Etter at titusenvis av arbeidere og ungdommer i helga protesterte i Nigers hovedstad, Niamey, mot franske troppers tilstedeværelse har tusener nå slått leir der de omringer NATO-militærbasen i Niamey. Basen innkvarterer rundt 1 500 franske tropper, i tillegg til tropper fra det amerikanske og og det italienske militæret, hvorfra det opereres jagerfly, drapsdroner og angrepshelikoptre. Demonstrantene forlanger at de franske troppene umiddelbart forlater, som under Frankrikes krig i nabolandet Mali fra 2013 til 2022 intervenerte militært på tvers av Frankrikes tidligere kolonirike i Sahel-regionen.
Ibrahim Mohamed, en demonstrant utenfor Niamey-basen, fortalte nyhetskanalen France Info at han ikke kunne finne noen uskyldig forklaring på den bølga av massedrap som fant sted i landsbyer på tvers av Sahel-regionen under Frankrikes krig i Mali. «Med alle de redskapene Frankrike i dag har, med overvåkingsdroner og tunge våpen ... jeg forstår ikke hvordan enkeltpersoner på motorsykler bare kunne komme og drepe vårt folk, natt og dag,» sa han.
Maïkoul Zodi, Niger-koordinator for aktivistnettverket «La oss bla om» [‹Tournons La Page›], som tirsdag henvendte seg til demonstrantene som har omringet Niamey-basen, erklærte: «[Vi] har omringet denne basen, og her slår vi leir til de siste franske soldatene har forlatt vårt territorium, før drar vi ikke hjem.»
Paris forfølger imidlertid en blatant nykolonialistisk politikk. President Emmanuel Macron og det franske militære lederskapet nekter fortsatt å trekke tilbake deres troppene, eller for den del erstatte M. Sylvain Itté, Frankrikes upopulære ambassadør til Niger. Anonyme franske offiserer utsteder i pressen trusler om å slå hardt ned på protestene i Niamey, og lover at enhver tilbaketrekning de gjennomfører vil ta sikte på å styrke fransk kampeffektivitet på tvers av hele Sahel-regionen.
France Info refererte til «hærens generalstab» som advarer at «franske styrker er beredt til å gjengjelde enhver trussel mot [Frankrikes] militære og diplomatiske posisjoner i Niger.»
Franske embetsrepresentanter bekreftet tirsdag at de har åpnet samtaler med Nigers militærregime om en delvis tilbaketrekking av franske tropper fra Niamey. Men disse samtalenes formål er imidlertid å besørge franske tropper anledningen til å omdisponere, ut av de mest omstridte områdene av Niger, for at de kan videreføre kampoppdrag andre steder i regionen.
Avisa Le Figaro skrev: «Det er nytteløst å etterlate mer enn tusen soldater inaktive i dette området. Ifølge forsvarsdepartementet har det begynt ‹funksjonelle› diskusjoner, for å organisere tilbaketrekningen av visse militære elementer. Dette er ‹forberedende› diskusjoner, som er tekniske og ikke politiske, blir det sagt. Soldatene kan bli omplassert til andre lokaliseringer, antallet er enda ikke bestemt. Generalstaben ønsker å opprettholde sin operasjonelle troverdighet på bakken [i Niger]. Trekket kan, selvsagt, reverseres.»
I mellomtiden ignorerer de franske embetsrepresentantene et tilbud fra Kina, etter Frankrike Nigers nest største handelspartner, om å mekle mellom Paris og den nigerske juntaen. Jiang Feng, Kinas ambassadør til Niger, framsatte dette tilbudet etter å ha møtt Ali Mahaman Lamine Zeine, statsministeren utnevnt av den nigerske militærjuntaen.
Jiang sa: «Den kinesiske regjeringen har til hensikt å spille en positiv rolle, som en mekler, i full respekt for regionens land, for å finne en politisk løsning på denne nigerske krisa. ... Kina følger alltid prinsippet om ikke-innblanding i andre lands indre anliggender,» la ambassadøren til, og sa han håper afrikanske land vil kunne «løse deres problemer, på en afrikansk måte».
Det kinesiske regimets forsøk på å megle en overenskomst med Paris reflekterer bekymringer innen regjeringskretser i Beijing over Macrons aggressive politikk i Niger. Siden kuppet i landet 26. juli, som avsatte den franskstøttede presidenten Mohamed Bazoum, har Macron presset aggressivt på for å pålegge Niger sanksjoner, og for forberedelser for en invasjon av landet av medlemmer i Det økonomiske forbundet av vestafrikanske stater, Economic Community of West African States (ECOWAS), for å gjeninnsette Bazoum ved makten. Sanksjonene og trusselen om å omvelte juntaen i Niamey skjærer på tvers av Kinas betydelige økonomiske interesser i landet.
