Ungarns statsminister Viktor Orbán sa sist fredag at europeiske makter er nært ved å diskutere utplasseringen av «fredsbevarende» styrker i Ukraina, etter hvert som USA-NATO-krigen mot Russland eskalerer.
Det er «nært ved et legitimt, akseptert, veletablert spørsmål i samtalen mellom europeiske statsledere, hvorvidt EU-medlemslandene kan sende dit fredsbevarende tropper i en eller annen form, eller ikke», sa Orbán.
«Vi er nært ved denne grensa som tidligere ble antatt å være uoverskridelig», la han til.
Orbán fortsatte: «Jeg er overbevist om at trusselen om verdenskrig ikke er en litterær overdrivelse. Så når europeiske og amerikanske statsledere sier at dersom dette fortsetter, da kan vi havne i den tredje verdenskrig, da virker dette i utgangspunktet som en utrolig overdreven formulering. Men der jeg arbeider og der jeg ser hendelsene, er dette i nåværende øyeblikk en reell fare.»
Orbán kom med disse bemerkningene i et intervju med den ungarske radiostasjonen Kossuth Rádió, og hans uttalelser ble referert av Newsweek og Yahoo News.
Orbán er den første statslederen i et NATO-land som offentlig lufter utsiktene til utplasseringen av tropper fra NATO-land til Ukraina.
USA lovet tidligere i år å «gå på offensiven for å frigjøre det russisk-okkuperte Ukraina». Men Ukraina har lidd enorme krigstap, og det begynner å bli klart at dette målet ikke kan nås uten NATOs direkte involvering i krigen.
Som respons på Orbáns kommentarer sa Kreml-talsperson Dmitry Peskov: «Dersom vi snakker om noen slags seriøse forhandlinger, da er dette en potensielt ekstremt farlig diskusjon.»
Dimitri Medvedev, tidligere president i Russland, la til: «I Europa diskuteres en ny falsk idé om å sende en slags ‘fredsbevarere’ til Ukraina, i regi av NATO. ... Det er klart at de såkalte NATO-fredsbevarerne ganske enkelt kommer til å gå inn i konflikten på våre fienders side.»
Medvedev sa at en slik handling ville «bringe situasjonen til punktet uten returmulighet» og «faktisk utløse den tredje verdenskrig, som i ord er så fryktet». Han la til: «Det gjenstår bare å avklare, er Europa beredt for deres ‘fredsbevareres’ lange rekke av kister?»
Mens Orbán har kollidert med USA over omfanget av Ungarns støtte til NATOs pådriver for krig, er Ungarn et NATO-medlem og sto på lista over «uvennlige» nasjoner, som Kreml publiserte torsdag.
Jevgenij Stanislavov, Russlands utsending til Budapest, forklarte beslutningen med å si: «Ungarn har signert alle Brussels antirussiske sanksjonspakker, og er tvunget til strengt å følge dem.»
Mens Orbán reiste utsiktene til diskusjoner som et hypotetisk spørsmål om utplassering av «fredsbevarere», utvider USA og de allierte massivt deres direkte involvering i konflikten.
USA har til dags dato besørget våpenleveranser til Ukraina for mer enn $ 30 milliarder, opplyste fredag Pentagons pressesekretær brigadegeneral Pat Ryder fra US Air Force. Dette kommer i tillegg til de mer enn $ 70 milliarder i finansiell og økonomisk bistand.
Samtidig opplæres og trenes mer en 10 000 ukrainske tropper i USA, Tyskland og andre NATO-allierte, sa Ryder.
«Siden Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina i 2022 har USAs europeiske kommando, US Army Europe og Afrika, og Sikkerhetsbistandsgruppa for Ukraina, opplært og trent mer enn 7 000 medlemmer av Ukrainas væpnede styrker.»
Han fortsatte: «65 ukrainske luftvåpenforsvarere fullførte akkurat denne uka Patriot-opplæring på Fort Sill i Oklahoma, og har nå returnert til Europa.»
Ryder besørget en oppdatering om de tusener av ukrainske tropper som opplæres og trenes i Tyskland i forbindelse med leveransene av USAs og NATOs pansrede kjøretøy og stridsvogner. «Ved utgangen av denne måneden vil mer enn 4 000 ukrainske soldater, i to brigader – én utstyrt med M2 Bradleys og én utstyrt med Strykers – ha fullført deres kombinerte våpenopplæring, og ha returnert til Ukraina.»
Ryder sa at for øyeblikket mottar over 11 000 ukrainske soldater opplæring i 26 forskjellige land.
Reuters rapporterte fredag at USA omgående vil kunngjøre nok ei våpenpakke for Ukraina, til en verdi av $ 2,6 milliarder, som inkluderer radarer, raketter og stridsvognammunisjon.
Russlands president Vladimir Putin og den hviterussiske presidenten Alexander Lukasjenko reiste begge i mellomtiden utsiktene til å utplassere russiske atomvåpen i Hviterussland, som ville bringe våpnene nærmere opp til NATOs grenser.
«Jeg og [den russiske presidenten Vladimir] Putin kan bestemme oss for å utplassere strategiske atomvåpen her, om det blir nødvendig», sa Lukasjenko, samtidig som han lovet å forsvare Hviterusslands «suverenitet og uavhengighet».
Denne utviklingen finner sted samtidig som krigen i Ukraina akselererer. Den amerikanske generalen Mark Milley, styreleder for fellesstaben [Joint Chiefs of Staff], kalte slaget i Bakhmut en «slaktefest». Som respons på krigens pågående tap godkjente Putin sist torsdag en ny utkalling av 147 000 til militærtjeneste.
Finland oppnådde torsdag Tyrkias godkjenning for å tilslutte seg Den nordatlantiske traktatorganisasjonen, og med dét en massiv utvidelse av NATOs landegrense med Russland. Politico rapporterte at det også vurderes utplassering av opptil 300 000 soldater ved grensa der.
Politicoskrev, i en rapport datert 18. mars: «Alliansen vil i de kommende månedene framskynde bestrebelsene for å lagre utstyr langs alliansens østlige kant, og utpeke titusenvis av tropper som på kort varsel kan hastes til alliertes bistand – et trekk ment å stoppe Russland fra å utvide sin krig ut forbi Ukraina.»
Artikkelen fortsatte: «Antallene vil bli store, der offisielle embetsfunksjonærer lufter ideen om opptil 300 000 NATO-tropper som nødvendige for å få den nye modellen til å fungere.»
Det initielle sjiktet av tropper, bestående av anslagsvis 100 000 soldater beredt for mobilisering innen 10 dager, kan besørges av Polen, Norge og de baltiske statene: Estland, Latvia og Litauen.