I den første av mange store arbeidslivskamper som står for tur i år konfronterer Caterpillar-arbeidere i USA nå den globale produsenten av gruve- og anleggsutstyr i en kamp som vil få vidtrekkende konsekvenser for arbeidere på tvers av hele landet og internasjonalt.

CAT-arbeidere slåss ikke bare mot selskapet og de mektige politiske interessene og kapitalkreftene som står bak. Som arbeiderne ved Volvo Trucks, John Deere, CNH, University of California og andre steder har fått å lære før dem slåss de også mot United Auto Workers-byråkratiet, som jobber iherdig for å forhindre en streik og få pålagt dem enda en proselskapsoverenskomst.

CAT-arbeiderne stemte i januar med 99 prosent for å autorisere streik. De er fast bestemt på å omgjøre tiår med UAW-støttede konsesjoner, som har desimert deres levestandarder og arbeidsbetingelser og besørget selskapet grønt lys for å redusere deres fagorganiserte arbeidsstyrke i USA fra 50 000 på 1980-tallet til i dag knapt 7 000.

Vilkårene på fabrikkene er uutholdelige. De «arbeider oss som slaver», sa en CAT-arbeider til WSWS, med skift i gjennomsnitt på 10 timer dagen og obligatorisk overtid på lørdager som norm. «De styrer ved intimidering og skremselstaktikker», sa en annen veteranarbeider. «Fagforeningen er ikke noe bedre. Hver en kontrakt jeg har vært gjennom har de rullet over oss.»

De barbariske omstendighetene arbeidere jevnlig står overfor ble sjokkerende avslørt i fjor i det tragiske dødsfallet til den 39-år-gamle Caterpillar-arbeideren Steven Dierkes, som brant opp der han under arbeid falt ned i et kar med smeltet metall.

Da den gjeldende kontraktens utløp nærmet seg midnatt tirsdag, spredte det seg raskt opprop om streik, til tross for desperate bønnfalinger fra UAW-funksjonærer om at arbeiderne måtte forbli i arbeid. Kort etter at fristen utløp kunngjorde UAW plutselig en «siste-minutt»-avtale, uten å presentere noen detaljer, og fagforeningens hovedkvarter erklærte at de ikke ville komme med noen offentlige uttalelser før etter at ratifiseringsavstemminger er avholdt.

UAWs selvtjenende «høydepunkter», som arbeidere formidlet til WSWS, gjør det imidlertid klart at dette er nok et svik. Lønnsøkningene utgjør bare 19 prosent over seks år, et gjennomsnitt på litt over 3 prosent årlig. Samtidig gikk UAW med på en årlig 2-prosent-økning i egenandelen for helseforsikringspremiene. Med en nåværende inflasjonsrate på 6,4 prosent ville selv ikke den største årlige lønnsøkningen – 7 prosent ved ratifiseringstidspunktet – holde tritt med de stigende prisene for mat, helsetjenester, energi og andre levekostnader.

Selskapet har mer enn nok til å kunne imøtekomme arbeidernes krav. CAT bokførte $ 18 milliarder i bruttoprofitter for 2022, opp 17 prosent fra året før. I løpet av de fire siste årene har selskapet distribuert mer enn $ 23 milliarder til sine investorer, eller anslagsvis $ 12,6 millioner hver dag. Men CAT-lederne har satt ned foten og nekter å rokke seg.

Dette er ikke bare spørsmål om et spesielt grådig selskap, men snarere hele styringsklassens politiske orientering. I CATs styre sitter nåværende ledere og direktører for Fortune 500-selskaper, fra Blackstone, Boeing og Cargill til Chevron, General Motors og Lockheed Martin – sammen med tidligere amerikanske senatorer og presidentkabinettmedlemmer.

Disse styringsklassens representanter vet meget vel at en seier for CAT-arbeidere ville åpnet slusene for titalls millioner arbeideres krav om inflasjonskompenserende lønnsøkninger og beskyttelser mot stigende levekostnader. Det ville forpurre det dydige «økonomiske klimaet» som i flere tiår har rådet i USA, basert på undertrykking av lønningene og overføring av nesten alt av effektiviseringsvinninger over til USAs selskaps- og finansoligarki.

UAW-byråkratiets korrupte funksjonærer håpet å kunne anvende deres utslitte spilleplan for å presse gjennom nok en utsalgskontrakt – skjule detaljene, samtidig som de på den ene siden bestreber seg for å splitte arbeiderne med signeringsbonuser, og på den andre med intimideringer og trusler om tap av arbeidsplasser.

UAWs forsøk på å tvinge gjennom en konsesjonskontrakt sammenfaller med avslutningen av den andre runden av tidenes første direktevalg av UAW-president. Stemmeopptellingen for «andre valgrunde» er nå nesten fullført, en runde som ble avholdt til tross for at resultatet fra den første aldri ble sertifisert, og den rettsoppnevnte Monitor fortsatt har ikke besvart protesten fra Will Lehman, Mack Trucks-grunnplanarbeideren som stilte som UAW-presidentkandidat, en protest som avslører UAWs massive kampanje for velgerundertrykkelse under den første valgrunden.

Hvorvidt den sittende UAW-presidenten Ray Curry eller den mangeårige UAW International-byråkraten Shawn Fain blir vinner, fagforeningsapparatet vil videreføre sitt samarbeid med selskapene og regjeringen, mot arbeiderklassen.

