Mark Milley, USAs styreleder for de felles stabssjefer, vitnet for en underkomité i Representantenes hus sammen med forsvarsminister Lloyd Austin, der de bekreftet at Biden-administrasjonens rekordstore forespørsel for neste års militærbudsjett primært er rettet mot Kina.

I deres vitnesbyrd for Husets bevilgningskomité for forsvaret sist torsdag, sa Austin: «Dette er et strategidrevet budsjett, og et budsjett drevet av alvoret i vår strategiske konkurranse med Folkerepublikken Kina (PRC).»

Milley erklærte at den sentrale målskiva for det amerikanske militæret er Kina. «Folkerepublikken Kina er fortsatt vår langsiktige geostrategiske sikkerhetsutfordring nummer én, den såkalte tempotrusselen [‘pacing threat’] for vår strategi ... PRC har til hensikt å bli den regionale hegemonen i det vestlige Stillehavet og Asia innen de 10 neste årene, og overgå USAs samlede militære kapasitet innen 2049.»

Ken Calvert, underkomitéens styreleder, erklærte der han åpnet høringen: «Vi må være beredt til å slåss i kveld, og må raskt bli modernisert til å opprettholde verdens største kampstyrke.»

Milley fortsatte:

«Det er 10 330 enheter i det amerikanske militæret: 4 680 av dem er i aktiv tjeneste.

Seksti prosent av vår aktive styrke er på det høyeste beredskapsnivået akkurat nå, og kan utplasseres til kamp på mindre enn 30 dager, og 10 prosent til å utplasseres til kamp på mindre enn 96 timer.

Dette militæret er beredt. Vi er beredt til å slåss nå, og vi vil fortsette å være beredt til å slåss i framtiden.»

Miley og Austin forklarte at for å kunne opprettholde denne «beredskapen» har Biden-administrasjonen forespurt historiens største amerikanske militærbudsjett, med rekordøkninger for alle deler av det amerikanske militæret. Austin oppsummerte det svimlende nivået av amerikansk militæropprusting:

Dette budsjettet foretar også departementets største investeringer noensinne for både [forskning og utvikling] og anskaffelser, og forespør om mer enn $ 61 milliarder for å opprettholde vår dominans i lufta. Og det inkluderer finansiering for jagerfly og det ekstraordinære strategiske bombeflyet B21... Vi ber også om mer enn $ 48 milliarder for sjømakt, inkludert nybygging av ni skip for kampstyrken.

Og vi øker kapasiteten ved Amerikas skipsverft for å bygge de skipene som vår strategi fordrer. Og vi investerer totalt $ 1,2 milliarder i industribasen for ubåter.

Og vi kjøper to angrepsubåter i Virginia-klassen, og én ballistisk missilubåt i Columbia-klassen.

På land investerer vi i luft- og missilforsvar. Og vi investerer i forsvarssystemer for å motvirke ubemannede luftfarkoster.

Vi forespør også om $ 11 milliarder for å levere miksen av langdistanse-ildgivning som vår sikkerhet krever, inkludert vesentlige investeringer i hypersonics. Vi vil også fortsette å modernisere alle tre bærepilarer i vår kjernefysiske triade, og underbygge styrken i vår strategiske avskrekking. Og vi legger fram det største budsjettet for det ytre rom i Pentagons historie.

Dette gigantiske militærbudsjettet, som står på $ 886 milliarder ($ 842 milliarder for Pentagon, og resten for militærrelaterte programmer i andre departementer), skal ytterligere forsterkes med ekstra nødssituasjonsbevilgninger til krigen i Ukraina. Disse var på $ 114 milliarder i fjor, og vil med all sannsynlighet bli enda større i år, som setter det faktiske krigsbudsjettet på mer enn $ 1 billion [NOK 10,52 billioner, dvs. 10 520 milliarder].

Den nominelle årsaken til den massive veksten i USAs militærutlegg, og implementeringen av krigstidsanskaffelser og kontrakter uten anbudsrunder, er Russlands invasjon av Ukraina. Det var imidlertid slående at mens Ukraina har vært påskuddet for den massive militæropprustingen over hele verden, omtalte torsdagens høring Kina 48 ganger, nesten dobbelt så ofte som Russland.

