Republikaneren George Anthony Devolder Santos, svindler og bedrager og førsteårsrepresentant i Kongressen for New York, ble onsdag framstilt for retten det han ble forelagt anklager på 13 føderale tiltalepunkter. Republikaneren fra Long Island står overfor 7 tiltalepunkter for nettsvindel, 3 punkter for hvitvasking av penger, 2 punkter for løgn i føderale rapporteringsskjema og 1 punkt for uredelig tilegnelse av ledighetsbidrag.

Santos’ personlige finanser og livshistorie har siden han ble valgt i fjor vært gjenstand for intens gransking da det har blitt klart at praktisk talt alle aspekter av hans livshistorie har vist seg å være løgn. Selv om hans demokratrival ikke klarte å avsløre noen av Santos’ bedragerier under valgkampen har lovgiveren siden innrømmet å ha løyet om hans utdanningsbakgrunn, hans manglende ansettelse i vesentlige finansinstitusjoner, hans påstander om å være «jøde-aktig», hans slett-erhvervede rikdom, og sågar omstendighetene rundt hans mors død, som han opprinnelig hevdet døde som følge av terrorangrepene den 11. september 2001.

Mens Santos’ løgner har skilt seg ut for deres frekkhet og hyppighet, er han fullt og helt representativ for den amerikanske kriminelle styringsklassen og for kapitalistpolitikken som helhet. Santos er langt fra den første, og heller ikke den siste, politikeren som har pyntet på hans legitimeringer eller som har stjålet valgkamppenger for å finansiere deres egen overdådige livsstil.

President Joe Biden falt ut av Demokratenes primærvalg for 1988-presidentskapet etter at det ble avslørt at han gjentatte ganger hadde løyet om hans akademiske meritter, mens hans forgjenger, Donald Trump, fortsatt hevder han i 2020 vant et «rigget valg».

Der han uttalte seg til media utenfor et rettslokale i New York onsdag, karakteriserte en trossende Santos, der han gjenspeilte Republikanernes 2024-presidentkandidat Trump, anklagene han ble presentert som ei «heksejakt». Republikaner-representanten Santos, som tidligere hadde kunngjort at han vil stille til gjenvalg neste år, sa til flokken av journalister rundt ham at han til tross for de alvorlige anklagene ikke ville trekke seg.

Regjeringen hevder i tiltaledokumentet at Santos deltok i tre separate kriminelle ordninger i tiden frem til og under valgkampen. Som del av vilkårene for kausjonen på $ 500 000 måtte Santos gi fra seg hans pass. Dersom Santos blir dømt, kan han risikere opptil 20 års fengselsstraff, selv om det er liten sjanse for at han vil tilbringe engang en brøkdel av den tiden bak murene.

Regjeringen hevder at Santos, i den første ordningen, som kandidat oppfordret til bidrag til hans valgkamp som deretter ble overført til hans personlige bankkontoer og ble brukt til å kjøpe luksuriøse designerklær, gaver til venner og til å betale ned på kredittkortgjeld. Som del av ordningen, skal Santos ha oppfordret til valgkampbidrag via personlige tekstmeldinger og e-poster under dekke av å ville kjøpe «fjernsynsreklame».

Regjeringen hevder at han i den andre ordningen, kort etter vedtaket av loven Coronavirus Aid, Relief, and Economic Security, eller CARES Act, som etablerte midlertidige forbedrede arbeidsledighetsbidrag for millioner av arbeidsløse amerikanere og forøvrig besørget billioner til Wall Street, søkte Santos om arbeidsledighetsbidrag. Dette til tross for at han hadde flere inntektskilder og var lønnet ansatt.

