Andrerunden av presidentvalget i Tyrkia finner sted den 28. mai, der det øverste valgstyrets foreløpige resultater fra den første runden viser at sittende president Recep Tayyip Erdoğan fikk 49,5 prosent av stemmene, mot Kemal Kılıçdaroğlu som kom på andreplass med 44,88 prosent.

NATO-Russland-krigen spilte en sentral rolle i valget. Kılıçdaroğlu lovet å bli en bedre alliert for NATO enn Erdoğan. Han nyter de vestlige hovedsteders støtte, mens Kreml ser det som kritisk viktig at Erdoğan forblir ved makten, der han forsøker å manøvrere mellom NATO og Russland i krigen i Ukraina.

Sinan Oğan, kandidat for den høyreekstreme Ata-alliansen (Ataturk), som overraskende oppnådde 5,2 prosent av stemmene i den første runden, er forventet å spille en nøkkelrolle i den andre.

Han uttalte før første valgrunde at han ville forlange et departement som vilkår for å støtte en eventuell kandidat i en andre runde. I intervjuer etter valget den 14. mai gjorde han det imidlertid klart hva hans vilkår var for å støtte Erdoğan, eller eventuelt Kılıçdaroğlu. Erdoğan er kandidat for Folkealliansen, som ledes av hans islamistiske Rettferdighet og utviklingsparti (AKP) og inkluderer det fascistiske Partiet for en nasjonalistisk bevegelse (MHP). Kılıçdaroğlu er kandidat for Nasjonalliansen ledet av Det republikanske folkepartiet (CHP) og Det gode partiet, som er en splittelse fra MHP.

Oğan uttalte seg til det tyrkisk-språklige BBC på mandag, der han sa han ville «fullføre konsultasjonene innen én eller to dager» og da ville kunngjøre hvem han vil støtte i den andre valgrunden. Han sa: «Vi har visse betingelser, som det å bekjempe terrorisme, distansere oss fra politiske partier støttet av terroristorganisasjoner, og det å sende tilbake flyktninger.»

Oğan gjentok disse to betingelsene i et seinere intervju med CNN International. Spurt om tvangsdeportasjoner av flyktninger i Tyrkia foreslo han å ta suffli fra Washingtons brutale antiimmigrantpolitikk, og uttalte: «Vi vil gjøre hva det amerikanske politiet gjør når de fanger en illegal tyrkisk immigrant. Hva det amerikanske politiet gjør er så demokratisk som vårt.»

Oğan la til: «Som USA gjorde med mexicanere for å sende dem tilbake, vil vi gjøre med syrere, afghanere, pakistanere og andre. Det blir ingen frivillighet, de må definitivt sendes tilbake.»

Oğan uttalte at han ikke vil støtte noen av kandidatene i andre valgrunde dersom de ikke forplikter seg til disse anliggendene.

I et intervju med TV100 tirsdag kveld sa Oğan at deres første forlangende var en «uavbrutt kamp mot Kurdistans arbeiderparti (PKK), Fetullah-terroristorganisasjonen (FETÖ), [kurdisk islamistiske] Hizbollah og alle slags terroristorganisasjoner». Han forlangte også en tidsplan for deporteringen av flyktninger, og erklærte at det ikke skulle gis noe departement til det kurdisknasjonalistiske Folkenes demokratiske parti (HDP), som støtter Kılıçdaroğlu, eller det kurdisk-islamistiske partiet Hüda Par, som støtter Erdoğan.

Tyrkiske nasjonalistpartier fra både Folkealliansen og Nationsalliansen beskylder HDP for å være en «politisk forlengelse» av PKK. Hüda Par, som etter søndagens valg kom inn i parlamentet på AKP-lister, ble grunnlagt av tilhengere av den kurdisk-islamistiske paramilitære gruppa Hizbollah, som den tyrkiske staten har erklært å være en «terroristorganisasjon».

Oğan har langvarige tilknytninger til både Folkealliansen og Nasjonalliansen. Oğan som ble valgt til nestleder i MHP i 2011, kunngjorde i 2015 at han ville stille som styreleder mot partilederen Devlet Bahçeli. Han ble seinere utvist fra partiet. Under det konstitusjonelle referendumet i 2017 aksjonerte han for en «Nei»-stemme sammen med Meral Akşener i MHP, som støttet Erdoğan i en «Ja»-kampanje. Akşener grunnla senere Det gode partiet, og dannet en allianse med Kılıçdaroğlu.

Både Erdoğan og Kılıçdaroğlu har fore å vinne valgets andre runde med Oğans støtte.

Erdoğans talsperson İbrahim Kalın sa i et intervju etter valget: «Når man ser på den politiske tradisjonen herr Sinan kommer fra, da vet jeg at hans posisjon er nærmere Folkealliansen... Han førte en god valgkamp. Han uttrykte hans egne teser. Som kampen mot terrorisme og flyktninger... Jeg synes han tydelig viste hvem vi burde være mot, når det gjelder Tyrkias nasjonale interesser.»

