Den guatemalanske journalisten José Rubén Zamora Marroquín, internasjonalt kjent for å ha avslørt korrupsjon og menneskerettighetsbrudd, ble onsdag i forrige uke dømt til seks års fengsel og ei bot på $ 38 000, for angivelig å ha hvitvasket penger.
** image; caption: President Giammattei der han ønsker USAs visepresident Kamala Harris velkommen til Guatemala, 7. juni 2021 [Foto: @GuatemalaGob]
Tiltalen markerer kulmineringen av den høyreekstreme regjeringen til president Alejandro Giammatteis politisk motiverte kampanje mot Zamora og avisa han grunnla og ledet, elPeriódico, som i forrige måned ble tvunget til å stenge ned.
Denne heksejakta og amerikansk imperialismes medskyldige taushet representerer en klar advarsel. Fire tiår etter den brutale USA-støttede juntaen som drepte over 200 000 mennesker, gir den guatemalanske styringseliten avkall på dens demokratiske pretensjoner, og vender seg igjen til metodene diktatur og fascisme.
Zamora ble fengslet i juli 2022, bare fem dager etter at elPeriódico hadde publisert sine siste korrupsjonsbeskyldninger mot Giammattei. Politiet raidet hovedkontoret til det som var landets viktigste etterforskende avis, arresterte midlertidig ei rekke andre ansatte og frøys avisas bankkontoer.
Zamoras forsvar insisterte på at de $ 40 000 som angivelig skulle være hvitvaskede midler ble brukt til å betale lønninger og ble donert av en forretningsmann som ikke ønsket å være åpent forbundet med avisa, av frykt for represalier.
Journalisten ble utsatt for en juridisk skueprosess. Det ble ikke fremlagt noen konkrete bevis mot ham, og Zamora ble nektet retten til å legge fram hans egne bevis eller stevne egne vitner. Han måtte også bytte advokat åtte ganger, fire av disse ble selv tiltalt for deres deltagelse i rettssaken, og de andre hadde ulike vanskeligheter. Hans siste advokat ble bare gitt 12 timer før prosessen startet.
Advokatene hans ble også truet av fascistorganisasjonen Foundation against Terrorism, som ble opprettet i 2013 for å forsvare militære embetsrepresentanter som var anklaget for menneskerettighetsbrudd. Ironisk var at en av gruppas første handlinger var å publisere annonser i elPeriódico som protesterte mot domfellelsen av militærdiktatoren José Efráin Ríos Montt (1982 og 1983) for å ha utført genocid mot mayaene. Organisasjonen har nå anlagt dusinvis av søksmål mot dem som etterforsker korrupsjonssaker.
Zamora erklærte sist onsdag: «Vi lever i et diktatur. Et tilslørt, tyrannisk flerpartidiktatur.» Han forklarte også til journalister: «Jeg har en sønn det utstedt arrestordre på, som er i eksil, og heldigvis forlot min kone landet i går kveld, for jeg frykter de vil fange henne.»
Hans sønn beskrev til BBC den lange historien med represalier Zamora har vært utsatt for på grunn av hans journalistiske arbeid, blant annet et drapsforsøk med granater i 1996, et raid av væpnede gangstere som i 2003 i timevis holdt familien som gisler mens de hånte Zamora, en kidnapping i 2008, en pryling i 2013, og mange drapstrusler.
For å understreke rettssakens hevngjerrige karakter forlangte påtalemyndigheten en straffeutmåling på 40 års fengsling for utpressing og forsøk på påvirkning, som retten imidlertid avviste.
Flere prominente journalister har under Giammatteis presidentskap møtt lignende oppdiktede anklager for hvitvasking av penger og «kriminell forening», så vel som raid og trakassering fra politiet og militæret, og minst et halvt dusin har blitt tvunget til å forlate landet.
Disse angrepene mot pressen er del av et breiere tilslag mot journalister, dommere og aktorer med ansvar for å etterforske politikeres og ledende forretningsfolks enorme nettverk av korrupsjon. Disse sakene ble lansert, i det minste i utgangspunktet, under regi av Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala, Comisión Internacional contra la Impunidad en Guatemala (CICIG), etablert i 2013 under en overenskomst mellom FN og Guetemalas regjering.
Minst to dusin dommere og aktorer har blitt tvunget til å forlate landet – den mest prominente av dem Miguel Ángel Gálvez, sendte Ríos Montt til retten for genocid, dømte tidligere president Otto Pérez Molina for korrupsjon, og behandlet en sak mot militære embetsrepresentanter for tortur og massakrering av 175 venstreorienterte fagprofesjonelle og studenter. Gálvez har understreket at trusler mot ham kommer fra det militære lederskapet, og at det nå igjen, som på 1980-tallet, tar over alle regjeringens departementer.