Men dette har møtt overveldende motstand fra Caterpillar-arbeiderne, som er fast bestemt på ikke å la seg lure nok en gang. Vel vitende at ingenting som kommer ut av UAW-byråkratenes munn kan bli trodd, har ei gruppe militante arbeidere dannet grunnplankomitéen Caterpillar Workers Rank-and-File Committee, for å utveksle og distribuere informasjon og føre kampanje for å bekjempe avtalen. De har oppfordret til forberedelser for streikeaksjoner for å vinne kravene for hva arbeiderne trenger, ikke hva Caterpillar og UAW sier er overkommelig.

I en uttalelse [engelsk tekst] utstedt onsdag forlanger komitéen en lønnsøkning på 50 prosent for alle arbeidere, for å kompensere for mange år med frosset eller fallende lønninger; lønnstilpasninger som følger levekostnadene (COLA; Cost of Living Adjustments) for å beskytte arbeidere mot inflasjonen; minst to uker med betalt personlig tid for alle arbeidere; en kraftig reduksjon av egenandelen av helseforsikringspremiene for nåværende arbeidere og pensjonister; og gjenopprettingen av pensjoner for alle arbeidere, med tilstrekkelige utbetalinger til å besørge en anstendig pensjonisttilværelse.

For å slåss for disse kravene appellerer komitéen for at alle seksjoner av Caterpillar-arbeidere må forene seg, medregnet CAT-arbeidere organisert av United Steelworkers (USW) og på fabrikker der arbeiderne ikke er fagorganiserte; funksjonærer på grunnplanet; arbeidere hos Caterpillars deleleverandører; og CAT-arbeidere i andre land.

Komitéens uttalelse erklærer: Selv om Caterpillar er en «hensynsløs motpart»

er Caterpillar-arbeidere del av et stort og globalt sammenkoblet produksjonsnettverk. Arbeidere overalt leter etter en måte å kunne slåss tilbake mot inflasjon og sweatshop-vilkår, og Cat-arbeidere i Nord-Irland og Frankrike har på begge steder det siste året gjennomført streiker.

Dessuten står i år mer enn 150 000 bilarbeidere hos Ford, General Motors og Stellantis (Chrysler) både i USA og Canada, overfor store kontraktskamper, i tillegg til hundretusener av UPS-arbeidere. Alle disse arbeiderne har lidd under de foraktede nivåsystemene for ansettelser og avlønning. Stadig flere arbeidere innser nødvendigheten for en forent kamp.

CAT-arbeidernes motstand er del av arbeiderklassen globale oppsving, som inkluderer arbeideres massive demonstrasjoner og streiker i Frankrike, Storbritannia og på Sri Lanka, mot forlangender at de skal betale for kapitalismens økonomiske krise, og stigende kostnader for krigen mot Russland.

I USA har Biden-administrasjonen de to siste årene basert seg på [sentralorganisasjonen] AFL-CIO-byråkratiet for å få blokkert streiker på oljeraffineriene, vestkystens havneanlegg, godsjernbanene og andre nøkkelseksjoner av arbeidere, og få pålagt lønnsøkninger enda lavere enn tilfelle har vært for arbeidere som ikke er representert av fagforeninger.

Dette har bare tjent til ytterligere å diskreditere fagforeningsapparatet og har skapt stadig større raseri over fallende levestandarder, utålelige arbeidsvilkår og eksplosjonen av sosial ulikhet. I tiltakende grad bygger arbeidere på jernbanene, i den offentlige skolen og den høyere utdanningen, i helsevesenet, bilindustrien og andre bransjer grunnplankomitéer for å motsette seg fagforeningsbyråkratiets sabotasje av deres kamper, og for å koble deres krefter sammen for å slåss mot kapitalistutbytting.

Det mest bevisste uttrykket for dette opprøret har vært valgkampen Mack Trucks-arbeideren Will Lehman førte i valget for UAW-president. Lehman sentrerte hans valgkamp på kravet om avskaffelsen av det pro-korporative UAW-byråkratiet og overføringen av beslutningsmakt til arbeidere på fabrikkgulvet. For å oppnå dét oppfordret han til utvidelsen av et nettverk av grunnplankomitéer komiteer på hver en fabrikk og arbeidsplass, som del av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).

Lehman stilte til valg som en sosialist og forkjemper for arbeiderklassens internasjonale enhet, og oppnådde nesten 5 000 stemmer i den første valgrunden seint i fjor, til tross for det forskansede UAW-byråkratiets bestrebelser for å undertrykke avstemmingen.

Framskrittet oppnådd gjennom Lehman-kampanjen må nå bringes fram i årets eksplosive utviklingen av klassekampen, der kampen ved CAT bare er den første fasen. For å kunne kontre selskapenes forlangender om ytterligere innrømmelser, hjulpet og støttet av UAW-apparatet, kreves byggingen av et nettverk av grunnplankomitéer, for å få organisert og koordinert en kraftig motoffensiv gjennom mobiliseringen av hele arbeiderklassen.

Arbeidere ved Detroits Big Three-bilprodusenter, og alle andre deler av arbeiderklassen i USA og internasjonalt, må besørge CAT-arbeiderne den aller bredeste støtte for å vinne denne avgjørende kampen.