Tirsdag ettermiddag ble andre valgrunde avsluttet i valget av president for bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers (UAW). Stemmeopptellingen startet onsdag i Dayton i Ohio, med resultater forventet offentliggjort seint denne uka eller tidlig neste uke. Resultatet vil avgjøre om den sittende UAW-presidenten Ray Curry eller den mangeårige UAW International-representanten Shawn Fain vil oppnå UAW-apparatets topplassering.

Selskapsmediene hevder at valget – den første direkte medlemskapsavstemmingen i fagforeningens historie – var en omfattende demokratisk endring for UAW, som ble satt under føderalt tilsyn etter at nesten et dusin topprepresentater, deriblant to tidligere presidenter, ble dømt for å ha mottatt selskapsbestikkelser og ha underslått medlemmenes kontingentmidler. Men gjennomføringen av selve valget har vist at makten i UAW forblir i hendene på et forankret lederskap som er fullstendig fiendtlig innstilt overfor arbeiderne på grunnplanet.

Det kanskje mest betydningsfulle faktum med den andre valgrunden er at den har blitt avholdt før resultatene fra første valgrunde i det hele tatt har blitt sertifisert, selv om den usertifiserte opptellingen ble offentliggjort for nesten tre måneder siden. Den rettsoppnevnte UAW Monitor sertifiserte ikke resultatene da han satt på en protest innmeldt i desember av Will Lehman, Mack Trucks-arbeideren som fikk nesten 5 000 stemmer i første valgrunde som en sosialistisk kandidat.

Protesten dokumenterer det faktum at Curry og Fain var de to som oppnådde flest stemmer i et valg karakterisert av systematisk velgerundertrykking og grunnplanarbeideres manglende valgrettigheter.

Dette inkluderte at UAW-byråkratiet trosset Monitors pålegg om å oppdatere medlemslistene slik at stemmesedler ble sendt ut til medlemmenes oppdaterte adresser og en brei offentliggjøring av valget for å maksimere valgdeltakelsen. Som resultat avleverte i første runde mindre enn 10 prosent av de 1,1 millioner stemmeberettigede UAW-medlemmene, de i aktivt virke og de pensjonerte. Faktisk ble flere stemmesedler returnert som feiladresserte enn de opptalte som gyldige stemmer.

Da feltet i andre valgrunde ble begrenset til Curry og Fain – to betrodde medlemmer av UAW-apparatet – forsøkte fagforeningsfunksjonærer å få økt valgdeltakelsen ved å sette opp skilt og plakater i fabrikker og fagforeningshaller om de kommende valgfristene, og de sende ut e-poster og annen informasjon for å minne arbeidere på å avlevere deres stemmesedler, eller hvordan få skaffet seg en om de ikke hadde mottatt den.

Dette førte til en marginal økning i avgitte stemmesedler i andre valgrunde, fra 103 020 gyldige stemmesedler til 141 548 innen tirsdagens utløp av fristen, selv om de sistnevnte stemmene enda ikke er validerte. Til tross for økningen på omtrent 27 prosent mellom de to valgomgangene, var valgdeltakelsen for UAW-valget fortsatt en av de laveste, om ikke den laveste, av noe direkte fagforeningsvalg i historien. Totalt sett stemte i andre valgrunde mindre enn 13 prosent av fagforeningens stemmeberettigede.

Mange av de samme problemene fra den første valgrunden – inkludert feiladresseringer, unnlatelse av å sende ut nye stemmesedler i tide, osv. – gjensto fortsatt i den andre runden. Gitt den ekstra bestrebelsen fra UAW-byråkratiet for å få opp valgdeltakelsen, gjenspeiler imidlertid det ekstremt lave oppmøtet arbeidernes massive fremmedgjøring fra UAW-apparatet, med deres to håndplukkede kandidater som til slutt var de eneste alternativene. Dette apparatet har brukt flere tiår på å samarbeide med arbeidsgiverne for å ødelegge arbeidernes levestandarder og arbeidsbetingelser.

Etter tiår med svik og bedrag, unge arbeidere som sitter fast som midlertidig ansatte eller i andre og tredje-sjikts stillingsnivåer, eldre arbeidere som har lidd i flere tiår med fallende reallønninger, og pensjonister som sliter med å kunne betale deres regninger, vet alle at en omstokking av stillinger på toppen av UAW-apparater ikke vil gjøre noe for å forbedre deres liv og vilkår.

«Arbeidere jeg snakker med var opprørt over det som skjedde i valget», sa en arbeider ved delproduksjonsfabrikken Forvia (tidligere Faurecia) i Saline, Michigan, til WSWS. «De hørte ikke om den første runden, og de synes det var et urettferdig valg. Det er vanskelig å snakke om hva andre føler, men jeg tror mange har det slik. Én gang svindel, alltid en svindel. Om de rigget den første runden, så vil de også rigge den andre.»

Hun fortsatte med å sammenligne Trumps forsøk på å velte det føderale valget i 2020 med UAW-byråkratiets forsøk på å frata arbeidere deres stemmerett. «Den demokratiske prosessen blir kastet ut av vinduet, i politikken og på fabrikkanleggene», sa hun. «Se på jernbanearbeiderne og lærerne. Deres demokratiske rettigheter ble tråkket på. Du kan se det hver eneste dag. Alle klager. De har sagt opp helt mange. Vårt anlegg gikk fra 2 000 arbeidere ned til 1 200, bare siden starten av Covid. Ingen av oss liker det. Alle klager.»

Mens Curry-maskina var i stand til å øke valgdeltakelsen fra noen viktige lokalforeninger, som UAW Local 600 ved fabrikkanlegget Ford Rouge Complex i Dearborn, Michigan, falt andre bestrebelser fra begge fraksjonene for å øke deltakelsen for døve ører.

