned i jordsmonnet.»

Han fortsatte: «Hvis de finner dioksiner, da er det all bets off. For nå snakker vi avbøtende tiltak av typen Times Beach og Love Canal. Og hvordan skaper man dioksiner? Man brenner plast. Jeg garanterer at det var der inne. Jeg spør stadig om de ser etter dioksiner, og jeg får ikke noe svar. Så spørsmålet er: Leter de etter det? Eller vil de ikke finne det? Fordi, de vet at dersom de finner det, da blir dette et virkelig stort anliggende.»

Caggiano fortsatte: «Jeg stiller spørsmål ved hvorfor det hastet så mye med å få alt åpent igjen, alle sier at alt er bra, vannet er greit å drikke, og alt har blitt forhindret – og nå begynner vi å høre: ‘Vel, dere burde kanskje drikke flaskevann. Vi kan ha funnet ut at Norfolk Southern feide noe forurenset jordsmonn inn under jernbanesporene.’»

«Norfolk Southern lar deres folk utføre prøvetakingen, som er som å la reven vokte hønsehuset. Nå er det Ohio EPA som tar mye av prøvene, med bistand fra det føderale EPA.»

«De sier: ‘Vi utvider noen tester.’ Vel, dette burde vært gjort fra starten av. Utvid testingen deres, gå gjennom alles boliger. Ville ikke du ha testet huset ditt? Jo så men, det ville jeg.»

Caggiano henviste til legen fra Ohio Health Department, som tidligere i uka bagatelliserte helserisikoen ved å si at «flyktige, organiske kjemikalier er overalt.» Det er de, sa Caggiano og la til: «Hver gang du fyller bilen med bensin, da blir du utsatt for flyktige kjemikalier. Ja, men det er ikke hver dag du blir utsatt for at 20 tank-jernbanevogner fylt med 113 000 gallons av et flyktig organisk kjemikalie blir detonert i bakgården din.»

Der han henviste til småbyens arbeiderklassebefolkning, som i likhet med resten av regionen har blitt hardt rammet av tiår med av-industrialisering, sa Caggiano: «East Palestine er et fattig lokalsamfunn. Vi snakker ikke om Mentor her [en mer velstående forstad til Cleveland], vi snakker om noe mer likt indre by Detroit.»

Han pekte på føderale, delstatlige og lokale embetsfunksjonærers tildekking, og sa: «Alt jeg visste ville komme opp, og som de sa ikke ville være noe anliggende, har nå blitt et anliggende. Disse arme menneskene i East Palestine blir, det vi kalte mushroomed, dvs. holdt i mørket og fôret BS.»

Han fortsatte: «Dette er nøyaktig hva som skjedde med Love Canal. Hvis du går tilbake og leser alt av det, så sa de: ‘Det er alt i din fantasi. Vel, det kan være litt forurensning. Vel, det er kanskje litt mer forurensning. Vel, det er faktisk helt mye forurensning. Vel, det er greit å bo her så lenge dere ikke bryter grensene for eksponering. Vel, dere kan ikke bo her lenger, så vi kjøper ut husene deres.’ Det hele høres kjent ut.»

«Dette er ting som får deg til å lure: Vet de hva de gjør, eller holder de noe vekk fra deg? Prøver de å hjelpe jernbaneselskapet med å redusere helt store søksmål? Jeg vet ikke hvorfor dette skjer, men jeg vet det er feil, og alt det jeg sa var feil det kommer nå fram. Dette må håndteres, noen må gå inn og si at nok er nok. Dette må ryddes opp.»

Med henvisning til Norfolk Southern sa han: «Selskapet har nettopp brukt milliarder på tilbakekjøp av aksjer for deres investorer. En gammel venn av meg sa: ‘Penger er politikkens morsmelk.’ Jeg er sikker på at de har mye å spre rundt seg. Og de tilbyr deg ikke de pengene fordi de liker deg. De gir deg de pengene fordi du nå skylder dem en tjeneste.»

Er du bosatt i East Palestine? Kontakt oss for å diskutere de anliggender du møter og hvordan du kan slåss imot dem.