Besluttsomheten til medlemmene av fagforbundet Screen Actors Guild-American Federation of Television and Radio Artists (SAG-AFTRA) om å slåss for deres arbeidsplasser og bedre arbeidsvilkår, står overfor alvorlige farer.

Milliarder-dollar-selskapene i underholdningsbransjen og nettverkene, som er organisert i arbeidsgiverforbundet Alliance of Motion Picture and Television Producers (AMPTP), viderefører deres pådriver for å senke lønninger, kutte arbeidsplasser og øke profitter på bekostning av arbeiderne i underholdningsbransjen. Dette finner sted med de ulike fagforeningenes fulle kunnskap og medvirkning.

Etter å ha tvunget medlemmene av manusforfatternes fagforening, Writers Guild of America (WGA), ut i streik gjennom den provoserende avvisningen av fagforeningens beskjedne og utilstrekkelige krav, og etter å ha oppnådd en råtten avtale med regissørenes fagforening, Directors Guild of America (DGA), fokuserer arbeidsgiverne nå deres oppmerksomhet på samtaler med fagforbundet SAG-AFTRA.

Kontrakten mellom AMPTP og SAG-AFTRA, fagforbudet som med dets 160 000 medlemmer organiserer film- og fjernsynsskuespillere, journalister, radiopersonligheter, plateartister og andre medie-fagprofesjonelle, utløper 30. juni. Etablissementet setter nå alle kluter til, og på alle nivåer, der de gjør alt hva de kan for å sikre at titusenvis av skuespillere og andre bransjeprofesjonelle ikke slutter seg til manusforfatterne i deres streik. Ingenting skremmer alle de «store aktørene», ledelsen og fagforeningsrepresentantene i likt månn, så mye som utsiktene til nettopp det.

At en så storstilt arbeidsnedleggelse skarpt og kraftig ville øke arbeidernes maktposisjon og skape ei enorm krise for studioene og nettverkene, er nettopp hvorfor arbeidsgiverne og fagforeningsbyråkratene er så fiendtlig innstilte til denne muligheten, og nå jobber febrilskt for å utelukke den. Uten denne generelle forståelsen vil ikke arbeiderne være i stand til å orientere seg i den nåværende situasjonen.

Forhandlinger mellom AMPTP og SAG-AFTRA startet offisielt 7. juni. Dette fulgte opp en avstemming der SAG-AFTRA-medlemmer stemte med 98 prosent for å godkjenne en streik.

Kontraktsforhandlingene begynte med kunngjøringen at, som Variety formulerte det, «de to sidene allerede har blitt enige om én ting: De vil ikke snakke med media» om deres forhandlinger. I en fellesuttalelse forklarte AMPTP og SAG-AFTRA at de ville «opprettholde en medieblackout under samtalene».

Ingenting godt vil komme fra hemmelige diskusjoner. Fagforeningens påstand om at de ønsker å fri seg fra presset fra medias ryktebørs er en usannhet. De ønsker faktisk å «fri seg» fra deres egne medlemmers bekymringer og forlangender. Det første SAG-AFTRA-medlemmer må forlange, er at representanter valgt av grunnplanet er til stede under forhandlingene.

Det er ingen grunn til å ha den aller minste tillit til noen del av film- og fjernsynsindustriens fagforeningshierarki. Manusforfattere, regissører, skuespillere og andre er i deres nåværende knipe på grunn av år etter år med tilbaketrekninger, innrømmelser og svik. Den ene «historiske» kontrakten har etterfulgt den andre, og bransjens arbeidere har falt lenger etter for hver gang.

Den umiddelbare oppkjøringen til lanseringen av SAG-AFTRA-samtalene er illustrerende for den generelle situasjonen.

Den 31. mai signerte SAG-AFTRA, IATSE, Teamsters Local 399 og Department for Professional Employees (en AFL-CIO-koalisjon av 24 fagforeninger, som representerer 4 millioner fagprofesjonelle og teknikere), sammen med manusforfatternes fagforening WGA, det de kalte en «felles solidaritetserklæring» med regissørenes fagforening DGA. Felleserklæringen bønnfalt arbeidsgiverne «om umiddelbart å forhandle fram en rettferdig avtale som adresserer regissørenes Directors Guild of America’s (DGA) unike prioriteringer i god tro».

Som WSWS skrev: «Hva kan det i det hele tatt bety? I stedet for å legge planer for å mobilisere hele arbeidsstyrken mot disse rovdyraktige selskapene, appellerer fagforeningene til arbeidsgiverne om å hjelpe dem til å svekke, splitte og isolere deres egne medlemskap. Dette er et skandaløst tilfelle av sabotasje begått i all offentlighet.»

Analysen vår ble nesten umiddelbart bekreftet. Bare tre dager seinere kunngjorde DGA at de hadde kommet fram til en tentativ avtale med konglomeratene. Lønnsøkningene på 5, 4 og 3,5 prosent i året over den foreslåtte kontrakten vil resultere i ytterligere lønnsnedskjæringer for regissører, assisterende regissører og resten av DGA, gitt den nåværende inflasjonsraten, spesielt i byer som Los Angles og New York der husleier og priser skyter til værs.

Den «uforlignelige» reduksjonen i lengden på assisterende regissørers arbeidsdag, med én time, er en svindel. Mange av disse mennene og kvinnene jobber 70 til 90 timer i uka, og Hollywood har spesialisert seg på å finne måter rundt slike restriksjoner. Helt forutsigbart har DGAs nasjonalstyre enstemmig støttet den foreslåtte kontrakten, et forræderi rettet mot både de streikende manusforfatterne og hele SAG-AFTRA-medlemskapet.