Ved lokalforeningen UAW Local 140 for bilsammenstillingsfabrikken Stellantis Warren Truck Plant i forstaden til Detroit, eksempelvis, der Shawn Fain vant første valgrunde, økte velgeroppslutningen bare fra 1 014 i første valgrunde til 1 205 i andre. De 5 200 arbeiderne ved fabrikken inkluderer hundrevis, om ikke tusenvis, av midlertidig ansatte som betaler fagforeningskontingent, men som ikke får noen sjekker for profittdeling eller noen rettigheter til kompensasjon for utgifter til tannlege eller for optiske kontroller og utlegg, og de kan få sparken etter ledelsens eget forgodtbefinnende.

Ved lokalforeningen UAW Local 1268 for Stellantis’ sammenstillingsanlegg i Belvidere, Illinois, økte valgdeltakelsen bare med åtte stemmer, fra 1 114 til 1 122. Tirsdag var den siste arbeidsdagen på anlegget, som blir «stilt i bero» på ubestemt tid, uten noen motstand fra UAW-byråkratiet.

Der avisa Detroit Free Press fungerte som et talerør for UAW-byråkratiet antydet den at den marginalt høyere valgdeltakelsen i andre valgrunde på en eller annen måte ugyldiggjorde Will Lehmans kampanje for å forsvare UAW-medlemmenes demokratiske rettigheter. Free Press erklærte, der den pekte på det totale antallet avgitte stemmer, «Det er allerede 32 825 flere stemmesedler returnert enn under valget i fjor, der kritikk av det lave nivået av velgerdeltakelse fikk en av kandidatene, Will Lehman, til å innmelde et føderalt søksmål, som seinere ble avvist, og til å søke om å få forlenget valgfristen.»

Avisa fortsatte med feilaktig å framstille Fain og hans valgkampliste UAW Members United Slate som militante motstandere av bilselskapene, med en Wayne State University «ekspert» på næringsvirksomhet og arbeidsrelasjoner som erklærte: «Uavhengig av det endelige utfallet, dissidentene har fanget nok av Det sentrale eksekutivrådet, International Executive Board, for i stor grad å kunne påvirke 2023-forhandlingene, og også for å få til en kulturell endring innen UAW.»

Fain representerer faktisk ingen grunnleggende forskjell fra Curry og har tilbrakt flere tiår som medlem av UAWs styrende organ Administrative Caucus, og har støttet den ene konsesjonskontrakten etter den andre.

Den rettsoppnevnte UAW Monitor har tillatt valget å fortsette uten å respondere på Lehmans innmeldte protest. I en hån av demokratiet har Monitor sagt han er beredt til å innsette den nye UAW-presidenten før han sertifiserer resultatene fra den første valgrunden.

Dette bare understreker det faktum at regjeringens tilsyn med UAW aldri var rettet mot å gi grunnplanets arbeidere noen reell maktinnflytelse, men bare var ment å skulle utføre en «demokratisk» ansiktsløftning for det diskrediterte UAW-byråkratiet.

Obama-administrasjonen baserte seg i 2009 på UAW for å halvere begynnerlønna for nytilsatte bilarbeidere og innføringen av en ny lavere lønnsskala for alle produksjonsarbeiderne. Justisdepartementet startet først etterforskningen av den velkjente korrupsjonen i UAW-apparatet etter at Chrysler-arbeidere i 2015 gjorde opprør og beseiret den første UAW-støttede nasjonale kontrakten på 33 år.

Biden-administrasjonen søker nå desperat å få støttet opp UAW-apparatet – enten det ledes av Curry eller Fain – for å slå tilbake den voksende motstanden fra arbeiderklassen mot bestrebelsene for å tvinge arbeidere til å betale for den amerikansk kapitalismens økonomiske krise, og de økende kostnadene for krigsforberedelsene mot Russland og Kina. Etter den jevne stigningen av antallet industrielle arbeidskamper fra UAW-medlemmers side de siste årene – ved Volvo Trucks, John Deere, CNH og University of California – lover 2023 å bli et enda mer eksplosivt år, med den forestående kontraktskampen ved Caterpillar, og kamper seinere i år ved GE Aerospace, GM, Ford og Stellantis, og ved Mack Trucks.

I en uttalelse til WSWS sa Will Lehman: «Hele dette valget har vært en farse og en travesti. Det forankrede UAW-byråkratiet, som i utgangspunktet aldri ønsket noen direkte avstemming, gjorde alt i deres makt for å få forhindret medlemmenes fulle deltakelse, fordi de visste at de ville ha stemt dem ut. Den elendige valgdeltakelsen i andre valgrunde, til tross for UAW-byråkratiets bestrebelser for å øke deltakelsen, viser bare arbeidernes dype fremmedgjøring fra UAW-apparatet.»

«Men valgkampen min avslørte faktisk at det på hver eneste fabrikk og på hver eneste arbeidsplass er et grunnlag for å bygge et kraftig nettverk av grunnplankomitéer for å mobilisere arbeiderklassens fulle og hele makt for å forbedre våre levestandarder, avskaffe alle nivåer for avlønning og rettigheter, og til forsvar for våre jobber. Valgkampen min for å overføre beslutningsmakt fra UAW-apparatet over til arbeiderne på fabrikkgulvet må nå utvides.»

«Vi har ikke råd til å overlate våre kamper i byråkratiets hender, enten det ledes av Curry eller Fain. I kampene framover, ved CAT, the Big Three [bilprodusentene], ved Mack Trucks, vi må organisere arbeidernes fulle og hele makt i grunnplankomitéer, som vi har en meningsfull, demokratisk kontroll over, og koble våre kamper opp med andre seksjoner av arbeidere i USA og internasjonalt.»