Erdoğan-regjeringen deporterer syriske flyktninger tilbake til Syria som flykter fra NATOs krig for regimeskifte, som del av en plan for å forhindre framveksten av en kurdisk stat i Nord-Syria ledet av de USA-støttede Folkets forsvarsenheter (YPG). Ankara har bygget boliger i områder i Syria som er illegalt okkupert av den tyrkiske hæren og dens islamistiske proxier, og planlegger å reestablere syriske arabere der for å bli flere enn kurderne. Samtidig prøver den å reetablere og forbedre relasjoner med Syrias president Bashar al-Assad.

Kort før valget sa Erdoğan: «Vi har bygget over 100 000 hus i Nord-Syria og det har begynt frivillig tilbakeføring til disse områdene. Det er ikke i tråd med våre humanitære, samvittighetsfulle og sivilisatoriske verdier å tvinge mennesker som søker tilflukt hos oss til døra. Men vi vil selvfølgelig iverksette nødvendige tiltak mot dem som oppfører seg dårlig.»

Erdoğan kunngjorde [engelsk tekst] i fjor planer om å returnere 1 million syrere og signaliserte en ny militæroperasjon mot YPG. Planen ble skrinlagt etter at han ikke fikk grønt lys fra USA eller Russland.

Kılıçdaroğlu, støttet av HDP og pseudo-venstre-partiene som det stalinistiske Tyrkias arbeiderparti (TİP) som et «progressivt» alternativ til Erdoğan, har i årevis kritisert Erdoğan fra høyre og forlangt utvisningen av flyktninger. Kılıçdaroğlu lovet om han ble valgt å komme til enighet med EU om å sende tilbake flyktningene innen to år. Hans kurdisk-nasjonalistiske eller pseudo-venstre-allierte ignorerte denne reaksjonære kampanjen.

Engin Özkoç, en CHP-leder, sa Kılıçdaroğlu hadde en telefonsamtale med Sinan Oğan på valgkvelden. «Samtalen var veldig positiv. Lederen vår gratulerte [Oğan],» sa han.

Özkoç uttrykte hvor nært hans høyreparti var til å inngå en avtale med en xenofobisk fascist med disse ordene: «Jeg tror ikke det er en forskjell i våre tanker om forventningene til vår nasjon. Og jeg tror ikke vi har en forskjell i vår nasjonale holdning.»

Denne skitne hestehandlingen basert på å ignorere rettigheten til de nesten fem millioner mennesker som stemte på det HDP-støttede Grønne venstrepartiet under søndagens valg og tvangsdeportere millioner av flyktninger, avslører at Nasjonalliansen, HDP og pseudo-venstre-kreftene bak det er fullstendig ute av stand til å forsvare grunnleggende demokratiske rettigheter.

Uansett hvilken kandidat Oğan velger å støtter, NATO-Russland-krigen og de høyreorienterte partienes tilknytninger til imperialismen står i sentrum av presidentvalget.

Amerikanske og europeiske media la ikke skjul på deres skuffelse over at Kılıçdaroğlu ikke klarte å vinne mot Erdoğan. Guardian-redaksjonen skrev rett ut: «For Europa og USA, som hadde håpet at en opposisjonsseier ville se Tyrkia vende seg mer mot vest, ville fem nye år med Mr Erdoğan være en svært uvelkommen utvikling – spesielt i forkant av en avgjørende periode i Ukraina.»

En kommentar i den russike pro-Kreml avisa Vzglyad forklarte hvorfor Erdoğan, som har manøvrert mellom NATO og Russland, var foretrukket av Moskva: «Når det gjelder personligheter håpet de fleste russiske eksperter på Erdoğan … det er seriøse grunner til å anta at Tyrkia vil tilslutte seg vestlig politikk i tilfelle Kılıçdaroğlu skulle vinne, med å blokkere Russland.»

Kommentaren fortsatte: «Det vil si, enkelt sagt, landet ville forlate Erdogans ‹både vår og deres› linje, hvorpå det ville strengt håndheve antirussiske sanksjoner, levere flere våpen til Ukraina og dyrke den russiske periferien.»

HDP og TİP har langt fra opponert mot NATOs og Russlands intervensjoner i Ukraina, men blitt del av krigen. De nektet å opponere mot Finlands NATO-medlemskap i den tyrkiske parlamentavstemmingen, selv om Finlands NATO-tilslutning representerte en betydelig eskalering av krigen mot Russland.

Måten å opponere mot imperialistkrig og forsvare grunnleggende demokratiske rettigheter, er å bygge en bevegelse i arbeiderklassen politisk uavhengig av alle kreftene som støtter en av de høyreorienterte, pro-imperialist-kandidatene i det tyrkiske presidentvalget. Dette er perspektivet som Sosyalist Eşitlik Grubu (SEG), den tyrkiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), står for.