Britiske og tyske jagerfly avskar tirsdag i et svært provoserende trekk et russisk drivstofftankfly som fløy en rutineflyvning over Østersjøen fra St. Petersburg til den russiske enklaven Kaliningrad. Østersjø-hendelsen, som av Storbritannias Royal Air Force ble begrunnet som nødvendig fordi det russiske flyet nærmet seg estisk luftrom, fant sted samme dag som russiske kampfly avskar og forårsaket en amerikansk drones styrting i Svartehavet, og understreker at spenningene mellom NATO-imperialistmaktene og Russland er strukket til bristepunktet, i den baltiske regionen så vel som i Ukraina.
De britiske og tyske jagerflyene skal angivelig ha eskortert det russiske flyet i flere minutter før de lot det fortsette på sin vei. Operasjonen var første gang britiske og tyske jagerfly samarbeidet som del av det baltiske programmet for luftovervåking, som Storbritannia leder de fire neste månedene.
Mindre enn 72 timer før avskjæringen kom et amerikansk atomvåpenkapabelt bombefly av typen B-52 til innen noen få kilometer fra russisk luftrom i Finskebukta. Hendelsen var åpenbart planlagt på forhånd og tilsiktet som en intimiderende handling. B-52-flyet fløy nordover fra Polen gjennom svensk og finsk luftrom før det snudde tilbake kort før det nådde den russiske øya i Finskebukta kalt Gogland, kjent på finsk som Suursaari. Øya, beliggende bare 40 kilometer utenfor finskekysten og mindre enn 200 kilometer vest for St. Petersburg, er hjemstavn for en russisk radarstasjon og helikopterbase. På returflyvningen passerte B-52-flyet over de tre baltiske republikkene.
Selv om hendelsen knapt ble rapportert annet enn i svenske og finske medier la militæranalytikere i regionen ikke skjul på dens betydning. Mika Aaltola, direktør for Det finske instituttet for internasjonale affærer, kommenterte på Twitter: «Finskebukta er et av Europas mest strategisk viktige streder, [og et] der Russland har økt deres aktiviteter, for eksempel på Suursaari. Dette er hvordan de facto allierte blir ivaretatt og ei melding om kontra-avskrekking sendes.»
Det er mye som tyder på at B-52-flyvningen var en kalkulert provokasjon diskutert på de høyeste nivåer. Kort før B-52-bomberens flyvning var Finlands president Sauli Niinistö i Washington for samtaler om Finlands NATO-medlemskap med USAs president Joe Biden. Samtidig som de møttes torsdag 9. mars, bemerket en beretning publisert av den finske statskringkasteren YLE at Russland siden 2014 betydelig har trappet opp deres militæraktivitet på Gogland.
Det faktum at den høyst uvanlige flyvningen knapt fikk noen medieomtale, gjør den desto mer foruroligende. Basert på det som er kjent om flyvningen er det liten tvil om at den var faretruende nær ved å utløse en russisk respons. Hva ville ha skjedd om B-52-bombeflyet hadde forvillet seg inn i, eller for nært russisk luftrom? Ville Russland ha skutt på det fra deres Gogland-base? Og gitt den svært anspente situasjonen i regionen, som involverer NATOs og Russlands land-, luft- og marinestyrker, hva ville responsen ha vært på en hendelse som utviklet seg slik?
Flyvningen fant også sted kort etter gjenopptakelsen av samtalene mellom Finland, Sverige og Tyrkia om de to nordiske landenes opptak i NATO. Selv om Ankara på fredag ga grønt lys for finsk medlemskap, fortsetter Tyrkia å nekte godkjenning av Stockholms søknad, med henvisning til Sveriges støtte til organisasjoner som PKK som Ankara anser som terrorister. Tidligere sist uke erkjente Sveriges statsminister Ulf Kristersson for første gang offentlig at Finland kan bli NATO-medlem før Sverige, på grunn av Tyrkias fortsatte opponering mot å godkjenne Stockholms søknad. Når Finland tilslutter seg NATO, vil militæralliansens grense til Russland bli betydelig utvidet, da Finland og Russland deler ei 1 300 kilometer lang grense.
