To etterskjelv nå mandag i grenseregionen Hatay i Tyrkia, av styrke 6,4 og 5,8 drepte minst tre og skadet mer enn 200. Hovedårsaken til disse etterskjelvenes skader, som etterfulgte de to store jordskjelvene for to uker siden, antas å være mangelen av telt og containere i bruk som nødinnkvarteringer for jordskjelvofrene. Dette har ført til at noen har tatt seg tilbake til deres leiligheter, antatt å ha vært «mindre» eller bare «moderate» skadet.

Samtidig har det kommet en uttalelse som bekrefter mistanker om at antallet dødsofre er langt høyere enn de offisielle tallene oppgitt etter jordskjelvene mandag 6. februar. Şırnak-guvernøren Osman Bilgin, utnevnt til «koordinator» for det jordskjelvrammede distriktet Nurdağı i provinsen Gaziantep, sa i en tale han holdt mandag 13. februar og som nå har dukket opp på sosiale medier, at det reelle tallet på dødsofre kan være fem ganger verre. Per 13. februar, dagen for hans tale, var det offisielle dødstallet i Tyrkia rundt 31 000.

Bilgin, som henvendte seg til jordskjelvofrene i Nurdağı, innrømmet at staten hadde grepet for seint inn, og sa: «Jeg beklager, kanskje kom vi for seint, men situasjonen er langt verre enn det dere så og visste. Kanskje 3 til 4, kanskje 5 ganger verre enn de bekjentgjorte tallene.»

Han la til: «Vi demolerer Nurdağı-distriktet fullstendig, vi traff denne avgjørelsen i går sammen med miljøministeren. Vi river alt sammen av det. Jeg forteller dere dette slik at dere kan forstå katastrofen... Det var en bygård der 150 mennesker døde. Selvfølgelig var dette [katastrofen] Guds vilje. Men vi har å oppfylle vårt ansvar som mennesker.»

Statens «ansvar» var å treffe forholdsregler mot jordskjelvfaren, som forskere og statlige institusjoner i offisielle rapporter hadde advart om flere år forut. Bosettinger på bruddlinjene og bygninger som var kjent å være utrygge under store jordskjelv, burde blitt evakuerte. I stedet for å treffe disse forholdsreglene, som ville ha innvirket på byggebransjens profitter, overlot president Recep Tayyip Erdoğans regjering regionens befolkning til deres egen skjebne.

Per mandag i uka som var passerte det offisielle antallet døde i Tyrkia 41 000, mens det i det hardt rammede Syria i 10 dager uendret er rapportert å være 5 800. Da Syria allerede hadde blitt ødelagt av NATOs krig for regimeendring og de lammende imperialistsanksjoner siden 2011, vil dette tallet, tragisk nok, nødvendigvis også være en seriøs underestimering.

Slike estimater antyder klart at de forebyggbare sosiale konsekvensene av jordskjelvkatastrofen som rammet Tyrkia og Syria er langt mer forferdelige enn tidligere antatt. Dette innebærer tap av menneskeliv av et omfang av jordskjelvet og tsunamien i Det indiske hav i 2004, som forårsaket rundt 228 000 dødsofre, og Haiti-jordskjelvet i 2010, som forårsaket anslagsvis 316 000 dødsofre – det vil si det 21. århundrets største naturkatastrofer.

Det tyrkiske departementet for miljø, urbanisering og klimaendringer kunngjorde mandag at det var inspisert 927 000 bygninger i det berørte området, der rundt 118 000 hadde kollapset eller blitt kraftig skadet. Erdoğan sa i forrige uke at 2,2 millioner jordskjelvofre hadde rømt fra regionen. Det antas at dette tallet nå kan overstige 4 millioner.

Erdoğan sa: «De som vil søke ly utenfor containerbyene vil motta et månedlig tilskudd til husleier på 5 000 lira [NOK 2 724] for huseiere og 2000 lira [NOK 1 089] for leietakere.» Selv om dette skillet mellom leietakere og huseiere har forårsaket sosial harme, er det i Tyrkia ikke mulig å finne en leilighet til leie for 2 000 lira.

FN anslår at i Syria er mer enn 5 millioner mennesker hjemløse etter jordskjelvene. Lite internasjonal bistand har nådd fram til landet, som er forlatt og blokkert av imperialistmaktene. Amerikanske og tyrkiske troppers vedvarende okkupasjon av Nord-Syria, så vel som av islamistiske jihadiststyrker, har forhindret den syriske regjeringens sentraliserte jordskjelvrespons.

USAs utenriksminister Antony Blinken besøkte søndag Tyrkia, der han i en ytterligere demonstrasjon av imperialistisk hykleri kunngjorde ytterligere $ 100 millioner i jordskjelvbistand til Tyrkia og Syria. Det er ukjent hvor mye av de totale $ 185 millioner i amerikansk «bistand» som vil gå til Syria og nå jordskjelvofre der. Denne summen blekner imidlertid i forhold til de milliarder av dollar NATO har anvendt på våpen for å ødelegge Syria, og nå for å føre krig i Ukraina.

