Den amerikanske føderale tilsynsmyndigheten for helse og sikkerhet i arbeidslivet, US Occupational Safety and Health Administration (OSHA), bøtela i forrige uke BP Products North America, et av verdens største oljeselskaper, $ 156 250 for to raffineriarbeideres død i september i fjor, ei straff som ikke er annet enn et smekk på hånda. For amerikansk kapitalisme er en arbeiders liv veldig billig.

Ben og Max Morrissey, to brødre på 32 og 34 år, ble brent i hjel i eksplosjonen og den påfølgende brannen ved oljeraffineriet BP Husky i Oregon, Ohio, like utenfor Toledo.

Etter en seks måneders etterforskning tiltalte den føderale etaten for helse og sikkerhet i arbeidlivet (OSHA) selskapet for 10 lovovertredelser karakterisert som «alvorlige» og en som var «annet-enn-alvorlig». Blant disse var en unnlatelse av å kontrollere nivåer av kjemiske stoffer ved prosesseringsenheten Crude 1, hvilket «resulterte i utslipp av flytende nafta, som utsatte ansatte for brennbar damp, brann, hydrogensulfid og eksplosjonsfare».

Ifølge en pressemelding fra OSHA: «Da arbeiderne forsøkte å korrigere stigende væskenivåer i trommelen for drivstoffgassblanding, dannet det seg i september 2022 ei brennbar dampsky, som ble antent og deretter utløste en eksplosjon, som forårsaket dødelige brannskader.»

BP ble også tiltalt for å ha unnlatt å «utvikle og implementere skriftlige driftsprosedyrer som besørger klare instruksjoner for nødsavstengning, inkludert betingelser som definerer hvilke nødsavstengning som er nødvendige, og forordninger om ansvarstildeling for nedstengninger til kvalifiserte operatører, for å sikre at en nødsavstengning utføres på en trygg og rettidig måte».

Forut for den dødelige eksplosjonen hadde faktisk raffineriarbeidere kontinuerlig advart om de stadig mer ustabile betingelsene ved drivstoffbehandlingsenheten, og de hadde forlangt at ledelsen skulle stenge den ned. Deres krav ble ignorert.

Som en rørlegger som har jobbet med reparasjoner av enheten kunne fortelle WSWS: «Gutta klaget stadig over hvor volatil enheten var. Én operatør, med 30 års erfaring på raffineriet, sa han aldri hadde sett så massive flammer komme ut av fakkelen, som brenner av overflødig materiale. De visste at noe var galt, og enheten burde for enhver pris vært stengt ned. $ 150 000 for to arbeideres liv – det er til å spy av. Dette er vekslepenger i ei skål for et så massivt selskap.»

Bota, som BP har 15 dager på seg til å kunne utfordre, er rundt regnet 0,0005 prosent av rekordprofittene på $ 28 milliarder som det multinasjonale selskapet bokførte i 2022, på grunn av stigningen av energiprisene grunnet krigen i Ukraina. Samtidig som enkene etter Morrissey-brødrene nå sliter med å oppdra småbarn uten deres fedre, anvender BP i løpet av de neste månedene $ 2,75 milliarder på tilbakekjøp av egne aksjer, på toppen av de $ 11,7 milliarder de i fjor brukte på samme måten for å øke deres velbeslåtte investorers aksjeverdier.

OSHA-rapporten er i sin helhet en hvitvasking av selskapet, som i løpet av de siste tiårene har kuttet sin verdensomspennende arbeidsstyrke med mer en 20 000 arbeidsplasser, outsourcet vedlikeholds- og reparasjonsarbeid til lavkostentreprenører og presset den gjenværende arbeidsstyrken til å jobbe 12 til 16 timers skift, og i noen tilfeller opptil 21 dager på rad.

Det er også en tildekking av rollen spilt av fagforeningen United Steelworkers (USW), som i felleskap med selskapsledelsen opererer helse- og sikkerhetskomitéer ved BP Husky-anlegget, og ikke gjorde noe for å håndheve arbeidernes rettmessige forlangender om å stenge ned den farlige enheten.

I en uttalelse om OSHAs rettskjennelse i forrige uke sa Mike Smith, styreleder for USWs nasjonale forhandlingsprogram for oljebransjen: «Selv om ingen straffer eller bøter noen gang vil kunne kompensere for de tapte menneskeliv, ønsker vi velkommen deres funn og deres bestrebelser for å stille BP til ansvar. Framover er vår fagforening forpliktet til å samarbeide med OSHA og Cenovus, anleggets nye eier, for å sikre at denne typen tragedie aldri skjer igjen.»