Regjeringen hevder at Santos i juni 2020 søkte om arbeidsledighetsbidrag og at han hevdet han mistet jobben uka fra 22. mars, samme uke som CARES-loven ble vedtatt. Mens tusenvis av arbeidere måtte vente måneder før de begynne å motta deres ledighetsutbetalinger, om de i det hele tatt fikk dem, mottok Santos kort etter å ha søkt og ut april 2021, som et klokkeverk, rundt $ 500 i uka fra den føderale regjeringen, til sammen nesten $ 25 000.

Som arbeidere meget vel vet, er del av prosessen med å motta ledighetsdekning at man hver uke må bekrefte overfor myndighetene at man faktisk er arbeidsledig og tilgjengelig for arbeid. Dessverre for Santos hevder påtalemyndigheten at han var ansatt som «regional direktør» i et «investeringsselskap» i Sør-Florida der han hadde ei lønn på «rundt $ 120 000».

Blake Zeff, en dokumentarfilmskaper, som jobbet med et prosjekt som involverte Santos, avslørte forøvrig opptak han hadde som viser at Santos erkjenner at han var ansatt i 2020.

Zeff sa, i samtale med MSNBCs Ari Melber, at hans dokumentar med Santos falt fra hverandre fordi lovgiveren «ønsket mye penger fra oss».

På opptakene høres Santos forklare Zeff hvorfor han ikke tror han begikk noen forbrytelse: «Så, som jeg ser det, de (referanse til den amerikanske regjeringen) forstår bare ikke. Spørsmålet er enkelt. George, hvorfor var din inntekt 55 tusen i 2020? Og hvorfor er inntekten din drastisk høyere? Vel, her er svaret på dette spørsmålet: Vi inngikk en avtale med et selskap for at ingen skulle bli arbeidsledige (tillagt utheving), og vi ble redusert til å leve på ei veldig lav grunnlønn.»

Til tross for at han under opptaket tilsynelatende innrømmet å være ansatt i 2020, samme året som han begynte å hente ut ledighetsbidrag, stemte Santos nå torsdag for et lovforslag om arbeidsledighetssvindel. Lovforslaget, som han var med på å sponse, har tittelen «The Protecting Taxpayers and Victims of Unemployment Fraud Act» – ‹Loven for beskyttelse av skattebetalerne og ofre for ledighetsbedrag› – som vil tillate delstater å beholde mer av pengene de får hentet tilbake fra angivelige overbetalinger og en forlengelse av foreldelsesfristen der delstatene kan anklage de som beskyldes for svindel relatert ledighetsutbetalinger.

Til slutt, den siste bunten av tiltalepunkter er relatert Santos’ løgner på skjemaer for finansiell innrapportering han måtte sende inn som en del av hans valgkamp. Santos avslørte aldri på skjemaene at han mottok ledighetsbidrag, eller at han hadde flere andre inntektskilder.

Santos signerte forøvrig, utenfor amerikansk jurisdiksjon, torsdag en avtale med brasilianske påtalemyndigheter der han tilsto en tyverisak fra mer enn et tiår tilbake. Ifølge politiet skrev den dengang 19-år-gamle Santos ut et par sjekker uten dekning, til en verdi av rundt $ 430. Som del av torsdagens avtale gikk Santos med på å betale rundt $ 2 000 i bøter og $ 2 800 til offeret.

Mens flere Republikanere, deriblant Utah-senator Mitt Romney, har oppfordret Santos til å trekke seg, har verken Kevin McCarthy, House Speaker i Representantenes hus, eller Mitch McConnell, minoritetsleder i Senatet, fulgt etter. McCarthy foretok imidlertid et skifte fra hans tidligere posisjon og sa han ikke ville støtte Santos i hans gjenvalgskampanje i 2024.

Til tross for at Santos var en velkjent svindler da han ble tatt i ed i Kongressen i januar i fjor, belønnet McCarthy Santos for å ha støttet hans maratonløp for å bli valgt til House Speaker, ved å plassere ham i to kongresskomitéer. I lys av tiltalen har Santos «frivillig» trukket seg fra hans komitéoppdrag.