Israel bombet i tillegg søndag sivile områder i den syriske hovedstaden Damaskus, der de drepte minst fem og såret 15. «Angrepet søndag er det dødeligste israelske angrepet på den syriske hovedstaden», sa Rami Abdel Rahman fra Syrian Observatory for Human Rights. Al Jazeera rapporterte at luftangrepet «traff et tett befolket distrikt nær Omayyad-torget».

Israel angrep i forrige måned Damaskus internasjonale lufthavn, og drepte fire.

Situasjonen for de millioner av overlevende jordskjelvofre i Tyrkia er fortsatt alvorlig, to uker etter skjelvene i det berørte området, samtidig som det har vært få rapporter om jordskjelvofrene i Syria. Mens Erdoğan-regjeringen skryter av hjelpen den har samlet inn og besørget, viser bilder massevis av mennesker som tilbringer nettene ute i kulda.

Ifølge avisa Evrensel er det fortsatt ingen statlig respons eller bistand i det jordskjelvrammede distriktet Yeşilyurt i Malatya. En jordskjelvoverlevende derfra sa: «Det har gått 14 dager siden jordskjelvet, men staten ser ikke dette distriktet. Fra det å grave ruinene til alt annet, her gjorde vi alt med våre egne midler. Det er ingen toaletter; vi har i mange dager anvendt åpne områder. Vi har ikke dusjet på 13 dager, og vi er tildekket av skitt og dritt. Det er ingen stat her.»

Ei eldre kvinne sa: «Hjelpen har i mange dager bare kommet fra folket. Vi har ikke sett noe fra staten. Varm mat kommer uansett ikke. Vi får bare en gang om dagen noe suppe. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, vi har ikke noen boliger, og vi vet ikke hvor vi skal oppholde oss.»

Det er alvorlige problemer, og spesielt risikoen for epidemier i teltbyene som er satt opp av Tyrkias presidentskaps ledelse for katastrofe og nødssituasjoner (AFAD). Professor dr. Sibel Perçinel, leder for helsetjenestearbeidernes fagforening (SES) i distriktet Pazarcık i Maraş, sa søndag i en uttalelse til Evrensel: «Behovet for toaletter og bad kan ikke dekkes. AFAD-teamet tar ikke nok hensyn til jordskjelvofrene. Vi så en pasient med begge beina infisert av koldbrann, og en amputasjon ble ikke utført.»

Hun pekte også på den forferdelige situasjonen syriske flyktninger i Tyrkia står overfor: «Syriske familiers situasjon her er enda vanskeligere. De er her i større antall og de har kommunikasjonsproblemer. Frivillige her kan besørge flere forebyggende helsetjenester. Om ikke hygieneforholdene snart forbedres, så raskt som mulig, da vil det oppstå utbrudd som kan gjøre arbeidet enda vanskeligere.»

Erdoğan-regjeringen fortsetter å benekte sitt ansvar for denne sosiale katastrofen som kunne vært forebygget, samtidig som den beskriver de to massive jordskjelvene som fant sted innen ni timer 6. februar på henholdsvis 7,8 og 7,6 som «århundrets katastrofe». Så langt er 133 personer pågrepet, for det meste bygningsentreprenører, og ingen høytstående embetsrepresentanter har trukket seg.

Advokaten Hüseyin Cimşit fra skrankeadvokatforeningen Samsun innmeldte imidlertid en kriminalanklage mot president Erdoğan; Murat Kurum, minister for miljø, urbanisering og klima; Süleyman Soylu, innenriksminister; Hulusi Akar, minister for det nasjonale forsvaret; Fahrettin Koca, helseminister; Adil Karaismailoğlu, minister for transport og infrastruktur.

Kriminalanklagen dekker ifølge rapporter også ordførere, kommunestyremedlemmer, prosjektansvarlige og direktører for GSM-operatører, som tjenestegjorde i perioden fra 1999 til 2023, i provinsene som jordskjelvene raserte.

Kriminalanklagen, som krever rettsforfølgelse av disse personene, inkluderer anklager som «å forårsake død for mer enn 36 000 mennesker, som følge av omsorgssvikt og misforvaltning av plikter», «bane vei for kollapsen av tusenvis av bygninger» og «å ha satt landets økonomi i en flaskehals».

Det er imidlertid bare gjennom en uavhengig politisk mobilisering av arbeiderklassen at de sentralt skyldige for denne kolossale sosiale forbrytelsen, både innen det politiske etablissementet og i den private sektoren av næringslivet, vil bli brakt til ansvar og stilt for retten.