Beijing bygger for tiden store infrastrukturprosjekter i Niger, som etter flere tiår med fransk dominans siden den formelle uavhengigheten fra kolonimakten i 1960 har blitt etterlatt som et av verdens fattigste land. Kineserne bygger en 2 000 kilometer lang oljerørledning for å transportere nigersk olje til havner i Benin, og ved Kandadji bygges det et vannkraftverk for € 1 milliard på Niger-elva, for å redusere Nigers avhengighet av Nigeria, og de gjentatte stømutkoblingene. Det er uklart om Frankrikes og ECOWAS’ sanksjoner kan få blokkert for Beijings prosjekter, eller om nigersk oljesalg på verdensmarkedene vil tillate Niamey å omgå ECOWAS-sanksjonene.
Det er imidlertid allerede åpenbart at Paris står overfor den dypeste utfordringen for sitt hegemoni over det tidligere franske koloniriket siden den blodige uavhengighetskrigen i Algerie fra 1954 til 1962. Kuppet i Niger kom etter ei rekke kupp i nabolandene Mali og Burkina Faso, som begge steder brakte militærregimer til makten som forlangte at de franske troppene der måtte forlate deres land. Dette har reflektert arbeideres og ungdommers voksende forargelse over blodsutgytelsen i Mali og på tvers av Sahel-regionen under Frankrikes krig i Mali fra 2013 til 2022.
Den franske imperialismens krise er desto mer alvorlig på grunn av den eksplosive motstanden i arbeiderklassen i Frankrike, mot Macrons innstrammingsdiktater på hjemmebane. Han banket i vår gjennom pensjonskutt konfrontert med en overveldende folkelig opposisjon og massestreiker fra millioner av arbeidere, han tråkket folkets vilje under føttene og sendte ut opprørspoliti for brutalt å angripe streikende og demonstranter. Etter å ha kuttet pensjonene banket Macron deretter gjennom en økning på € 100 milliarder for Frankrikes militærbudsjett, midt under NATO-krigen mot Russland i Ukraina.
De objektive betingelsene vokser fram for en forent, internasjonal revolusjonær kamp mot imperialisme, ført av arbeidere i Frankrike og i Frankrikes tidligere afrikanske kolonier.
Det avgjørende spørsmålet for å kunne bygge av en slik bevegelse er imidlertid et definitivt politisk brudd med de nasjonalistiske fagforeningsbyråkratiene og deres pseudo-venstre-allierte eller tilknyttede nasjonalistiske partier. Det som må bygges er en bevegelse basert på en internasjonal kamp mot imperialistkrig og for sosialisme. Disse kreftene i Frankrike blokkerte under pensjonskampen i vår for breiere streikeaksjoner for å få ned Macron. I Niger og på tvers av Sahel-regionen jobber de nå for å støtte militærjuntaenes forhandlinger med imperialismen, samtidig som de feilaktig bestreber seg for å framstille disse juntaene som en slags «venstreorienterte» regjeringer, som slåss mot imperialismen.
Juntaen i Niger søker i virkeligheten desperat etter å få opprettholdt relasjonene med Macron, samtidig som den prøver å avvæpne den eksplosive opposisjonen mot imperialismen blant arbeidere og ungdommen. Mens samtalene mellom Nigers og Frankrikes militærapparater pågikk om en delvis fransk evakuering, gjorde faktisk Nigers junta sin posisjon umiskjennelig klar, på en pressekonferanse holdt av statsminister Zeine.
Zeine oppfordret til samarbeid med fransk imperialisme, samtidig som han bemerket at Frankrikes militære tilstedeværelse i Niger er «i en posisjon av illegalitet» da den motarbeides av landets befolkning og ikke er autorisert av regjeringen. Han pekte på juntaens «utvekslinger» med den franske hæren, og sa: «Det vi ønsker er, om mulig, å opprettholde et samarbeid med landet som vi har så mange ting til felles med.»
Menneskerettighetsorganisasjonene og aktivistgruppene i nettverket «Tournons La Page», som nå intervenerer i protestene i Niger, er på samme måte, til tross for deres opprop om motstand mot Frankrike, også nært tilknyttet imperialistinteressene. Aktivistnettverkets nettsted viser som deres sponsorer den franske statens utviklingsdirektorat, Agence française de développement (AFD), den statsfinansierte tyske stiftelsen Rosa-Luxemburg-Stiftung (RLS), som er tett tilknyttet partiet Die Linke, og sist men ikke minst, US National Democratic Institute (NDI). NDI er ei grein av National Endowment for Democracy (NED), som gjennom mange år har vært en kanal for CIA-finansmidler.
Kampen mot imperialisme og krig kan bare føres fram gjennom en bevisst vending for å forene arbeiderkampene internasjonalt på tvers av hele Afrika, Europa og utover, til en bevegelse mot imperialisme og kapitalistelitenes dominans over det sosiale og økonomiske liv. Det betyr å motsette seg både imperialismen og dens forskjellige småborgerlige agenturer i de tidligere kolonilandene, og bygge en internasjonal bevegelse av arbeiderklassen mot imperialistkrig og for sosialisme.