CICIG, flere embetsfunksjonærer og nyhetspublikasjoner ble sponset av den amerikanske regjeringen, som anvendte utvalgte korrupsjonssaker som ett av sine våpen for å holde det lokale borgerskapet og staten innordnet med amerikanske interesser. Rettssaken mot Otto Pérez Molina utløste masseprotester, som til slutt ble kanalisert inn bak støtte til CICIG.
Siden Jimmy Morales, skuespilleren som ble president, i 2019 oppløste CICIG for å stoppe etterforskningen mot seg, ble imidlertid bordene snudd, og aktoratet ble de forfulgte. Trekket ble støttet av Trump-administrasjonen, etter at den amerikanske Kongressen praktisk talt hadde stoppet finansieringen av «antikorrupsjons»-kampanjen.
Som amerikansk imperialisme har gjort utallige ganger har Biden-administrasjonen nå effektivt sett støttet undertrykkingen av kreftene den tidligere finansierte. Det hvite hus har begrenset sin respons på Giammatteis tilslag til å plassere statsadvokat María Consuelo Porras, Ricardo Méndez Ruiz, lederen av Foundation against Terrorism, og flere andre offisielle embetsrepresentanter på ei liste over «Korrupte og udemokratiske aktører».
Den amerikanske regjeringen har fortsatt å levere millioner i militærhjelp til Guatemala og samarbeide tett med de guatemalanske sikkerhetsstyrkene.
Den nå eksilerte dommeren Gálvez forklarte i et nylig intervju med El Faro at møter med amerikanske embetsrepresentanter i Washington førte til at han konkluderte med at «USA ikke vil våge å gå til tøffere aksjon [mot Giammattei]». Han la til: «USA har snart ingen allierte igjen i Mellom-Amerika og ønsker ikke å miste Guatemala ... det er dette anliggendet med Kina og Russland. Scenen er kompleks, og de frykter at dersom de tar en fastere beslutning, da ville Guatemala støtte seg på noen andre.»
De regionale borgerskapene har forsøkt å anvende deres nåværende eller potensielle tilknytninger til Kina, så vel som Washingtons forlangender om at de skal arrestere migranter som reiser nordover, for å forhandle seg fram til en større andel av profittene fra utbyttingen av lokale arbeidere og naturressursene. Men enhver tvist med imperialismen hviler på de svake styringselitenes evne til å undertrykke klassekampen under den gjennomgående ulikheten og fattigdommen.
Det har siden 2018 vært gjentatte bølger av masseprotester og generalstreiker på tvers av hele Latin-Amerika og internasjonalt, som representerer den største trusselen mot både amerikansk imperialisme og dens lokale klienteliter. Giammattei responderte i november 2020 med politistat-undertrykking på store protester mot sosiale innstramminger, som ble utløst av mangelen på antiCovid-beskyttelse og den likegyldige responsen til de som mistet deres levebrød på grunn av pandemien, tørken og tropiske stormer og orkaner, som har økt i intensitet og hyppighet som følge av klimaendringer.
Giammattei sa seg den gang enig i Trump- og Biden-administrasjonenes forlangender om å utplassere tusenvis av tropper langs landets grenser for å arrestere og returnere migranter. Som gjenytelse har Biden-administrasjonen gjentatte ganger omfavnet Giammattei-administrasjonen.
Det kommende presidentvalget, som skal finne sted neste søndag, har nå sett fire kandidater diskvalifiseres, inkludert den høyreorienterte TikTok-eren Carlos Pineda, som ledet i meningsmålingene. Toppkandidatene har alle basert deres valgkamper på løfter om jernhånd-taktikker for å adressere landets organiserte gjenger, inkludert å styrke landets sikkerhetsstyrker og bygge megafengsler, og i vesentlig grad etterligne El Salvadors autoritære president Nayib Bukele.
Mest påfallende er at Zury Ríos er toppkandidaten for de tradisjonelle høyrepartiene, som er datter av fascistmilitærdiktatoren Efraín Ríos Montt. Hun har argumentert for at «militæret hadde all rett til å utføre de nødvendige tiltakene» under hennes fars lederskap, og bare «ivaretok statens beskyttelse». Også hun har uttrykt beundring for Bukele, som for hans del har fengslet mer enn 1 prosent av El Salvadors befolkning, og etablert politi-stat-styre over landet.
Amerikansk imperialisme har, spesielt siden Sovjetunionens oppløsing, vært avhengig av militærmakt og har ført endeløse kriger og styrking av dens historiske bånd til de lokale militærkastene, for å motvirke den akselererende erosjonen av sin økonomiske posisjon vis-a-vis Kina.
Dersom Washington har bestemt seg for å gi grønt lys til den guatemalanske styringselitens angrep på journalister, dommere og aktorer, er det fordi Washington støtter en vending til diktatur, og plasserer militære embetsrepresentanter skolert, trent og bevæpnet av USA i kontroll over regjeringen, som de gjentatte ganger gjennom det siste århundret har gjort i Guatemala, og over hele Latin-Amerika, i sin jakt på regionalt hegemoni.