USW-byråkratiet har faktisk brukt flere tiår i kollaborering med BP, Exxon, Marathon og andre selskaper for å øke deres profitter på bekostning av arbeiderne de hevder å representere. Syv måneder før katastrofen i Ohio holdt USW-president Tom Conway hemmelige samtaler med president Biden for å forhindre en streik av 30 000 raffineri- og petrokjemiarbeidere, som Det hvite hus fryktet ville forstyrre krigsforberedelsene mot Russland. USW gikk med på en regjeringsdiktert kontrakt med dype kutt i reallønninger, og som ikke gjorde noe for å stoppe de dødelige betingelsene i bransjen.

For BP og andre selskaper er bøtene de betaler for å drepe og lemleste arbeidere lite mer enn forretningsdriftens daglige kostnader.

BP er spesielt beryktet for å ofre arbeidere for profitt. 15 arbeidere ble drept og ytterligere 180 skadet i en eksplosjon i 2015 ved raffineriet i Texas City. Etterforskere fant at selskapets ledere presset arbeidere til å øke produksjonen og kutte kostnader. Eksplosjonen på BPs Deepwater Horizon-plattform i Mexicogulfen i 2010 drepte 11 arbeidere og forårsaket en massiv miljøkatastrofe. Igjen fant etterforskere at kostnadskutt bidro til katastrofen.

Samme år bøtela OSHA BP North America og BP-Husky-raffineriet $ 3 millioner for 62 «forsettlige» og «alvorlige» sikkerhetsbrudd, deriblant ignorering eller alvorlig forsinkelse av reparasjoner av kjente farer ved selskapets raffinerier. BP bestred bota, og en administrativ dommer reduserte den til $ 80 000.

Medianstraff OSHA pålegger for en drept arbeider i USA var i 2021 $ 9 753, det siste tilgjengelige tallet. Langt fra å være «avskrekkende», er dette en blankosjekk for selskaper til å opprettholde usikre vilkår og betingelser, og vedvarende øke utbyttingen.

I USAs industrielle slakteri blir en arbeider drept hvert 101. minutt i en arbeidsrelatert skadesituasjon, ifølge de nyligste 2021-tallene fra Bureau of Labor Statistics.

Det offisielle tallet på dødsofre i arbeidslivet, nå mer enn 5 000 dødsfall i året, inkluderer ikke de rundt 120 000 dødsfallene hvert år forårsaket av eksponering for kjemiske stoffer og andre yrkessykdommer. Tallet inkluderer heller ikke de høyst sannsynligvis titusener av arbeidere som døde av Covid, etter å ha blitt smittet på deres arbeidsplasser. Disse tallene blir ikke lenger rapportert.

I deres bestrebelser for å øke selskapsprofitter har både Demokratene og Republikanerne rullet tilbake allerede slappe sikkerhetsforskrifter, som har ført til slike katastrofer som Norfolk Southern-togavsporingen og forgiftningen av innbyggerne i East Palestine, Ohio.

Den daglige kostnaden i arbeideres liv kan telles over hele verden. I forrige uke ble 21 kullgruvearbeidere drept i en metaneksplosjon i ei gruve sentralt i Colombia. Dusinvis av arbeidere ble drept i et jordskred i ei massiv åpen kullgruve i Kinas indre region Mongolia, i slutten av februar.

Denne slaktingen vil det først bli slutt på når arbeiderne begynner å handle kollektivt for å beskytte deres egne liv. Fagforeningsapparatet aksepterer det endeløse blodbadet, akkurat som det har akseptert tusenvis av arbeiders død gjennom Covid-19-pandemien. De er ikke annet enn selskapenes og statens agenturer.

Kampen mot de grufulle utbyttingsvilkårene på arbeidsplassene fordrer at det dannes fabrikk- og arbeidsplasskomitéer på grunnplanet for å overføre makt fra fagforeningsbyråkratiene over til arbeidere på fabrikkgulvet. Disse komitéene, bygget under ledelse av nettverket Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – må motsette seg selskapsdiktaturet og slåss for arbeidernes kontroll over produksjonen, og helse- og sikkerhetsbetingelsene.

Dette vil legge grunnlaget for kampen for å få slutt på den daglige ofringen av arbeideres liv for profitt, gjennom avskaffelsen av det private eierskapet av samfunnets massive industrier, og deres transformasjon til å bli offentlige tjenesteleverandører, som del av den sosialistiske transformasjonen av samfunnet.