Den høyreorienterte kampanjen for å sensurere og forby bibliotekbøker og -ressurser i USA videreføres. Det desperate målet er å undertrykke uavhengig og kritisk tenkning blant unge mennesker, helt spesielt, som instinktivt er i strid med status quo. For disse sosiale kreftene gjør den utviklende politiske og sosiale krisa det desto mer tvingende nødvendig å blokkere tilgangen til alt som ikke opprettholder de offisielle løgnene og mystifiseringene.

Associated Press rapporterte 10. april at en grafisk roman basert på dagboka til Holocaust-offeret Anne Frank ble fjernet fra biblioteket på Vero Beach High School i Florida, etter en klage fra én forelder. Dette sistnevnte individet, sjef for ultrahøyregruppa Moms for Liberty [Mødre for frihet] i fylket Indian River County, en organisasjon som står i front for bokforbud over hele landet, hadde reist en innvending. Skolens rektor knelte skammelig, og boka ble i forrige måned fjernet.

Verket, Anne Frank's Diary: The Graphic Adaptation, er en omarbeiding eller redigering fra 2018 av den originale dagboka, utført av den israelske filmskaperen og forfatteren Ari Folman (Waltz with Bashir, 2008), med illustrasjoner av David Polonsky. Folman regisserte i 2021 også Where Is Anne Frank, en animasjonsfilm og en friere tilpasning av dagboka.

Deres bok har blitt breit hyllet for dens psykologiske følsomhet og kunstferdighet. New York Times BookReview beskrev den som et «slående, hjemsøkende kunstverk». Anmelderen for Christian Science Monitor hevdet at i «håndteringen Folman og Polonsky gir» dagboka «er det som skjer intet mindre enn en åpenbaring. . . ingenting før har som dette noen gang helt fanget inn dagbokas besynderlige, sta delikatesse, dens fortvilte lengsel ... et genuint kunstverk.» Ikke desto mindre, én telefonoppringing fra en høyrevridd Vandal, og boka forsvinner.

Hva er innvendingene? Associated Press rapporterer at Jennifer Pippin, lederen for Moms for Liberty, hevdet «den grafiske Anne Frank-romanen brøyt med delstatens standarder for å undervise nøyaktig om Holocaust». Hva var unøyaktig? Pippin forklarte det ikke direkte, men vi kan utlede noe om innvendingene fra hennes kommentarer: Pippin sa: «Selv hennes versjon inneholdt vekkredigering av oppføringene om sex», med henvisning til den originale dagboka. «Selv utgiveren av denne grafiske boka kaller den en ‘biografi’, som betyr at den skriver sitt eget tolkningsspinn. Dette er ikke det faktiske verket. Boka siterer verket, men det er ikke dagboka i sin helhet. Den velger å tilby et annet syn på emnet.»

AP kommenterer, tilsynelatende for å indikere innvendingens karakter, at boka «på et punkt viser hovedpersonen spaserende i en park, fortryllet av nakne kvinnestatuer, og seinere foreslår for en venn at de viser hverandre deres bryster».

Ignoranse går hånd i hånd med sosial reaksjon. Moms for Liberty er, som nevnt, en høyreekstrem organisasjon, med bånd til fascistelementer i og rundt Det republikanske partiet. Disse politiske omgivelsene tatt i betraktning, må påstanden om å være opptatt av en nøyaktig skildring av Holocaust tas med ei veldig stor klype salt. Denne klikken har spesielt tette bånd til Florida-guvernør Ron DeSantis’ administrasjon. Medieinteresseorganisasjonen Media Matters for America har helt korrekt påpekt at Moms for Liberty anvender «foreldrerettigheter» som et skalkeskjul for å trakassere offentlige skoler og biblioteker. De er motstandere av å «indoktrinere» barn – bortsett fra med sjåvinisme, militarisme, antikommunisme og religiøst biggoteri.

De høyreorienterte kommisjonærene i fylket Llano County, Texas, nordvest for Austin, er så fast bestemt på å sensurere bøker de misliker at de av den grunn er villig til å stenge fylkets offentlige biblioteker.

Ifølge CNN «sparket fylkeskommissærene i 2021 ut bibliotekstyrets medlemmer, og erstattet dem med et nytt styre som forlangte en gjennomgang av alle bøkenes innhold. Det førte til at flere bøker ble fjernet fra bibliotkenes kataloger og til avskjæring av tilgangen til en e-boktjeneste som inkluderte noen av de omstridte boktitlene.»

Syv av fylkets innbyggere saksøkte i april 2022 fylkets offisielle representanter, der de hevdet funksjonærenes handlinger krenket deres egne rettigheter relatert Konstitusjonens tilleggsendringer nummer 1 og 14. Søksmålet hevdet fylkesrepresentantene fjernet bøker fra det offentlige biblioteksystemets hyller «fordi de er uenige med ideene i dem» og avskar tilgangen til tusenvis av digitaliserte bøker fordi de ikke kunne forby to spesifikke titler.