Selv der de to militærlederne gjorde det klart at USA forbereder seg på krig med Kina, hevdet de begge at USAs intensjoner er fredferdige, fordi de ene og aleine bestreber seg for å pålegge Washingtons vilje gjennom trusselen om vold, og bare ville ty til voldsanvendelse dersom truslene ikke fungerte i henhold til dette formålet.

«Forberedelse til krig og avskrekking er ekstraordinært dyrt, men det er ikke så dyrt som det er å utkjempe en krig», sa Milley. «Dette budsjettet forhindrer krig, og forbereder oss til å utkjempe den om nødvendig.»

Dette argumentet, gjentatt om og om igjen av forfekterne for amerikansk militæropprusting, hevder at jo mer penger USA bruker på å våpenfekte mot dem landet prøver å tvinge til å gjøre som det vil gjennom trusler, jo mindre sannsynlig vil den faktiske anvendelsen av disse våpnene være.

Dét var argumentet framsatt av Erich Raeder, grandadmiral for den tyske marinen, under Nürnberg-prosessene, der han hevdet at Nazi-Tysklands militæroppbygging var fredferdig fordi Tyskland foretrakk å oppnå sine målsettinger gjennom trusler, i stedet for krig.

Nürnberg-dommen konkluderte med at Raeders argumenter bare utgjorde «troen på at Tysklands posisjon ville blir så fordelaktig, og Tysklands væpnede makt tilsynelatende så overveldende, at det ønskede territorium kunne oppnås uten å måtte slåss for det».

Raeders argument ble avvist, og han ble dømt til livstid i fengsel. Sentralt for Raeders domfelling var rettens dokumentasjon av det faktum at Raeder ikke bare forberedte militæroppbyggingen, men var aktivt involvert i planleggingen av Tysklands aggresjonskriger.

USAs målsettinger er også aggressive. Milleys egne ord gjør det klart at USA bestreber seg for å oppveie landets økonomiske nedgang gjennom militær voldsanvendelse.

Milley fortsatte med å argumentere for at historikere ville se tilbake på dette århundret, og spørre: «Hva var relasjonen mellom USA og Kina? Førte det til krig eller ikke?»

Han la til: «Det vi ser i Kina ... den største veksten og rikdommen av noe som helst land ... Dette er en enorm vekst i rikdom, og et enormt skifte i makt globalt.»

Han fortsatte: «Det er vår forpliktelse å besørge at vi forblir nummer én, til enhver tid.»

USA bestreber seg med andre ord for å anvende sin militærmakt for å forhindre framveksten av en hvilken som helst økonomisk makt som kunne rivalisere med USAs globale dominans.

Samtidig som USA massivt utvider sitt militære, flytter det stadig fram tidsplanen for en konflikt med Kina.

Republikanske kongressmedlemmer gjennomførte forrige helg et krigsspill, ledet av en pensjonert amerikansk general, der de så for seg en krig med Kina innen 2025.

Flyvåpengeneralen Michael Minihan fortalte i januar hans kommando at han forventer at USA vil være i krig med Kina innen 2025. «Min magefølelse forteller meg at vi skal slåss i 2025», sa han. Han oppfordret flyvere under hans kommando om å få orden på deres «personlige anliggender» som forberedelse til krig.

Samtidig gjør USA alt hva det kan for å få frambrakt en slik krig.

Avril Haines, USAs Direktør for nasjonal etterretning (DNI), uttalte 11. mars at Bidens påstand at USA ville gå til krig med Kina over Taiwan ikke bare er presidentens personlige oppfatning, men faktisk amerikansk politisk orientering.

Representantenes hus vedtok i forrige uke lovproposisjonen Taiwan Assurance Implementation Act, som formelt gir utenriksdepartementet i oppdrag å «identifisere muligheter for å oppheve gjenværende selvpålagte begrensninger for engasjement mellom USA og Taiwan, og artikulere en plan for å gjøre det».

Dette lovforslaget er en vesentlig milepæl for å oppheve ett-Kina-politikken. Det er ledsaget av en massiv amerikansk militæroppbygging på Taiwan, inkludert en betydelig økning i antallet amerikanske militære styrker stasjonert der.

Hvor uhyrlig blodbadet i Ukraina, framprovosert av USA, enn er, den konflikten USA aktivt forbereder med Kina ville føre til død og fordervelse av en langt større målestokk.