I sine offentlige uttalelser innrømmer SAG-AFTRA-byråkratiet at «utdaterte kontraktsvilkår, kombinert med mediebransjens utvikling, inkludert kortere sesongbestillinger og lengre pauser mellom sesongene, gjør det stadig vanskeligere for våre medlemmer å oppnå og opprettholde en middelklasselivsstil der de jobber som utøvere.» De fortsetter: «I skarp kontrast til den avtagende kompensasjonen som betales våre medlemmer publiserer studioene enorme profitter med lyse framtidsutsikter, som demonstrert av selskapsdirektørenes overdådige kompensasjoner.»

Hva angår residuals [o. anm.: økonomisk kompensasjon i tilfeller av repriser, syndikering, DVD-utgivelser eller online-strømming av verk de har deltatt i produksjonen av], som «er en integrert del av enhver utøvers kompensasjon», mens nye forretningsmodeller «betyr at mer og mer SAG-AFTRA-innhold henter inn penger over hele verden, gjenspeiler ikke residual-utbetalinger fra den faktiske økonomiske verdien av denne utvidede eksponeringen.»

Offisielle SAG-AFTRA-funksjonærer hevder at teknologien «har utviklet seg i et raskt tempo. Kunstig intelligens (KI) har allerede vist seg å være en reell og umiddelbar trussel mot våre medlemmers arbeid, som kan etterligne medlemmenes stemmer, gjenkjenneligheter og opptredener.» Men alt dette har kommet på fagforbundsledelsens vakt. De er fullt ut ansvarlige for denne situasjonen. Hvorfor skulle noen stole på at de ville motsette seg flere, og enda langt verre angrep?

Det er et enormt press på SAG-AFTRA-lederskapet for å komme til enighet om vilkår like elendige som dem som ble akseptert av DGAs representanter.

Som respons på DGAs tentative overenskomst observerte Duncan Crabtree-Ireland, SAG-AFTRAs nasjonale administrerende direktør og hovedforhandler, forsiktig i et notat til fagforbundets medlemskap, at SAG-AFTRAs forhandlingsstrategi «aldri har basert seg på eller vært avhengig av resultatet eller statusen for andre fagforeningers forhandlinger, og vi tilslutter oss heller ikke filosofien om at avtalevilkårene inngått med andre fagforeninger binder oss. Vi fortsetter å stå i sterk solidaritet med WGA-medlemmene og med deres streik, og vi gratulerer DGA med deres forhandlinger og ser fram til å gjennomgå de detaljerte vilkårene i deres avtale så snart som mulig.»

Mens Crabtree-Ireland åpenbart bestrebet seg for å skille SAG-AFTRA fra DGAs stikk i ryggen på manusforfatterne, er det ingen grunn til å tro at han og de andre SAG-AFTRA-funksjonærene vil handle noe annerledes.

Tross alt, ifølge Variety indikerte Crabtree-Ireland i en annen uttalelse at han var «optimistisk for at AMPTP vil se at det ikke er i bransjens interesse å ende opp med en streik med to fagorganisasjoner ved slutten av måneden. ‹Jeg er forpliktet til å gjøre alt vi overhodet kan få gjort for å inngå en avtale,› sa han. ‹Vi trenger partnere på den andre siden av bordet for å hjelpe oss med det. Så vi får se.›» Dette heiser opp et hvitt flagg før slaget har begynt.

Det er så visst ikke i selskapenes «interesse» å ha manusforfattere, skuespillere og titusenvis andre i streik, eller i interessene til styringseliten og til Biden-administrasjonen, som står bak AMPTP.

I likhet med manusforfattere, skuespillere og andre utøvere i film, fjernsyn og radio, står de ikke bare overfor en kontinuerlig økonomisk nedskuring og forverringen av arbeidsvilkårene på alle områder av deres yrkesprofesjonelle liv, men også den intellektuelle og kunstneriske fattigdommen i mye av studioenes og nettverkenes produksjon. Kunstnerisk ærlighet og dybde er uforenlig med kapitalistenes pådriver for profitt, og deres akkumulering av ufattelig privat rikdom.

De økonomiske, politiske og kulturelle spørsmålene som ingen i underholdningsmedia eller fagforeningsstrukturene ønsker å diskutere er de som er kritisk nødvendige. Hva må gjøres for at manusforfattere, skuespillere og andre fagprofesjonelle personer skal kunne leve anstendig og bidra meningsfullt til befolkningens kulturelle nivå? Hvordan kan de gigantiske konglomeratene bringes inn under demokratisk kontroll av dem som faktisk skaper filmer, fjernsynsserier, radioprogrammer og musikk – som del av den sosialistiske omorganiseringen av det økonomiske liv?

I likhet med WGA- og DGA-medlemmene, står også SAG-AFTRA-medlemmene overfor den realiteten at pro-big business fagorganisasjonsapparatet er en medskyldig i angrepene på deres jobber og arbeidsvilkår. Vi oppfordrer arbeiderne til å bygge deres egne grunnplankomitéer på alle områder av bransjen og på alle arbeidsplasser, kontrollert demokratisk av arbeiderne selv, og forpliktet til arbeiderklassens behov, ikke gigantselskapenes profitter.