Niinistö var fredag i Tyrkia for samtaler med Erdogan, som etter møtet kunngjorde at Tyrkia ville gi deres godkjennelse til at Finland tilslutter seg NATO.
Finsk og svensk NATO-medlemskap er fullt og helt støttet av NATOs store imperialistmakter som et virkemiddel til å åpne opp en nordfront i krigen med Russland. Amerikansk imperialisme er allerede i ferd med å utvide sin tilstedeværelse i Norden kraftig, som vil gi den bedre tilgang til Østersjøen og Russlands grenser mot Norge og Finland. I juni i fjor trådte en oppdatert forsvarssamarbeidsavtale i kraft mellom USA og Norge, som gir amerikanske tropper ubehindret tilgang til «avtalte områder» og plasserer de tilstedeværende soldatene under amerikansk og ikke norsk lov. Lignende avtaler er på gang for Finland og Sverige. Strategiske lokaliseringer som Østersjø-øya Gotland og en flybase i den finske arktiske regionen kan bli USAs «avtalte områder» i overenskomstene med Stockholm og Helsingfors.
Den farlige eskaleringen av spenningene i Østersjøen og nordområdene kommer der Washington og deres europeiske allierte bereder grunnen for en ytterligere utvidelse av deres involvering i Ukraina-krigen. Etter at Russland sist tirsdag tvang fram nedstyrtingen av den amerikanske dronen i Svartehavet, kunngjorde Polens president Andrzej Duda at Warszawa ville besørge Ukraina opptil 12 MIG-29-jagerfly, hvorav fire skulle leveres umiddelbart. Slovakia fulgte opp fredag, og forpliktet seg til å sende et lite antall MIG-29-fly til sin ukrainske nabo. Selv om disse kunngjøringene ikke strekker seg til å sende Kiev moderne NATO-krigsfly, er det nå etablert en presedens for at flere kampfly kan følge.
Den stadig mer desperate militærsituasjonen Ukraina konfronterer, der landet ifølge en nylig Politico-rapport har lidd i overkant av 100 000 militære døde siden krigen startet, stiger sannsynligheten for en katastrofal eskalering som kulminerer i et direkte sammenstøt mellom atomvåpenmakter. Om USA og de europeiske imperialistallierte skal bevare troverdigheten de har satset på å påføre Russland et knusende militært nederlag, vil de snart ha lite annet valg enn å utplassere deres egne bakketropper og sende Kiev moderne NATO-krigsfly.
NATO befinner seg midt i ei rekke militærøvelser på tvers av hele Europa, som involverer mange tusen soldater. Ei pressemelding 13. mars rapporterte: «I mars trener 20 000 NATO-tropper, pluss Finland og Sverige, på forsvar av Norge i øvelsene «Joint Viking» og «Joint Warrior», de største øvelsene i Europas arktiske region i år. I Middelhavet gjennomførte skip, ubåter og fly fra ni NATO-allierte krigføringsøvelser mot ubåter, under øvelsen «Dynamic Manta.» Frankrike avholder sin største militærøvelse på flere tiår som del av «Orion 23», som over tre måneder skal involvere 19 000 allierte tropper. Rundt 600 tyske tropper øver på å forsvare Litauen under øvelsen «Griffin Lightning.» Amerikanske B-52-bombefly, som tar av fra Spania, holder fellesøvelser med allierte luftstyrker over hele Europa.»
Det tyske luftvåpenet skal i juni lede luftvåpenøvelsen Air Defender 2023, den største militæroperasjonen i lufta siden NATOs grunnleggelse. Mer enn 10 000 soldater fra 18 land, som involverer 210 krigsfly, skal gjennomføre krigsspill i det europeiske luftrommet. Fly skal operere fra baser over hele Tyskland, Nederland og Tsjekkia fra 12. til 23. juni.
Det å snakke om denne koordinerte militærmobiliseringen på tvers av hele kontinentet som separate «øvelser» er en forvrengning av virkeligheten. Det som i økende grad kommer til syne er de åpne forberedelsene fra den USA-ledede aggressive militæralliansen for en direkte skytekrig med Russland, som bringes stadig nærmere på grunn av den fordypende krisa til det høyreekstreme Ukraina-regimet.