Ukrainske angrep av stor skala inne i Russland fortsatte på torsdag, der byen Sjebekino, rett over grensa i provinsen Belgorod, for tredje dag på rad var under konstant beskytning.

Bilder og videoer fra sosiale medier viste torsdag brennende bygninger, og det ble rapportert om et kraftig droneangrep i småbyen, med mange skadede.

Vyatsjeslav Gladkov, guvernøren i oblast Belgorod, skrev at «Sjebekino er under uopphørlig ildgivning», og at innbyggerne i småbyen og de nærliggende områdene ble evakuert.

I en video postet til Telegram og rapportert av Reuters, erklærer en kvinnelig innbygger: «I dag er den 1. juni. Bak meg er vår by Sjebekino, som står i brann... Det pågår fortsatt kamper. … De [Ukrainas væpnede styrker] angriper byen, det er svært få av oss igjen der.»

Hun la til: «De foregående dagene var det praktisk talt ingen respons; det var ingen soldater i byen. Vi ble overlatt til oss selv. Det kom til det punkt at i kveld flyktet alle. Nå er de som er igjen i kjellerne; de kan ikke evakueres.»

Det var rapporter om at ukrainske bakkestyrker i tillegg til beskytningen også krysset grensa inn i Belgorod-området, men det ble ikke gitt ytterligere detaljer.

De siste grenseoverskridende angrepene etterfølger tirsdagens angrep på Moskva, da en sverm på åtte droner ble lansert mot den russiske hovedstaden, der én traff en leilighetsbygning.

Spurt om å kommentere angrepene inne i Russland onsdag, sa John Kirby, talsperson for USAs nasjonale sikkerhetsråd: «Vi har ingen spesifikk informasjon som forteller oss hvem som var ansvarlig, og det er ikke sånn at vi kommer til å gå ut og granske dette.»

Kirby ble spurt: «Angående Ukraina, kan du igjen avklare for oss hva USAs politikk her er? Fordi den sier at Ukraina, generelt sett, ikke skal angripe inne i Russland. Hva betyr det egentlig, ‹generelt sett›?»

Han svarte: «Vi forteller dem ikke hvor de skal angripe. Vi forteller dem ikke, vet dere, hvor de ikke skal angripe. Vi forteller dem ikke hvordan de skal utføre deres operasjoner.»

Disse uttalelsene gir effektivt sett Ukraina en offentlig blankosjekk for at Ukraina kan angripe Russland, til tross for tidligere eksplisitte uttalelser fra amerikanske embetsfunksjonærer om at de motsetter seg slike handlinger.

President Joe Biden hevdet i fjor: «Vi verken oppmuntrer eller muligjør for Ukraina å angripe utenfor deres grenser», og han la til: «Vi kommer ikke til å sende Ukraina rakettsystemer som angriper inne i Russland.»

Disse handlingene for å eskalere den militære konflikten kommer samtidig som det er en åpen diskusjon om å bringe Ukraina inn i NATO, som ville bety at hele alliansen av 31 nasjoner, framfor alt USA, ville bli direkte stridende part i krigen med Russland.

NATOs utenriksministre møttes torsdag i Oslo for å diskutere deres allianses formalisering med Ukraina. NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg erklærte på pressekonferansen etter avslutningen av møtet: «Vårt fokus i dag var på hvordan vi kan bringe Ukraina nærmere NATO, der landet hører hjemme.»

Han fortsatte: «Alle de allierte er enige om at NATOs dør forblir åpen ... De allierte er enige om at Ukraina skal bli medlem av NATO.»

Stoltenberg foreså neste måneds kommende NATO-toppmøte, og sa: «Vi vil der treffe beslutninger for ytterligere å styrke vår avskrekking og vårt forsvar. Vi skal bli enige om et nytt løfte om forsvarsinvesteringer, som et minimum på 2 % av BNP på forsvaret.»

Wall Street Journal skrev i en kommentar til toppmøtet at «påtrykket for å besørge Ukraina eksplisitte sikkerhetsgarantier og en vei til alliansemedlemskap vokser.»

Frankrikes president Emmanuel Macron, som uttalte seg fra Slovakia, oppfordret onsdag til at Ukraina måtte besørges «håndgripelige og troverdige» sikkerhetsgarantier. Macron sa: «Om vi vil stå opp mot Russland... da må vi besørge Ukraina virkemidler til å forhindre enhver ny aggresjon og inkludere Ukraina i enhver ny sikkerhetsarkitektur.»

Den franske presidenten sa han favoriserte en «vei» til Ukrainas NATO-medlemskap.

Samtidig som krigen i Ukraina fortsetter å eskalere har USA igangsatt ei rekke militære manøvrer i Arktis. Reuters kommenterte manøvren «Northern Forest» i Finland, og skrev:

Generalmajor Gregory Anderson fra US Army’s 10th Mountain Division sa hans land sto beredt til å forsvare Finland, der han førte tilsyn med militærøvelsen bare to timers biltur fra den russiske grensa, ved et av Europas største artilleritreningsfelt, i Rovajarvi, Nord-Finland.

«Vi er her, vi er forpliktet. Den amerikanske hæren trener her med vår nyeste NATO-allierte for å bygge den evnen, for å hjelpe til med å forsvare Finland dersom noe skulle skje,» sa Anderson.

Manøvrene skal involvere mer enn 150 jagerfly og støttefly, deriblant det femte generasjons stealth-jagerflyet F-45 Lightning II.

New York Times rapporterte at Norge, Sverige, Finland og Danmark har bestemt seg for å slå sammen deres luftstyrker til ett, og skape en felles luftstyrke med flere krigsfly enn Storbritannia eller Frankrike.

Alle disse elementene peker på en massiv eskalering av konflikten. Denne virkeligheten er oppsummert i en artikkel publisert av Washington Post, med overskriften: «Biden viser økende appetitt for å krysse Putins røde linjer.»

Post erklærte: «President Bidens beslutning i forrige måned om å hjelpe Ukraina til å anskaffe F-16-jagerfly markerte nok en kryssing av ei russisk rød linje som Vladimir Putin har sagt ville transformere krigen og trekke Washington og Moskva inn i en direkte konflikt.»

Artikkelen fortsatte: «Til tross for den russiske lederens apokalyptiske advarsler har USA gradvis gått med på å utvide Ukrainas våpenarsenal med Javelin- og Stinger-missiler, HIMARS-rakettoppskytere, avanserte rakettforsvarssystemer, droner, helikoptre, M1 Abrams-stridsvogner og snart fjerde generasjons kampfly.»

Kombinasjonen av vedvarende angrep inne i Russland, akselererte tiltak for å akseptere Ukraina inn i NATOs alliansestruktur, og den massive oppbyggingen av militære styrker på Russlands grenser peker mot en ekstremt farlig opptrapping av krigen, med potensielt katastrofale konsekvenser for hele menneskeheten.