Søksmålet anklaget, bemerkelsesverdig, fylket for å suspenderte tilgangen til e-bøker fordi de offisielle funksjonæreene ikke var i stand til å fjerne to bøker på ei liste sirkulert av en av Texas’ høyreekstreme politikere, og at de oppløste det eksisterende bibliotekstyret og erstattet det med personer som promoterte fjerning av bøker for så å lukke det rådgivende styrets møter for offentligheten.

En føderal dommer beordret Llano Countys biblioteksystem den 30. mars 2023 til å returnere 12 barnebøker «til hyllene de var fjernet fra, mange på grunn av deres innhold relatert til LHBTQ og hudfarge». (CNN)

Den føderale dommeren [US District Judge] Robert Pitman, kommenterte i hans kjennelse at selv om «bibliotekene er innvilget vidtrekkende skjønn for deres valg og anskaffelser, forbyr Det første endringstillegget [First Amendment] fjerning av bøker fra biblioteker basert på diskriminering av synspunkt eller innhold».

Dette er ganske enkelt to eksempler på sensurkampanjen, organisert av et nettverk av velfinansierte, høyreekstreme organisasjoner. Spredningen av slike saker kunne gi grunnlag for ei daglig spalte.

Det amerikanske bibliotekforbundet, American Library Association (ALA), publiserte i slutten av mars data som avslørte at det i 2022 var 1 269 forlangender om å sensurere bibliotekers bøker og ressurser, det høyeste antallet slike tiltak siden ALA for to tiår siden begynte å føre journal over det. Antallet bokutfordringer i fjor var nesten det doble av de 729 tilfellene registrert i 2021.

ALA skriver at rekordnivået 2 571 unike boktitler i 2022 ble «målrettet for sensur», en økning på 38 prosent fra de 1 858 unike boktitlene utsatt for angrep året før. De aller fleste av bøkene som var kontroversielle «var skrevet av eller om medlemmer av LGBTQIA+-samfunnet og fargede».

Kampanjens systematiske karakter, med lokale grupper som benyttet seg av lister sammensatt av høyreorienterte grupper, «bidro betydelig til det skyhøye antallet utfordringer, og hyppigheten som hver tittel ble utfordret med». Bibliotekforeningen rapporterer at av det totale antallet bøker som ble utfordret «var 90 prosent del av forsøk på å sensurere flere boktitler. Av bøkene som ble utfordret, var 40 prosent saker som involverte 100 eller flere bøker. Det store flertallet av utfordringene av bibliotekressurser før 2021 forsøkte bare å fjerne eller begrense tilgangen til ei enkelt bok.»

Ifølge Deborah Caldwell-Stone, direktør for ALAs Office for Intellectual Freedom: «I overveldende grad ser vi at disse utfordringene kommer fra organiserte sensurgrupper som målretter lokale bibliotekstyremøter for å forlange fjerningen av en lang liste bøker som de deler på sosiale medier.»

Judy Blume, den anerkjente forfatteren av skjønnlitteratur for barn, unge voksne og voksne, (Are You There God? It's Me, Margaret; Tales of a Fourth Grade Nothing, Deenie og Blubber), fordømte i bemerkninger hun kom med i New York den 4. april, DeSantis-administrasjonen i Florida, for dens ondsinnede sensurbestrebelser.

Variety rapporterer at Blume beskrev DeSantis som en «guvernør som vil kontrollere alt, og han begynner med hva barn kan tenke, hva de kan vite, hva de kan stille spørsmål ved, hva de kan lære, og nå til og med hva de kan snakke om. Vi har en lovgiver som prøver å få gjennom et lovforslag som forhindrer jenter på barneskolen i å snakke om perioder. ... lykke til med det.»

Hun refererte til sensurkampanjene på 1980-tallet og angrepene på hennes forfatterskap på grunn av dets behandling av seksualitet, «og spesifikt pubertet – som for noen mennesker den gangen var et veldig skittent ord. Det var ikke noe sensorene ønsket å snakke med deres barn om. Du vet – dersom de ikke leser om det, da vil de ikke vite om det, og dersom de ikke vet om det, da vil det aldri skje dem ... tenk det.»

Blume bemerket at den nåværende situasjonen er som «på 1980-tallet, bortsett fra at det er 80-tallet på steroider. … Denne gangen er det ikke Moral Majority eller bare det religiøse høyre. Denne gangen kommer det fra regjeringen vår.» Hun fortsatte: «Lovgivere, intoksikerte av makt, med et behov for å kontrollere alt. Selvfølgelig, det er fortsatt seksualiteten, men det er også kjønn, det er LHBTQ+, det er rasisme, det er historien selv som er under ild.»

«Lærere er under ild, bibliotekarer er truet», la Blume til. «De kriminaliserer lærere og bibliotekarer. Det er ikke bare det at de truer deres jobber, de regelrett truer dem. De kan bli satt i fengsel, alt av det fordi de står opp for rettighetene til elevene de underviser. Alt av det fordi de nekter å gi etter for frykt og intimidering. Jeg har kjent bibliotekarer som har reddet liv ved å besørge rett bok til rett barn til rett tid. Og for denne ene ungen kan det være en livredder å kjenne seg selv igjen i ei bok.»